21:00 Sykepleier i hjemmetjenesten
Drømmen om Norge
FLYTENDE MAT: Johan Johansen får besøk av hjemmetjenesten daglig. Sykepleier Victor Quispe passer på at 78-åringen får i seg nok næring.
Bjørn Grimstad
Sykepleiervikar Victor trodde han hadde lært seg norsk. Så fikk han jobb på Nordvestlandet.
TRAVEL: Det er mange som vil ha tak i Victor på jobb.
Bjørn Grimstad
simen.grimsrud@fagbladet.no
At han skulle stå her nå, i en stue med gul tapet og brune møbler, som snytt ut av 70-
tallet, med utsikt over fjord og fjell, hadde ikke Victor Martin Fernandez Quispe i sin villeste fantasi trodd for et par år siden.
https://www.youtube.com/watch?v=CvrsKAgw-Jk
Victor Martin Fernandez Quispe (25)
Sykepleier. Ansatt i vikarbyrå, men jobber i hjemmesykepleien i Kristiansund.
Nevene kjemper seg inn i to hvite gummihansker. Han henger en plastpakke med flytende vitaminer og næring på et metallstativ og kobler middagen til en gummislange.
– Er du sulten, Johan, spør han den eldre mannen og trykker på noen knapper på en lilla computer.
Johan Johansen sitter med rak rygg i lene-stolen som er dekket av et tykt, brunt pledd. Han har en slange inn i nesa. Det grå håret er gredd bakover.
– Det er ikke så galt, svarer han.
– Du skal få nesten en liter, sier Victor med markant rulle-r og vennlige øyne.
Lokalavisa skriver at hjemmetjenesten i Kristiansund vil gå på en millionsmell. Victor har ikke merket noe til det. Han opplever å ha god tid til pasientene. Så er han også bare vikar – ansatt i et byrå med andre spanjoler. I hjemlandet er det vanskelig å få jobb som sykepleier. Bare Hellas har flere arbeidsledige folk under 25 år.
For Victor kom vendepunktet for to år siden: En dag han er på jobb i ambulansen i Spania, har han litt dødtid. Pekefingeren glir over mobilskjermen. Plutselig lyser en Facebook-annonse mot ham: Vil du jobbe i Norge?
Hjertet begynner å pumpe fortere. Skal han ta sjansen? Lære et nytt språk og en ny kultur? Victor har jobbet noen måneder på privat sykehus, men arbeidsdagene var lange, og lønna stod ikke i stil. Nå har han bare et vikariat. Han bestemmer seg der og da.
I seks måneder pugger han verb, gloser og norske fraser. Men når han en høstdag lander blant fjell og fjorder på Vestlandet, får han sjokk. Han skjønner ikke hva folk sier.
– Det var dialekt og nynorsk. Jeg hadde lært bokmål, sier han med et bredt smil.
Nå forstår han alt pasientene sier, og de trenger ikke lenger gjenta seg selv.
21-nyhetene surrer i bakgrunnen mens Victor pakker sammen. Tjenestetelefonen har allerede ringt to ganger. Han må videre.
– Drømmen er å få fast jobb i Norge.