«Da jeg kom på Nav, tenkte jeg: Vi er søren meg heldige i Norge»

SIMEN AKER GRIMSRUD (Tekst) TRI NGUYEN DINH (Foto)

simen.grimsrud@fagbladet.no

Frode Ulltang sitter i en sofa med den yngste dattera på fanget. Toåringen er allerede levert i barnehagen. Frode kiler Leah på nesen, og får et beskjedent smil i retur.

Han trenger ikke å pakke baggen. Han slipper å fortelle døtrene at det er flere uker til pappa kommer hjem igjen. Det blir ingen helikoptertur. Ingen kjeledress og hjelm. Han slipper å sitte med dårlig samvittighet i Nordsjøen når en av døtrene har bursdag.

– Fordelen med at jeg mistet jobben er at jeg får vært mye sammen med henne, sier Frode og ser smilende på dattera.

– Men det er ikke noe gøy å synge vuggesanger samtidig som du lurer på om du kan brødfø ungene dine framover.

SMÅBARNSPAPPA: Et lyspunkt med å være arbeidsledig, er at Frode Ulltang har fått mer tid sammen med sin yngste datter Leah.

Tri Nguyen Dinh

• Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

• Kommentar: Derfor er vi opptatt av ulikhet

50.000 jobber er borte

Familien på fire rekker knapt å flytte inn i huset i det nye boligfeltet i Randaberg, før den tunge beskjeden kommer før sommeren 2016. Etter 16 år i oljebransjen er det slutt. Bare noen få, de med lengst ansiennitet, får bli. Det kommer ikke som et sjokk. Frode vet at arbeidsgiveren har tapt den ene kontrakten etter den andre. Likevel er det tungt og rart å få beskjeden om at han ikke lenger har jobb svart på hvitt.

Han er ikke alene. Siden starten av 2014 har rundt 50.000 oljerelaterte jobber forsvunnet i Norge, ifølge Nav. I Rogaland har majoriteten av dem som har mistet jobben kommet fra jobber i olja, og halvparten av dem har blitt langtidsledige.

Frode peker ut av vinduet på de firkantede husene som ligger på rekke og rad. Boligfeltet ble ferdigstilt i fjor.

– I annethvert hus bortover her bor det folk som er arbeidsledige. Uansett hvem du snakker med, så kjenner de noen som har mistet jobben, sier Ulltang.

Det har ført til at det er mindre tabu å være uten jobb.

– Folk kommer bort til deg og sier at de vet hvordan det er å være arbeidsledig. Det er fint. Samtidig er det jo enda flere folk å konkurrere med om å finne en jobb.

Søker jobber fra sofakroken

Frode legger seg ikke på sofaen når oppsigelsestiden går ut. Han er fast bestemt på å få seg en jobb. Han tenker på døtrene, på familien. Dagene går med til å leite etter jobber på Finn og Nav, skrive søknader og gå tur med babyen. Han føler han starter på null. Utdanningen han har tatt i Nordsjøen, et fagbrev i boreteknologi, føler han ikke er mye verdt nå.

Frode fikk jobb rett etter militæret, og klatret i gradene i oljebransjen. Det er dette han kan.

PÅ JOBB: – Jeg er en type som blir glad av å jobbe, jeg er nødt til å ha jobb.

Tri Nguyen Dinh

Han søker på stillinger som miljøarbeider og i kassa på Rema, men får ikke napp. Før jul forsvinner motivasjonen. Når han sender inn søknader, venter han egentlig bare på det neste avslaget.

Naboen ble redningen

På nyåret gyver han løs igjen. Blir kalt inn til et intervju. Han prøver å holde motet oppe, men en mørk sky henger over ham. Skal han virkelig ikke klare å få en jobb? Hva skjer når dagpengene tar slutt? Må han selge huset? Spørsmålene surrer i hodet.

– Alt blir dobbelt så ille når du har en familie å brødfø. Da er det bare å komme deg ut og få deg en jobb, sier Frode.

En dag i mars kommer naboen bort til gjerdet og forteller at han har lest om et landsomfattende prosjekt som heter «Menn i helse». Prosjektet tilbyr arbeidsledige menn en rask vei til fagbrev som helsefagarbeider, samtidig som de får dagpenger fra Nav.

Kona mener at Frode har omsorgsevnene som skal til for å jobbe i helsesektoren. Det sammen sier moren. Det er ikke noe å tenke på. Frode blir gira. Han tror det blir fint å jobbe med mennesker.

Brukte penger på fotball, reiser og restaurantbesøk

Nå er det slutten av mars, og Frode går rastløs rundt i stua. Han ser på klokka med jevne mellomrom. Det er bare et par dager siden han fikk beskjed om at han er en av 30 som har fått plass på «Menn i helse» i Rogaland. Interessen var voldsom. Det var over 100 stykker på intervju. I dag skal han på kick off i Stavanger.

– Jeg er veldig spent, og jeg har en god følelse. Jeg har vært arbeidsledig en stund, og endelig skjer det noe. Jeg ser på dette som en kjempemulighet.

I første etasje sover kona ut etter nattevakt i boligen hvor hun jobber.

– Jeg vet ikke helt hva jeg går til, men jeg er forberedt på at det ikke blir lett. Kona mi sier at det er tungt å være helsefagarbeider, men også veldig fint, sier Frode.

For familien var det også en lettelse da han var ferdig offshore. Kona ble glad.

– Nå får jeg mer tid til å avlaste henne og mer tid med familien. Så får lønn være lønn, vi klarer oss uansett. Den tiden du mister når du er borte to-tre uker av gangen, får du aldri tilbake. Du går glipp av julaftener og bursdager for å tjene noen tusen mer i måneden.

PÅ SYKEHJEMMET: Frode Ulltang har praksis på Stokka sykehjem i Stavanger. Her er slår han av en prat med mentoren sin.

Tri Nguyen Dinh

Halverer lønna

Lønna han hadde i oljebransjen, kan han se langt etter. Den blir mer enn halvvert om alt går etter planen og han sitter med et fagbrev i hånda om to og et halvt år.

– Vi reiste ofte på storbyferier og vi spiste på Michellin-restauranter. Jeg fridde i Roma og vi giftet oss i Paris. Nå vil vi få dårligere råd, men vi klarer oss. Framover blir det kanskje heller Norges-ferier, sier Frode.

Før han møtte Melissa, flyttet Frode til Manchester for å følge favorittlaget i røde drakter. Mens kollegaene drømte om palmer og sand mellom tærne da dagene på plattformen ble tunge, lengtet Frode til duskregn og flomlys, pub og strøkne gressmatter i England. Han brukte mye penger på å følge Manchester United og se alt av kamper – i England og Europa – samtidig som han jobbet i Nordsjøen.

– Jeg er glad for at jeg har gjort disse tingene og prioritert å bruke pengene på reiser framfor å ta opp et stort lån og kjøpe dyrt hus, båt og motorsykkel. Har du seks millioner i lån og mister jobben, da sliter du. Jeg vet om flere som har gjort den tabben.

– Blir sliten av å ligge på sofaen

I den store salen i Folkets hus i Stavanger dundrer musikken ut av høytalerne. Frode og 29 andre menn har fått utdelt mørkeblåe t-skjorter med påskriften «Menn i helse». Ordføreren ønsker dem velkommen til helsesektoren. På storskjerm får de se en video av menn med skjegg som trår til for de eldre på sykehjem. De får høre at en 90 år gammel dame for første gang fortalte om sin lidenskap for motorsykler da en mann med samme interesse begynte å jobbe på sykehjemmet.

Frode får møte hun som skal være hans mentor når han starter som helserekrutt på Stokka sykehjem allerede mandag. De får også vite at kun de 20 beste får fortsette ferden mot fagbrev etter praksisperioden.

– Jeg er veldig gira, og jeg håper at alle som er motiverte får fortsette. Hvis jeg ikke kommer videre, kommer jeg til å bli veldig skuffet. Jeg har satset alt på dette nå, sier Frode i bilen på vei hjem.

Han gleder seg til å komme i gang. Til å gå på jobb igjen.

– Jeg er en type som blir glad av å jobbe, jeg er nødt til å ha jobb. Du kan bli ganske sliten av å sitte for mye i sofaen.

REKRUTTER: Disse gutta skal bli helsefagarbeidere, og bærer tittelen helserekrutter.

Tri Nguyen Dinh

Skryter av sikkerhetsnettet

Han kan ikke skryte nok av sitt første møte med Nav. Han har alltid visst at det er et sikkerhetsnett i Norge, men har ikke tenkt særlig over det.

– Jeg tenkte: Vi er søren meg heldige i Norge, for et velferdssystem vi har. Du mister jobben, så får du plutselig dagpenger og folk som jobber aktivt for at du skal komme deg i arbeid igjen. I England får de en engangssum og må klare seg selv, men her får du stabil inntekt i to år. Jeg er veldig takknemlig for at vi har noe sånt.

Den generøse velferdsstaten er blant annet finansiert av et oljeeventyr få andre land har sett maken til. Stavanger er bildet på velstandsveksten i Norge siden 1970-tallet. Selv arbeidere uten høyere utdanning har kunnet tjene opp mot en million i året. Det er også her de har fått merke fallet.

– Hvordan var det å gå fra en jobb med penger og status til å søke jobb i kassa på Rema 1000?

– Jeg hadde ikke sett for meg selv i en Rema 1000-drakt, at det var der jeg skulle havne, men det hadde ikke vært et problem for meg. Det handler om å få en stabil inntekt, så trenger du ikke ha den jobben resten av livet.

– Jeg tror jeg kan trives veldig godt som helsefagarbeider og at det er noe som passer meg. Eldreomsorgen kommer til å skrike etter folk i framtida og de trenger menn.

GIRA: Frode er en ivrig helserekrutt, og satser alt på å komme igjennom neste nåløye.

Tri Nguyen Dinh

Stoler på at politikerne gjør sitt beste

At han kommer til en kvinnedominert sektor, hvor en stor andel jobber deltid, bekymrer ikke Frode. Selv håper han på en 100 prosent stilling den dagen han er ferdig utdannet. Det han er mest spent på er hvordan beboerne på sykehjemmet tar ham imot.

– Jeg håper jo at de aksepterer meg, og at jeg ikke gjør noe feil, at jeg skal få det til. Jeg syns det virker gøy å jobbe på sykehjem. Du blir godt kjent med beboerne og det er faste rutiner. Det liker jeg.

– Hva tenker du om jobben regjeringen har gjort for folk som mister jobben i Rogaland?

– Jeg liker å tro at de gjør så godt de kan. At det er blitt utlyst 90 nye blokker i Barentshavet er et veldig bra tiltak. Jeg stoler på at de gjør sitt beste.

Selv vil han ikke tilbake til oljebransjen. Ikke engang om det skulle komme en ny opptur.

– Det er for mye usikkerhet, og det vil uansett komme nye nedturer. Dessuten er det lenge å være borte fra familien. Da tjener jeg heller litt mindre og får se familien oftere.

Frode ble med videre

Nå er det august, og Frode Ulltang har satt seg på skolebenken igjen – klar for å gå løs på teorien. Han ble en av de 20 som gikk videre. På jobben har han fått mye skryt.

– Jeg var veldig spent, men det har vært gøy. Jeg har gledet meg til å gå på jobb i sommer. Jeg har fått tillit både fra beboere og kolleger, og har lært masse, sier Frode på telefon fra Randaberg.

– Det er dette jeg har lyst til å drive med, ta utdanning og få jobb i helsevesenet. Jeg har lyst til å komme hjem til familien hver dag.