Ole Palmstrøm
MAY BERG (tekst)
may.berg@lomedia.no
OLE PALMSTRØM (foto)
ole.palmstrom@lomedia.no
Blankbonede gulv, rene flater og nypussede speil.
Renholdet var den delen av Forsvarsbygg som Forsvaret var mest fornøyd med.
– Det visste vi jo godt, vi fikk gode tilbakemeldinger hele tida, forteller Inger Synnøve. Og det viste brukerundersøkelsene.
Men slik er det ikke lenger. Nå klager Hæren over at renholdet har blitt svært mye dårligere etter at det ble privatisert.
Inger Synnøve hadde jobbet som renholder ved Hovedarsenalet på Lillehammer siden 1999, med Forsvarsbygg som arbeidsgiver. Det er i dag et lukket kapittel. Nå heter arbeidsgiveren ISS, et av verdens største serviceselskap med en halv million ansatte i mer enn 50 land og en omsetning på 80 milliarder kroner.
• Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller
• Kommentar: Derfor er vi opptatt av ulikhet
PÅ SPILL: Mye står på spill for Inger Synnøve Bratt og et sekstitalls kolleger med et langt arbeidsliv bak seg i Forsvarets tjeneste.
Ole Palmstrøm
Lokalpolitiker for Ap
Inger Synnøve ønsker velkommen hjemme på Øyer i Gudbrandsdalen en ettermiddag i juni, rett etter jobb. Hun skifter fra arbeidstøy og inviterer ut på terrassen. Hun peker ut hogstfeltet i dalsida midt imot, den velkjente fakkelmannen fra Lillehammer-OL.
– Det er et landemerke som vi i Øyer kommune gjerne vil beholde, hvis kommunen blir enig med grunneierne om en pris, forklarer hun.
Inger Synnøve er lokalpolitiker, nestleder i Øyer Arbeiderparti, kommunestyrerepresentant og medlem av planutvalget i den Ap-styrte kommunen.
– Jeg meldte meg inn i 2013, da Høyre og FrP tok over regjeringskontorene. Jeg skjønte at denne regjeringa ikke var bra for arbeidsfolk. Og det fikk jeg jo rett i, erklærer hun.
Rettigheter forsvant
I mars i år satt Inger Synnøve Bratt på tilhørerbenken i Oslo tingrett sammen med ektemannen Bjørn. Mye står på spill for henne og et sekstitalls kolleger med et langt arbeidsliv bak seg i Forsvarets tjeneste. Det handler om rettigheter de delte med andre statsansatte, som forsvant da den blåblå regjeringen fant ut at det ville lønne seg å privatisere renholdet i Forsvaret.
Som tjenestemenn i Forsvarsbygg var renholderne omfattet av førtidspensjonsordninger. Renholderne hadde en særaldersgrense på 65 år og kunne fratre med pensjon senest ved 65 år. I praksis kunne de gå av med avtalefestet pensjon (AFP) tre år før aldersgrensen, det vil si ved 62 år.
Ansatte over 55 år ble spesielt hardt rammet økonomisk av privatiseringen. De mistet retten til AFP, og var for gamle til å rekke å tjene opp rettigheter i en privat pensjonsordning.
Renholdernes krav er at særaldersgrensen på 65 år skal gjelde også i ISS, og at de skal få med seg AFP-rettighetene fra staten inn i ISS. Dessuten krever de å få med seg stillingsvernet og oppsigelsesfristene fra Forsvarsbygg, samt rettigheter som gjelder arbeidstid og smusstillegg.
Renholderne tapte første runde i rettsapparatet, men en anke er varslet.
Manglet ett år
Det var første arbeidsdagen etter sommerferien i 2014 Inger Synnøve fikk høre om regjeringens planer for renholdet i Forsvaret. Siden sto de dårlige nyhetene i kø. Det hardeste slaget var å tape retten til offentlig AFP. Inger Synnøve var en av dem som ville være for gamle til å rekke å opparbeide seg nye AFP-rettigheter i ISS før pensjonsalder. Etter press fra fagbevegelsen, gikk regjeringen med på å frede dem over 60 år, som fikk bli i Forsvaret.
Inger Synnøve manglet ett år på å være gammel nok. Det koster henne dyrt. Hun beholder det hun har opptjent av pensjon i staten, men taper likevel mye. Ifølge NTLs regnestykke, ville hun hatt cirka en million kroner mer i samlede pensjonsinntekter livet ut dersom hun hadde fått bli i sin gamle jobb fram til særaldersgrensen på 65 år. Tapet er på rundt 800 000 om hun hadde gått av med AFP ved 62 år.
Inger Synnøve har en kronisk sykdom og er usikker på hvor lenge helsa holder. Men uten rett til privat AFP og med forholdsvis lav opptjening i Folketrygden, kan hun tidligst pensjonere seg som 65-åring. I 2022.
– Noen ganger blir jeg fryktelig deprimert av å tenke på dette, det må jeg ærlig innrømme. Det handler jo om at du skal ha et anstendig liv etter at du er ferdig med arbeidslivet også, sier 60-åringen.
Ville på barnehjem
Inger Synnøve begynte å jobbe da hun var 16 år, og har alltid vært fagorganisert.
– Det fikk jeg inn med morsmelka. Min første jobb var på tubefabrikken på Ottestad, da var jeg medlem av Jern og Metall.
Gjennom vekslende jobber var hun siden medlem av Kommuneforbundet, Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og nå Arbeidsmandsforbundet (NAF).
Foreldrene var arbeiderpartifolk og fagorganiserte. Da Inger Synnøve var ferdig med skolen, reiste moren til sjøs i tankfart, 46 år gammel.
– Jeg tror ikke vi tenkte på den gang hvilken tøff beslutning det egentlig var.
– Er du stolt av henne i dag?
– Nei, jeg har aldri vært kry av mine foreldre. Det er noen som burde hatt sertifikat før de fikk lov å få barn. Legen min sier at jeg er et løvetannbarn, som kunne endt som alkoholiker og narkoman.
Før hun begynte på ungdomsskolen, ringte hun til legen og ba om å få komme på barnehjem. Det fikk hun ikke.
Inger Synnøve har klart seg godt, mot alle odds. Hun har to sønner, som har blitt gjort oppmerksom på at de har en vanskelig arv.
– Alkoholproblemer skal ikke bringes videre i min familie, sier hun bestemt.
Selv rører hun ikke alkohol.
Sønnene har fått en solid utdannelse, den ene er økonom fra Handelshøyskolen og den andre ingeniør fra NTNU. Inger Synnøve konstaterer at de har utdannet seg ut av arbeiderklassen og blitt Høyre-velgere. Det hender hun lekser opp for dem hvem de kan takke for klassereisen de har tatt.
RENHOLDER: Inger Synnøve Bratt har jobbet som renholder med Forsvarsbygg som arbeidsgiver siden 1999. Nå heter arbeidsgiveren ISS. Og pensjonsalderen er flyttet fem år ut i tid.
Ole Palmstrøm
– Bryr seg ikke om å ivareta folk
Selv skal hun fortsette sin egen reise gjennom rettssystemet.
Forbundssekretær Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet kaller regjeringens opptreden mot renholderene i Forsvarsbygg for kadaverkapitalisme og mener det er oppsiktsvekkende at ikke Forsvarsdepartementet var villig til å gå med på noen form for overgangsordninger for renholderne i Forsvarsbygg etter at ISS vant anbudet.
– Som ISS-tillitsvalgt var jeg med på tilsvarende prosesser i blant annet Posten og NSB. Der inngikk vi avtaler om overgangsordninger som ivaretok de eldre arbeidstakerne som ikke hadde mulighet til å tjene opp AFP, slik at de kunne bruke mye lenger tid på omstillingsprosessen. Det samme skjedde med renholdet i Posten. Det nye her er at staten ikke bryr seg om å gå de ekstra rundene for å ivareta folk, sier Edvardsen.
Ifølge Edvardsen er det ingen tvil om at prosessen har vært ideologisk styrt, av regjeringen.
Inger Synnøve har ingen respekt for statsminister Erna Solberg og hennes regjering.
– Skal vi beholde en viss anstendighet i arbeidslivet, må vi bytte regjering, sier hun.
Hun mener at forskjellene i det norske samfunnet er for store, og at de har økt gjennom snart fire år med borgerlig styre. Det er den viktigste årsaken, mener hun, til at det bør bli et regjeringsskifte.
– Tar fra de svakeste
– Denne regjeringen tar fra de svakeste. Uføretrygdede med små unger mister rettigheter og penger til fordel for skattelette for de som har mest. Det synes jeg er stygt. Jeg mener at unger skal få muligheter til å være med på det som finnes av sosiale aktiviteter i bygda. Det er rota til det gode, er min erfaring, sier Inger Synnøve.
Renholderen håper på en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Hun har alltid vært Ap-velger, men hvis hun har noen innvendinger mot partiets politikk, måtte det være i synet på EØS.
– Det bør ikke være slik at EØS-avtalen skal sette den norske grunnloven til side. Da tenker jeg spesielt på arbeidslivet, sier hun.
Renholderen vil ikke snakke om sin nåværende arbeidsgiver. Hun er også ordknapp når det gjelder å kommentere rettssaken mot ISS. Da blir hun stille.
Hun overlater ordskiftet til LO-forbundene Norsk Tjenestemannslag og Norsk Arbeidsmandsforbund, som fører saken på vegne av henne og de andre renholderne.
– Hvis det blir regjeringsskifte til høsten, forventer du at Støre skal gjøre om på privatiseringen av renholdet i Forsvaret?
– Jeg forventer i hvert fall at en ny regjering skal ta tak i det, når de ser hva som skjer med renholdet i Forsvaret nå.
Stolt renholder
Inger Synnøve er glad i jobben sin og hun vet at renhold er en viktig jobb.
– Når jeg for eksempel har tømt kantina for møbler og kan kjøre i gang bonemaskinen, og det blir blankt og fint. Det ser folk. De ser på deg at du gjør en god jobb og er fornøyd med deg sjøl.
Det kalles yrkesstolthet.
FORSKJELL PÅ FOLK
Økte forskjeller har blitt et stort tema i valgkampen. Men hvordan opplever folk flest ulikhetene i Norge? Vi har møtt 17 mennesker som forteller sine historier - og som viser at det også i Norge er forskjell på folk.
Inger Synnøve Bratt
Alder: 60 år
Bor: Øyer i Gudbrandsdalen
Familie: Mann, to sønner, to barnebarn
Utdanning: Fagbrev i renhold
Fagforbund: Norsk Arbeidsmandsforbund
Sju kjappe før valget
De rikeste bør betale mer i skatt: Enig
Vi bør pumpe opp mest mulig olje før det er for seint: Usikker. Er for konsekvensutredning.
Det er på tide med regjeringsskifte: Enig
Det må bli mye dyrere å fly: Usikker. Flyr ikke med Norwegian og Ryan Air fordi de behandler sine ansatte dårlig.
Kommune bør slås sammen med tvang: Uenig
Kommersielle aktører bør ikke få drive barnehager: Enig
Det er for lett å få trygd i Norge: Uenig.
Noen ganger blir jeg fryktelig deprimert av å tenke på dette
Det handler om å ha et anstendig liv etter at en er ferdig med arbeidslivet også
{"311122":{"type":"m","url":"/image-3.311122.d7f5cbf161","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"311124":{"type":"m","url":"/image-3.311124.3d5544f232","cap":"Inger Synnøve Bratt har jobbet som renholder med Forsvarsbygg som arbeidsgiver siden 1999. Nå heter arbeidsgiveren ISS. Og pensjonsalderen er flyttet fem år ut i tid.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","shadow":true},"fb":[{"type":"f5","title":"FORSKJELL PÅ FOLK","closed":false,"place":"Blankbonede gu"},{"type":"f4","title":"Inger Synnøve Bratt","closed":false,"place":"Lokalpolitiker"},{"type":"f4","title":"Sju kjappe før valget","closed":false,"place":"– Tar fra de s"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Noen ganger blir jeg fryktelig deprimert av å tenke på dette","place":"Ville på barne"},{"title":"Det handler om å ha et anstendig liv etter at en er ferdig med arbeidslivet også","place":"Manglet ett år"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":true,"mpage":"http://fagbladet.no/reportasjer/historier-om-ulikhet-i-norge-6.116.480599.98e16c6fe1"}}