Jesus og Maria Magdalena
pixabay
Nestleder i Fagforbundet
Motstanden mot kvinnelig prest på mitt hjemsted i Nordreisa kan ikke forstås som noe annet enn at Nils Einar Samuelsen, predikant i den Luthersk Læstadianske menigheten i Nord-Troms, ikke er noen tilhenger av likestilling i kirkelige stillinger.
De som forsøker å dekke seg bak Bibelen for å forfekte et foreldet kvinnesyn, underkjenner ikke bare kvinners kvalifikasjoner, men også kirkens holdning til kvinners deltakelse. I luthersk sammenheng har en jo for lenge siden oppdaga at Bibelen løfter både kvinners egenverdi og gir dem rett til å tjene Gud både som ledere og forkynnere.
Og i andre trossamfunn som Metodistkirka og Frelsesarmeen har kvinners rett til å lede og forkynne vært opplagt lenge før vi innførte stemmerett for kvinner i Norge.
Den første som fikk vitne om Jesu oppstandelse var nettopp ei kvinne – Maria Magdalena. Debora var leder over Israel og profetinne, allerede i Det gamle testamente.
Jeg skal ikke tillegge andre dårlige holdninger, men det gjør det dessverre ikke bedre at Samuelsen i mangel på gode argumenter truer med manglende oppmøte til gudstjenester.
Likestilling er en del av arbeidet i kirka, og en naturlig del av helheten som skal prege hele den kirkelige virksomheten, både planprosesser og praktisk gjennomføring, jf. strategiplan for likestilling i Den norske kirke.
Kirken skal arbeide aktivt for å fremme likestilling og motvirke diskriminering og trakassering. Det kommer til uttrykk blant annet gjennom strategiplanens hovedmål om et likeverdig og likestilt fellesskap av kvinner og menn, jenter og gutter.
Det lutherske verdensforbund (LVF) vedtok i 2013 dokumentet Gender Justice Policy, med ti prinsipper for kjønnsrettferdighet. Om «Gender Justice» sier dokumentet:
Som skapt i Guds bilde er både kvinner og menn i fellesskap forvaltere av skaperverket. Kjønnsrettferdighet innebærer derfor at både kvinners og menns verdighet må sikres. Kjønnsrettferdighet kommer til uttrykk ved likestilling og jevnbyrdig maktfordeling mellom kvinner og menn, og når det blir gjort slutt på kulturelle, institusjonelle og mellommenneskelige systemer som opprettholder diskriminering, undertrykkelse og skjevfordeling.
Det er snart 60 år siden Ingrid Bjerkås (1961) som første kvinne ble ordinert til prest i Den norske kirke. I 2018 var det 25 år siden vi fikk Norge og Nordens første kvinnelige biskop – Rose Marie Köhn (1993).
Rose var medlem i Norsk Kommuneforbund, som siden ble en del av Fagforbundet. Det er vi stolte av, og vi er også stolte av å ha en aktiv forening for teologer – både kvinnelige og mannlige – i tillegg til en likestillingspolitikk som setter kjønn på dagsordenen.
Det har vært et langt lerret å bleke, og vi er ikke i mål. Og når sant skal sies har jo Den norske kirke vært svært sent ute i sitt arbeid med likestilling.
I dag er halvparten av Den norske kirkes bispekollegium kvinner, og vi har kvinnelige ledere i mange kirkelige stillinger. Som preses i Den norske kirke Helga Haugland Byfuglien, og leder av samisk kirkeråd Sara Ellen Anna Eira, Kristin Gunleiksrud Raaum i kirkerådet og Kristine Sandmæl i Mellomkirkelig råd. Sistnevnte er også prost i Lofoten.
Da kvinner fikk adgang til geistlige embeter i 1938, kunne menighetene reservere seg på prinsipielt grunnlag. Den reservasjonsretten ble fjernet i 1956.
Så det er kanskje på tide å ta inn over seg at kvinner er ansett som likeverdige, også i kirkelig sammenheng.
Det at Julie Schjøth er kvinne, kan ikke være avgjørende for om hun skal ansettes som prest i Nordreisa – i den samme kirken hvor hun ble ordinert som prest sist høst.
Jeg er selv kristen – jeg tilhører Den norske kirke, og jeg er glad i kirka vår. Og det sårer meg at slike holdninger til kvinner fortsatt finnes noen steder. Og det er særlig trist at det skjer på hjemplassen min.
Vi skal fortsette å kjempe for at alle skal kunne realisere sitt kall og sin tjeneste uavhengig av kjønn!
Jeg ønsker lykke til med ansettelsesprosessen, og jeg oppfordrer alle til å ansette den som er best kvalifisert og kan gjøre den beste jobben som prest!
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
Håvard Sæbø
Jesus og Maria Magdalena
pixabay
Håvard Sæbø