For William (7) som har autisme, er elevassistent Anine den viktigste personen på skolen

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Latter og skrik fyller en robust gymsal ved Bjørnemyr skole på Nesodden. Midt i mengden av høylytte førsteklassinger, står en blond gutt med grønn genser og joggebukse. Han løfter hendene hit og dit før han sporadisk klapper dem sammen fra tid til annen. På munnen er det ingen bevegelse.

Fagbladets julekalender: Finn bokstavene og vinn Flax-lodd

Barn med særskilte behov

Anine Kopperud (51) sitter på huk ved siden av og snakker rolig til ham. Hun er elevassistenten til William (7). Han har autisme.

– Det er viktig å se ham, gi ham tid og føle på pulsen når han trenger pauser. Jeg jobber én til én med William når han trenger mer tid på det klassen går gjennom i fellesskap, sier Anine om hennes metoder med William.

Det er hun som er mest sammen med sjuåringen. Hver dag støtter hun William i underivsningen, foruten de få timene spesialpedagogen har sammen med ham.

Ønsker mer planlegging

18. april sendte Kunnskapsdepartementet rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» på høring. I rapporten har en ekspertgruppe blant annet konkludert med at barn og unge møter ansatte uten eller med mangelfull pedagogisk kompetanse.

Før høringsfristen i august skal ulike skoler komme med forslag til løsninger på hvordan det spesialpedagogiske systemet kan bli bedre. Anine ønsker seg mer samarbeidstid mellom assistenter, fagarbeidere, lærer og spesialpedagoger.

På medarbeidersamtaler de siste syv årene har Anine sagt ifra om at det bør være et minimum av fastsatt plantid for fagarbeidere og assistenter. Det er vanskelig å endre på grunn av mangel på ressurser og nedskjæringer i skolebudsjettet i kommunen, har hun fått til svar.

– Jeg håper politikerne ser at skolen er fullstendig avhengig av og ikke bærekraftig uten alle de andre ressursene på skolen i tillegg til lærerne. Det er fagarbeidere og assistenter som tilbringer flest timer med barna, inkludert de mest sårbare, sier hun.

INKLUDERE- Lærerne i 1. klasse er flinke til å inkludere oss assistenter, og det er viktig. I noen klasserom sier man "god morgen" til læreren. Det bør man også si til assistentene i rommet, sier Anine Kopperud (51) som her støtter William (7) i undervisning.

Relevante kurs og faglig påfyll

Etter å ha jobbet med barn med særskilte behov i flere år, har Anine observert at det er mange ressurser på skolen som ikke tas i bruk.

– Det snakkes hele tiden om kompetanseheving for lærerne. Hva med fagarbeiderne og assistentene? spør Anine.

Hun mener alle ansatte må få relevante kurs, faglig påfyll og inkluderes i relevante samarbeidsprogram med jevne mellomrom. Anine etterlyser også tydeligere kommuniserte forventninger og en overlappingsperiode til de som kommer ferske inn i en pedagogisk virksomhet.

Møter ansatte med for lite kompetanse

Anine peker i arbeidsboka til William og viser tegn til at han skal finne en gjenstand med «B» i seg. «B», uttaler han og peker på riktig gjenstand. Anine løfter hånda, William gjør det samme og så gjør de en high five. Hver dag støtter hun William i undervisningen foruten de få timene spesialpedagogen har sammen med ham.

18. april sendte Kunnskapsdepartementet rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» på høring. O I rapporten har en ekspertgruppe blant annet konkludert med at barn og unge møter ansatte uten eller med mangelfull pedagogisk kompetanse.

Vil ha plan for planlegging

Før høringsfristen i august skal ulike skoler komme med forslag til løsninger på hvordan det spesialpedagogiske systemet kan bli bedre. Anine hadde selv foreslått tilstrekkelig med planleggingstid for alle ansatte. Hun mener denne tiden bør være fastsatt i timeplanen fra skoleåret starter.

– Jeg vet om assistenter som enda ikke har hatt plantid med lærer utover de årlige planleggingsdagene selv om de har jobbet på skolen i flere år. Det er hårreisende, sier Anine.

Ifølge særavtalen om arbeidstid i skole skal derimot 37,5 timer per år settes av til planlegging og samarbeid for hele personalet.

Bedre arbeidsvilkår

Anine er egentlig utdannet scenograf, og hun savner kreativiteten og teamarbeidet den jobben la til rette for.

– Det er nok det jeg savner mest der jeg er i dag. At man har mulighet til å gi og få innspill uten å ha ansvar for barn samtidig.

Det er ikke det at Anine ikke klarer seg fint alene. Ute i friminuttet har hun øynene på William som husker, samtidig som hun har et blikk på en liten jente som klatrer og en gutt som løper rundt i skogen. Mens hun observerer disse tre, kommer flere elever løpende bort til henne og spør om hun kan være med på sisten. Anine er et stort smil stort sett hele dagen, men hun innrømmer at hun er ganske tappet for energi når dagen er over. På spørsmål om hvor lenge 51-åringen skal jobbe på Bjørnemyr skole, svarer hun:

– Det er enormt givende og spennende å jobbe med barn. Samtidig er jobben, slik den er i dag, for krevende i det lange løp. Det er tøft å skulle se, lytte til, motivere, inspirere, observere og være pedagogisk i 37,5 timer per uke uten avbrekk.

KJENNER BEDRE: Anine Kopperud (51) kan føle på at hun kjenner noen av elevene bedre enn spesialpedagogen fordi hun tilbringer mer tid sammen med dem. Her står hun sammen med Elena (7).

Tok fagbrev

Kopperud har jobbet med barn med særskilte behov i ti år. For å bedre egen arbeidssituasjon valgte hun å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider etter at fire år som assistent.

– Jeg fikk høyere lønn og mer respekt for faget, men mer planleggingstid ble det for eksempel ikke.

Hun mener assistenter og fagarbeidere som henne blir for lite prioritert av politikerne.

– Det snakkes hele tiden om kompetanseheving for lærerne. Hva med fagarbeiderne og assistentene? spør Anine.

Hun mener alle ansatte må få relevante kurs og faglig påfyll med jevne mellomrom. De må også inkluderes i relevante samarbeidsprogram. Anine etterlyser også tydeligere kommuniserte forventninger og en overlappingsperiode til de som kommer ferske inn i en pedagogisk virksomhet.

Bedre arbeidsvilkår

Hun er egentlig utdannet scenograf. Kopperud savner kreativiteten og teamarbeidet.

– Det er nok det jeg savner mest der jeg er i dag. Å få innspill fra andre uten å samtidig ha ansvar for barn.

Det er ikke det at hun ikke klarer seg fint alene. Ute i friminuttet har hun øynene på William som husker. Samtidig har hun et blikk på en liten jente som klatrer og en gutt som løper rundt i skogen. Mens hun observerer disse tre, kommer flere elever løpende bort til henne og spør om hun kan være med på sisten. Anine er et stort smil stort sett hele dagen, men hun innrømmer at hun er ganske tappet for energi når dagen er over. På spørsmål om hvor lenge 51-åringen skal jobbe på Bjørnemyr skole, svarer hun:

– Det er enormt givende og spennende å jobbe med barn. Samtidig er jobben, slik den er i dag, for krevende i det lange løp. Det er tøft å skulle se, lytte til, motivere, inspirere, observere og være pedagogisk i 37,5 timer per uke uten avbrekk.

Improviserer

Anine peker i arbeidsboka til William og viser tegn til at han skal finne en gjenstand med «B» i seg. «B», uttaler han og peker på riktig gjenstand. Anine løfter hånda. William gjør det samme, og så gjør de en high five. I løpet av tiden Kopperud har jobbet med spesialelever, er hun blitt mer tålmodig, flinkere til å gi én beskjed om gangen, og hun vet bedre hva hun skal gjøre hvis et barn utagerer. Får hun ansvar for en elev hun ikke kjenner så godt, kan det derimot være vanskelig å vite hvordan hun skal takle en uforutsigbar situasjon.

– Hadde vi hatt nok ressurser, kunne vi organisert overlappingsperioder slik at de voksne ble godt kjent med alle barna og motsatt. Alle barn trenger forutsigbarhet, og barn med autisme trenger det mer enn andre.

Denne saken stod først på trykk i Fagbladet nr. 6/2018

Les også:

90 prosent av de som deltok på prosjektet «Menn i helse» fikk jobb

Barnehagearbeider Sara (25) får ikke bli med på sjefenes lønnsfest

Fagforbundet-rådgiver hjalp medlem til millioner mer i pensjon

Skolen doblet antall miljøterapeuter og miljøarbeidere