Hva får du hvis du tar bort k-en i fiskeforretning? Det vet skiltmakeren Jan alt om.

INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Snøen laver ned i Skien. Inne på verkstedet er Jan Moen i full sving med å lage midlertidige parkering forbudtskilt til snøryddingen.

– Parkeringsforbudet må varsles innen et visst tidspunkt og vi må kjøre ut skiltene fortløpende. Akkurat nå er det litt stimete, sier fagarbeideren.

Fagbladets julekalender: Finn bokstavene og vinn Flax-lodd

Blir vitset om

På verkstedet til skiltavdelingen i Skien kommune råder humoren og selvironien. Jan Moen ler høyt når han forteller at det vitses mye om gjengen som jobber i kommunens veiavdeling. Stadig får han høre at de er en arbeidssky gjeng.

For eksempel når de er ute og dirigerer trafikken og er flere på jobb samtidig.

– Det er en anstrengende jobb, og konsentrasjonen må være på topp. Den som ikke dirigerer, sitter i bilen og har pause, forklarer Moen.

– Folk skjønner ikke at det er umulig å stå i timevis med den oppgaven. De ser bare en som sitter i bilen og gaper og gjør litt narr. Andre ganger ser de kanskje tre personer som ikke gjør noe. De ser ikke at vi står og venter på at maskinen blir ferdig med noe, før vi kan sette i gang med det videre arbeidet. Vi kan jo ikke reise hjem, sier han og smiler.

ERGELIG: Det er lett å bli blind for egen tekst. Jan Moen beholder humøret selv om han må inn og fjerne en "n" som lurte seg med.

Pinlige skrivefeil

Moen står bøyd over et skilt og fjerner den svarte maskeringsfolien rundt bokstavene. Hvis han er litt for utålmodig og stresser, fester folien seg og skriften krøller seg.

Teksten som skal overføres på de gule platene printer han selv.

– Vi gjør også korrekturen. Skriver vi feil, må vi skrape vekk og sette sammen bokstavene på nytt. Da kan det lett bli litt temperatur. Særlig hvis noen venter. D

Han forteller om den gangen de skulle lage et skilt til en fiskeforretning og glemte k-en i fisk.

– Det tar jo alltid litt tid før ting blir registrert, og skiltet «fiseforretning» sto ute en stund. Da det først ble oppdaget, rettet vi raskt på det. Det er ikke moro å gjøre feil, men det sprer munterhet, ler han.

– Er det ikke en skrivefeil der, bryter fotografen inn og peker på skiltet Moen er i ferd med å gjøre ferdig.

– Nei, faen! Dette er flaut, sier han og smiler brydd.

HOPP OG SPRETT: Jan Moen i teknisk avdeling i Skien kommune har ikke tid til å teste ut spadens ulike hvilestillinger slik det vitses om.

Mange kommunale skilt

Trafikkskilt, hastighetsskilt og soneskilt får kommunen levert fra en annen skiltmaker. Det meste av varslingsskilt lager kommunen selv. Og det er ikke rent lite å varsle om i en kommune: alt fra snørydding og graving til vannlekkasjer og handikapparkering. Avdelingen lager også skiltene med gatenavn og reparerer ødelagte skilt.

– Folk tenker at det bare er et skilt. Det er ikke riktig. Det er strenge regler som må følges og mange instanser som skal ha beskjed hvis en vei skal stenges. Bussruter må legges om og alarmsentraler må varsles.

I tillegg til skilt som skal ut når veier skal brøytes eller det er parkeringsforbud, har Moen og kollegaene også ansvaret for omdirigering av trafikken når det arrangeres festivaler eller 17. mai.

FAVORITTSKILTET: Også for Jan Moen, som lever av å lage og sette ut skilt, finnes det en favoritt blant dem alle.

Trives med det usynlige arbeidet

Han har vært i gamet lenge. Jan Moen har vært fast ansatt i kommunen siden 1985 og jobbet på skiltavdelingen siden 90-tallet. I mange år var han tillitsvalgt, men kom tilbake til avdelingen for et par år siden.

– Det er en veldig trivelig og varierende jobb. I motsetning til andre som jobber med vei, har jeg ikke helgevakter. Det er heller ikke mye overtid, forteller han.

Bakgrunnen hans er fagarbeider innen teknisk grunnarbeid. Fagprøven var å sette ned en kum. Moen liker det usynlige grunnarbeidet aller best, det som legger grunnlaget for at resten av arbeidet skal lykkes.

De ansatte på skiltavdelingen er gjerne rekruttert fra teknisk avdeling i kommunen. Han råder folk som vil bli fagarbeider i teknisk avdeling til å ta ulike sertifikat, som stor lastebil og ulike typer anleggsmaskiner. Har du det, så er det lettere å få jobb.

Jobben har utviklet seg voldsomt i perioden han var tillitsvalgt. Nå er lovgivningen rundt skilting blitt mye strengere.

– Det er en del lovverk å sette seg inn i. Heldigvis passer administrasjonen på den biten, sier han.

Orden i hyllene

Han vet hvor alt på verkstedet står. En skikkelig ordensmann. Han rydder og bestiller det som mangler og liker å være i forkant. Kommunen har en egen skiltplan, og Moen passer på å lage skiltene ferdig til ulike prosjekt som skal settes i gang.

Tommestokk, muttertrekker på batteri og briller er de viktigste verktøyene han har.

– Det er mange skilt som skal opp og ned og mange som skal lages. Da må verktøyet være på plass.

Jan Moen synes ikke folk er oppmerksomme på skiltingen. Alle vil at snøen skal fjernes, men skiltingen leses ikke og respekteres ikke. I tillegg blir folk sinte hvis de får bot.

Det kan være skummelt å jobbe i trafikken. Når Moen og kollegaene legger kantstein, synes han folk har en tendens til å kjøre veldig nært og fort forbi dem.

– Det har vært en del nestenulykker. Det er så om å gjøre å komme fort fram. Yrkessjåførene er flinke. Jeg vil ikke si hvilket bilmerke sjåførene som har det som travlest kjører, ler han.

De korrekturleste skiltene lempes opp på lasteplanet på bilen. Så forsvinner Moen og bilen ut i snøværet. Bilen kjøres opp på et fortau. Moen hopper ut og i et imponerende tempo er skiltet på plass, og han er allerede på vei videre til neste gatehjørne. Vitsene med arbeidssky kommunearbeidere gjøres dugelig skam på.

Denne saken stod først på trykk i Fagbladet nr. 3/2018

Les også:

Sjåfør på autopilot

Ronny kutter greinene på julegrana, for så å bore dem inn igjen: – Folk lurer jo fælt på hva vi driver med