Velferdsmiks er bare en ny formulering. Same shit, new wrapping
Liberale politikere og dumdristige administratorer kan stå i fare for å bite på agnet om at en miks mellom private og offentlige tjenester er en god idé, skriver regionleder i Fagforbundet i denne kronikken.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Merk deg ordet velferdsmiks. Dette ble i vinter introdusert som eneste farbar vei for å håndtere nasjonens pleie, omsorg og velferdsforpliktelser i fremtiden. Måten det skal håndteres på er at offentlige og private tjenester skal mikses. Det vil si at stat og kommune bør legge til rette for at tre typer aktører bidrar på omsorgsområdet, nemlig det offentlige, ideelle og kommersielle eller det «private».
Velferdsprofitørene får som en viss keiser «nye klær», men formålet er det samme. Velferdsmiks er kun en ny formulering. Same shit, new wrapping.
Kan bite på agnet
Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og NHO service og Handel har sammen laget en rapport for å selge inn sitt nye budskap til offentlige etater. Dette er ingen ny metode, men budskapet kan nok virke forlokkende på noen. Liberale politikere og dumdristige administratorer kan stå i fare for å bite på agnet.
Dagens regjering inviterer her liberalister fra politikken og selskaper med profitt som drivkraft, til å understøtte eget ønske om privatisering.
Det brukes mye fagre ord om innovasjon, utvikling og valgfrihet i rapporten som kom ut i mars. Dette er ord som de mener selger godt kan vi anta.
Det brukes mye fagre ord om innovasjon, utvikling og valgfrihet i rapporten som kom ut i mars
Formidabel prisøkning
Jeg velger å se på rapporten som en oppfølging av Hjelmengutvalgets arbeid, altså regjeringens eget arbeid. Utvalgets oppdrag fra regjeringen var å se på Norges forpliktelser overfor EØS vedrørende konkurransevilkår mellom private aktører og offentlig forvaltning.
Det er ingen grunn til å tvile på utvalgets vilje til å imøtekomme bestilleren. Utvalgets flertall foreslo blant mye annet at det offentlige skal betale skatt og at det skal settes krav om å gå med overskudd. Det skal altså settes større krav til det offentlige enn til private bedrifter. Dette vil kunne bety en formidabel prisøkning på mange tjenester.
SFO kan for eksempel bli dyrt for mange familier. SFO-priser på 9000 kroner i måneden vil kunne føre til at flere barn mister et viktig tilbud. Blir svømmehallen trippel så dyr, vil også det ha negativ innvirkning på mange barn.
I 2016 tilhørte 10,3 prosent av alle barn i Norge en husholdning med vedvarende lavinntekt. Det er anslått at 140 000 barn vil komme til å vokse opp i fattigdom i 2030 hvis andelen barn som vokser opp lavinntektsfamilier, øker i samme tempo som det har gjort. Det kan bety at mange barn må avstå fra enda flere aktiviteter i framtiden.
KS er bekymret
Kommunenes Sentralforbund (KS) er bekymret og det med god grunn. Regjeringen ønsker og pålegge offentlig forvaltning kostnader og brukerbetaling som de ikke pålegger kommersielle aktører.
I det nye begrepet velferdsmiks drar de også med seg de store lovpålagte tjenestene, som oppvekst og omsorg.
Skal tjene innbyggerne
Grunnleggende velferdsoppgaver, knesatt i lov av det offentlige Norge, skal drives og kontrolleres av det offentlige selv. Private selskaper er velkommen til å selge sine varer og tjenester til folket, men ikke ved å tjene seg rike på våre skattepenger.
Velferd skal tjene innbyggere, ikke berike profitører.
