Den kommunale julenissen Tom går nå av med pensjon

Kathrine Geard

– Er du den ordentlige julenissen?

En flokk unger fra Solgry barnehage ser spent opp på den omfangsrike mannen bak disken. Med sin gråhvite manke og rødstrikkede genser ser han unektelig ut som en vaskeekte julemann.

– Jeg er fetter'n til nissen, svarer Tom Kristiansen og smiler i skjegget.

Barnehagen er kommet for å levere et brev til julenissen. De er ikke aleine om det. Fulle postsekker er stablet i alle kroker, og veggene er dekket av gamle postkort og brev.

De siste ukene har ny julepost strømmet inn til turistkontoret som holder til ved småbåthavna i Drøbak. Her har Kristiansen i mer enn tjue år kombinert rollen som turistsjef og julenisse.

På Julenissens Postkontor i Drøbak tar Tom Kristiansen i mot mange barn, her unger fra Solgry barnehage.

Kathrine Geard

Kommunalt ansatt

Det lille tettstedet ligger der Oslofjorden er på sitt smaleste. Med sine bratte smug, hvite små trehus, gallerier og yrende uteliv på sommerstid var det lenge kjent som badebyen.

Men i løpet av de siste 30 åra har idyllen fått et helt nytt og overraskende renomme, og det har faktisk spredd seg rundt i hele verden. Det viser seg nemlig at det er i Drøbak selveste Julenissen bor - og han er kommunalt ansatt. Det vil si han er visst bare den ordentlige fetter'n til julenissen?

– Ja, for den ordentlige nissen er veldig sky. Han kommer bare på julaften, hevder Kristiansen.

– Du har sett´n altså?

– Ja, jeg mener å ha sett rumpa på´n opp rundt svingen her.

Beskjedenheten har sin forklaring. Etter at formannskapet gikk høyt ut i 1989 og vedtok at kommunen var julenissens rette fødested - inntil det motsatte er bevist - har man i seinere år tonet ned Kristansens sjefsrolle blant nissene.

– Jeg har valgt litt redusert stilling som fetter´n til julenissen, for ikke å tråkke i den hjemlig julenissens oppgaver. Mange unger ble så skuffet når det ikke var jeg som kom til dem på julaften. Dessuten er det så stor etterspørsel etter å få julenissen på besøk at jeg måtte hatt en dobbeltgjenger, minst. Hvis jeg sa ja ett sted, måtte jeg sagt nei til 140 andre.

Tom Kristiansen stiller alltid villig opp når besøkende vil fotografere nissen.

Kathrine Geard

Julebyen blir til

Juleeventyret begynte da de lokale ildsjelene Eva og Willy Johansen kjøpte et gammelt bedehus på torget i Drøbak, fylte det til randen med alskens julepynt og julenisser og åpnet helårsbutikken Julehuset i 1988.

Etter hvert ballet det på seg med Julenissens Postkontor og det politiske vedtaket, som for øvrig gjentas med jevne mellomrom.

Hyppige omtaler i alt fra frokost-tv til internasjonale reiselivsmagasiner fikk snøballen til å rulle seg enda større.

I dag er Drøbak etablert som juleby. Gjennom året kommer det busslaster med juleturister fra hele verden, og i førjulstida er det dessuten satt inn daglig båt fra Oslo til Drøbak.

Alt fra thailandske prinsesser til kinesere og lokale barnehagebarn har Kristiansen hatt gleden av å ønske velkommen til kontoret.

Julebrev i tusentall

Litt ut i november tar han på seg den røde genseren og fra da og gjennom hele desember sitter han og leser post adressert til Julenissen, Santa, Papa Noel, Julemanden, Father Christmas, Pêre Noel, eller herr Clausen, som en høflig liten norsk gutt titulerte julenissen med.

– En annen gang fikk vi et brev til Fatmann, Greenland, humrer Kristiansen.

– Det kom fram, og det gjorde også brevet fra New Zealand med den litt tynne adressen Nordpolen.

All nissepost til Norge havner på Julenissens Postkontor i Drøbak. En kvalifisert gjetning er at de mottar ca 20000 brev og kort årlig, veldig mange kommer fra østlige land som Kina, Taiwan og Japan. Kristiansen sitter ved pulten allerede klokka sju om morgenen og bruker mesteparten av tida mellom besøk fra hele kloden til å svare på julepost.

Barn fra hele verden sender ønskelister til julenissen i Drøbak.

Kathrine Geard

Fast budsjettpost

Alle får et spesiallaget kort med bilder av nissen sjøl og andre lokale julemotiver. Det kommunalt drevne julepostkontoret har et årlig portobudsjett på 50000 kroner.

– Det rekker til å svare på rundt 3000 brev og kort før jul. Vi har en stor dugnad for å klare det.

– Hvilke andre oppgaver byr arbeidsdagen på?

– Det blir utrolig mye fotografering, særlig utlendinger er opptatt av å ta bilder sammen med meg. Unger kan være litt engstelige for den svære skjeggete fyren, men når mor setter seg på fanget, kommer også de fort. Det er gjerne fullt hus her alle helger.

– Mens vi er inne på arbeidstid, er nisser organisert?

– Det finnes et nisselaug som det vi kan kalle "kjøpesenternisser" står bak. Jeg ble spurt en gang om å være med der, og ble invitert til årsmøtet der de driver med sparkstøtting-løp og sånn. Det var ikke aktuelt, nissen i Drøbak egner seg nok best til stillesitting.

– Som kommunalt ansatt er det kanskje uansett Fagforbundet som gjelder for deg?

– Ja, jeg ser ikke bort fra det. Jeg har riktignok ikke funnet avdelingen for nisser ennå, men jakter fortsatt.

Siste nissejul

– Akkurat nå er det travelt på kontoret, men dette er din siste jul i nissestolen. Gruer du deg til å bli pensjonist?

L – Nei, jeg har så mange baller i lufta uansett. Jeg er blant annet formann i båthavna i Drøbak, det har jeg vært i over 40 år.

– Forresten, hvordan feirer nissefetter'n jul?

– Jeg er enkemann, men jeg har barn og barnebarn som feirer hos meg. De kommer fra både Stavanger og Seattle, det er veldig hyggelig. Med ribbe og surkål på komfyren og fyr i peisen er det jul i stua.

Les også

Dette må du vite når du skal jobbe i jula

Også kjæledyr kan bli stressa i jula