9:30 Barne- og ungdomsarbeider
– Jeg passer på det kjæreste folk har
TÅRENE TØRKER: Når Monica tar fram billedboka glemmer Ulrik et øyeblikk at mamma og pappa har gått.
Werner Juvik
En halvmeter lang hovedperson siger sakte ned på bleiemyk rumpe. Store blå øyne sjekker at mamma og pappa er der.
UTFORSKER VERDEN: Ulrik trenger ikke lenger barne- og ungdomsarbeider Monica Nautnes' armkrok.
Werner Juvik
titti.brun@fagbladet.no
Lavmælte voksne stemmer og småttingenes bablende koselyder bryter av og til stillheten i det lyse rommet i Dale barnehage. Fire storøyde ettåringer undersøker grundig den nye hverdagen.
– «Bwaah», sier Ulrik, mens bløte fingertupper beveger seg over den røde bilen.
– Ja. Bil, bekrefter barne- og ungdomsarbeider Monica Nautnes de ordløse lydene. Språkopplæringen er i gang. Hun sitter på gulvet og møter Ulriks blikk når han kikker opp.
https://www.youtube.com/watch?v=fTq_lhrs3yQ
Monica Nautnes (43)
Barne- og ungdomsarbeider i Dale barnehage
Ulrik er ikke alene om å starte sitt barnehageliv. Disse sensommerdagene er innkjøringsdager for over 43.000 ettåringene over hele landet. Til sammen går 283.000 barn i barnehage. Det er ni av ti barn i Norge.
Mamma Martine Langaas og pappa Jan Simonsen ligger rolig tilbakelent på den grå tjukkasen. Ulrik er førstefødte, men de er nesten proffe barnehagebarn-foreldre allerede. I går forlot de Ulrik en liten stund. Han skreik i det de gikk.
– Men vi sto utenfor og hørte at han stoppa med en gang, forteller mamma, som er godt forberedt på avskjedens stund.
Ulrik har heist seg opp, og hodet dukker opp over bordkanten, som en ekte turist suger øynene inn den nye utsikten. Hvert sekund - hele dagen fanger Ulriks øyne noe nytt som lagres i hjernen.
– Ha det bra, Ulrik, sier mamma. Ulrik snur seg sakte.
– Ha det bra, sier også pappa.
Da blir det for mye. Ulrik stabber mot døra for å få et siste glimt. Han får en siste kontakt med pappas hånd før døren lukker seg. Så kommer vrælet.
Monica er allerede på beina og fanger ham opp. Med en billedbok i den blå sofaen faller han raskt til ro.
– Foreldrene skal si fra når de går, og heller ikke love at de straks er tilbake. De må være ærlige med barna, forklarer Monica, mens både de voksne og barna pusler rolig videre.
– Hvis vi er stressa, påvirker det dem med en gang.
Brått rynker Ulriks lyse øyenbryn seg sammen. Den lille kroppen svaier og han klynker litt. Sakte balanserer de små føttene seg forbi røde lekebiler og blå klosser. Bort til den grå tjukkasen. Han tipper over den myke madrassen med et hulk, for mamma og pappa er ikke der lenger.
Igjen er Monica der og trøster. Løfter opp Ulrik, bort til kassettspilleren. Ulrik trykker. Ut triller «Hjulene på bussen». Ulrik er avledet.