Derfor er vi opptatt av forskjeller

2017081414244020170815123850

Vidar Eriksen

hege.bakken@fagbladet.no

Mer stress, mer mistillit, mer utrygghet, mer angst, mer kriminalitet, mer sykdom og mer sosial uro.

Dette er ikke akkurat lystig lesning, men det er nå engang de nedslående fakta om hva som kjennetegner samfunn med store forskjeller. All internasjonal forskning viser at jo mer ulikhet, jo lengre blir listen over ting vi ikke vil ha.

Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

Norge havner, i likhet med våre nordiske naboer, stort sett alltid øverst på listen over land med små forskjeller. Og nesten alltid nederst når land rangeres etter omfang av kriminalitet, dødelighet og andre samfunnsproblemer. Kanskje er det vissheten om hva vi kan miste, og hva som skjer i verden rundt oss, som gjør at økte forskjeller er noe av det velgerne bekymrer seg mest over før høstens stortingsvalg?

Likhetsidealet står nemlig sterkt i Norge, og er noe vi er stolte av. Når vi snakker med utlendinger, så er det gjerne den korte veien fra topp til bunn vi trekker fram som suksessoppskriften på hvorfor vi har det så bra. Det kanskje fremste symbolet på det hele har vært bildet av kong Olav på trikken. Og inntil nylig kunne vi si at selv kronprinsbarna her til lands går på offentlig skole.

Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Dette bildet er i ferd med å endres. Vi er ikke så like som vi liker å tro, konkluderer forskere som har undersøkt lønninger, formuer, boligområder og utdanningsresultater i Norge de siste tiårene. Forskjellene er små sammenlignet med andre land, men de øker raskere her. Det blir flere fattige barn, og andelen svært rike nordmenn, som tjener opp mot 20 millioner kroner i året og har en formue i 100-millionersklassen, øker. Som en arvelig sykdom føres denne rikdommen videre fra generasjon til generasjon. Arv er avgjørende som vei til høy formue, og har økt over tid i Norge, ifølge sosiolog Marianne Nordli Hansen. I byene er tendensen at denne økonomiske eliten klumper seg sammen i avgrensede boligområder, omgås bare mennesker som er like dem selv, og sender barna sine på de samme skolene. Gjerne privatskoler. Når folk med høye inntekter bor ett sted, og de med lavere inntekt ett annet, så kan det til syvende og sist prege oppfatningene vi har om oss selv, om andre og hvordan vi ser på samfunnet.

Dette har redaksjonene i Fagbladet og LO-Media forsøkt å finne ut av i serien Forskjell på folk. I løpet av våren har vi invitert oss inn i livene til noen av dem som kanskje merker forskjellene best. De på bunnen av lønnsstigen, de som har mistet jobben, de som aldri kom så langt at de fikk en jobb å miste, de som tilhører den økonomiske eliten, og de som hver dag ser skyggesidene av andres rikdom.

Alle disse sakene kan leses på fagbladet.no/Fagbladet, frifagbevegelse.no og i alle LO-Medias publikasjoner.

Så langt har valgkampen handlet mye om ulikhet. Men debattene ender ofte opp i krangling om tall, statistikk og begreper som Gini-koeffisient og fattigdomsmedian. Problemet er at du føler deg ikke mindre fattig selv om kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil flytte på fattigdomsgrensen. Statistikk og store data er selvsagt nyttig for å måle utbredelsen av et fenomen. Men i prosjektet vårt har vi gått etter de små dataene. Vi har ønsket å få fram historier om hvordan folk opplever ulikhet, fra forskjellige ståsteder. Hva de føler, mener og tenker. Slik sett kan dette være et tidsbilde av Norge anno 2017.

Og ikke minst: Du sitter ikke igjen uberørt etter å ha lest disse historiene.

Som for eksempel når Beate Jensvoll forteller om hvordan hun gjennom hele livet har slitt med å få endene til å møtes, til og med flyttet fra barna sine for å klare å nedbetale gjeld. Og så vinner hun i Lotto. Eller når ungdomsarbeider Sadi Emeci forteller at han unngår å spise foran ungdommene, fordi han vet at noen av dem er sultne. Som han sier: «Ikke alle har den 50-lappen alle har».

Og dette er litt av poenget med ulikhet. Det handler om at vi mennesker er sosiale vesener, som sammenligner oss med naboer, venner og folk vi ser på TV og sosiale medier. Folk er i det hele tatt veldig vare for forskjeller, særlig når de oppleves som urettferdige. Som sosialpsykologen Keith Payne sier: Bare det å føle seg fattig kan føre til like mye depresjon, kronisk smerte og færre leveår som det å faktisk være fattig. Og jo større gapet er mellom trinnene i samfunnsstigen, jo større er risikoen for at dette skjer. Derfor er det viktig å jobbe for å utjevne forskjeller. Også i Norge.

Det er først og fremst en politiske oppgave. Du kan bidra med ditt ved å bruke stemmeretten.

Vi er i det hele tatt veldig vare for forskjeller, særlig når de oppleves som urettferdige.

MEST LEST:
Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!