Du må nesten vite hvor den er for å bli oppmerksom på den. Fiskelogoen er klemt mellom to Pepsi-skilt, gjemt bak hjørnet på et av byens kjøpesenter, bare synlig fra kaia. Kristiansunderne går dit nærmest i blinde. Det hjelper at den har vært kjent i nesten 70 år.

Arild Ovesen (31)

Sjef for kommunens IKT-enhet

Ut døra balanserer en dresskledd Arild Ovesen (31) en cola og en solid porsjon fish and chips, eller «fishan» på lokalspråket. Her spiser han og resten av IT-gutta i kommunen en gang i uka. Det har de gjort siden de hadde kontor på rådhuset og kollegaene unngikk dem etter at de kom tilbake fra lunsj med fiskefrityr på både hud og klær. Med nye kontorer sjenerer de ingen lenger.

Før i tiden lå fiskeosen som en sky over byen. Det var den gangen sjømann Arne Sigurd Moe og Fru Moe solgte fishan fra en sykkel med et brett bakpå, og senere fra en blåmalt campingvogn. Matretten fant veien med Fru Moe over Nordsjøen til Nordmøre og ble til et fingeravtrykk i byen, på lik linje med klippfisken og Sundbåten. I dag er lukta forsvunnet med lufteanleggene, men maten er den samme. Med unntak av smult som ble brukt til steking før i tiden.

– Fisk, egg, melk, potet, planteolje, majones...

Eier av Fishanbua, Harald Sæther (70), står foroverbøyd og nikker for hver fishan-ingrediens han ramser opp.

– Og for all del ikke ketchup!

Plutselig stopper han opp. Øyenbrynene reiser seg, og gapet blir større idet han ser en av IT-gutta bade fisken sin i ketchup. *