TRYGT: - Selv om de fleste mennene som bor her er selvgående, tror jeg de ser på det som en trygghet at det er noen her til alle tider, sier Rita Løvdal (44), nattevakt på Breilistikten-boliger. Hun har nettopp vært inne hos en av beboerne og hjulpet han med tannpussen.
Bjørn A. Grimstad
hanna.skotheim@fagbladet.no
Inn fra nattmørket kommer en solbrun dame med romslig genser og sokker i sandalene. Rundt halsen henger et nøkkelknippe i et lilla bånd. Rita Løvdal har nettopp vært ute på sin faste runde for å sjekke at alle dørene inn til beboerne er låst. Det er ikke ofte hun ser de som bor her på Breilisikten boliger, foruten de gangene hun hjelper med tannpussen eller noen har mareritt. Resten av tiden er det bare Rita og natta.
https://www.youtube.com/watch?v=mMLNP0Z-T3I
Rita Løvdal (44)
Helsefagarbeider, nattevakt i bolig
44-åringen har ikke alltid jobbet alene. I flere år arbeidet hun med demente i hjemmesykepleien. Hun trivdes godt der, men to ryggoperasjoner overtalte henne til å bytte til en mindre fysisk jobb. Dessuten passet det godt med nattarbeid. Gangavstand til jobben var også et pluss. Nå rekker hun hjem til barna skal på skolen, og så får hun vært med dem på ettermiddagsaktiviteter før hun skal ut i nattemørket igjen.
På skjermen snegler en episode med «Side om side» seg forbi. Husvasken er allerede gjort, klesvasken tatt, og beboerne har foreløpig fått den hjelpen de har bedt om. Likevel er klokka bare to.
– Det kan bli stusselig å være alene hele tiden, men så har jeg også valgt dette helt selv. Så lenge de trenger våken nattevakt, kan jeg bli gammel her.