Sykepleiervikar Victor trodde han hadde lært seg norsk. Så fikk han jobb på Nordvestlandet.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
At han skulle stå her nå, i en stue med gul tapet og brune møbler, som snytt ut av 70-
tallet, med utsikt over fjord og fjell, hadde ikke Victor Martin Fernandez Quispe i sin villeste fantasi trodd for et par år siden.
Victor Martin Fernandez Quispe (25)
Sykepleier. Ansatt i vikarbyrå, men jobber i hjemmesykepleien i Kristiansund.
Nevene kjemper seg inn i to hvite gummihansker. Han henger en plastpakke med flytende vitaminer og næring på et metallstativ og kobler middagen til en gummislange.
– Er du sulten, Johan, spør han den eldre mannen og trykker på noen knapper på en lilla computer.
Johan Johansen sitter med rak rygg i lene-stolen som er dekket av et tykt, brunt pledd. Han har en slange inn i nesa. Det grå håret er gredd bakover.
– Det er ikke så galt, svarer han.
– Du skal få nesten en liter, sier Victor med markant rulle-r og vennlige øyne.
Lokalavisa skriver at hjemmetjenesten i Kristiansund vil gå på en millionsmell. Victor har ikke merket noe til det. Han opplever å ha god tid til pasientene. Så er han også bare vikar – ansatt i et byrå med andre spanjoler. I hjemlandet er det vanskelig å få jobb som sykepleier. Bare Hellas har flere arbeidsledige folk under 25 år.
For Victor kom vendepunktet for to år siden: En dag han er på jobb i ambulansen i Spania, har han litt dødtid. Pekefingeren glir over mobilskjermen. Plutselig lyser en Facebook-annonse mot ham: Vil du jobbe i Norge?
Hjertet begynner å pumpe fortere. Skal han ta sjansen? Lære et nytt språk og en ny kultur? Victor har jobbet noen måneder på privat sykehus, men arbeidsdagene var lange, og lønna stod ikke i stil. Nå har han bare et vikariat. Han bestemmer seg der og da.
I seks måneder pugger han verb, gloser og norske fraser. Men når han en høstdag lander blant fjell og fjorder på Vestlandet, får han sjokk. Han skjønner ikke hva folk sier.
– Det var dialekt og nynorsk. Jeg hadde lært bokmål, sier han med et bredt smil.
Nå forstår han alt pasientene sier, og de trenger ikke lenger gjenta seg selv.
21-nyhetene surrer i bakgrunnen mens Victor pakker sammen. Tjenestetelefonen har allerede ringt to ganger. Han må videre.
– Drømmen er å få fast jobb i Norge.