Kirketjener Gro møter folk både i sorg og glede

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Selv om ingen dag er lik, begynner Gro Håkenrud arbeidsdagen klokka 7. Hun skulle gjerne sett at dagen startet tidligere, og det hender at den gjør det også.

– Hvis det er en begravelse klokka ti, og det er vinter og har snødd, har jeg dårlig tid. Og det liker ikke Håkenrud. Det skal se ordentlig ut når de pårørende kommer.

To timer inn i denne arbeidsdagen har Gro nettopp støvsugd Norderhov kirke. Etter dagens begravelse om et par timer skal det gjøres klart for salmekveld. Hun er godt i gang med alle forberedelsene.

Som kirketjener skal hun tilrettelegge det praktiske foran alle seremonier i kirken, det være seg gudstjenester, vielser eller begravelser. Hun har ansvar for renhold, lydanlegg og klokkeringing.

Fikser eget utstyr

Denne dagen startet Gro Håkenrud med å kjøre fram gravemaskinen og grave opp gravstedet.

– Dette er en gammel kirkegård med mange graver. Da er det viktig ikke å bomme på oppmålingen.

Etter å ha gravd opp graven og lagt massen som skal tilbake i graven opp i en fin haug, legger hun på plass tauene til å fire kisten, pent kveilet opp i seks hauger.

– Senketauene har vi laget selv. Vi har også sveiset og laget krokene. De som er å få kjøpt, er lite pene og mindre hendige. Vi syns tau er mer verdig enn et stort og ofte upålitelig senkeapparat.

PASSER PÅ DETALJENE: Før begravelsen i Norderhov kirke på Ringerike skal lysestaker bæres fram og lysene på alteret ordnes. Gro Håkenrud overlater ingenting til tilfeldighetene.

Alltid noe å gjøre

– Vi var flere ansatte da jeg begynte. Arbeidsoppgavene har blitt flere, men det har ikke vi. Vi har fått flere graver å stelle. Folk flytter, og de har kanskje ikke tilknytning til stedet lenger. Vi får flere og flere som velger å betale for at det skal se fint ut på graven, sier Håkenrud.

Snøfattige vintre gir de ansatte mulighet til å gjøre store oppgaver som de ikke rekker i sommerhalvåret – for eksempel trefelling, ombygginger og andre vedlikeholdsoppgaver.

– Snøbrøyting er også en stor oppgave. Skjønt sist vinter var det mer strøing en brøyting.

Håkenrud forteller at de har lite kontorarbeid, bortsett fra på vårparten. De fleste ønsker å vente til våren med å sette ned urner, og derfor kimer telefonen nesten ustanselig fra pårørende som ønsker å gjøre en avtale for urnenedsettelse.

Dobbeltsjekker alt

Håkenrud sjekker plankene som sikrer gravstedet når de pårørende skal gjøre kisten klar for senking. Graven kan rase hvis man trår nær kanten uten at det er planker rundt. Og det er kirketjenerens ansvar at det er trygt å gå til graven med kisten.

– Det er mange tunge løft, men samtidig har vi fått mange flere hjelpemidler. Før spadde vi i tung leire, i dag har vi hjullaster.

Gro Håkenrud ser på klokka og går raskt inn i kirken. Der setter hun fram lysestaker. Begravelsesbyrået har med lys og krakker til kisten. Alterlysene er Håkenruds ansvar.

Høyt oppe under taket blinker ei lyspære. Den må skiftes.

Men først skal hun kjøre gravemaskinen bort fra gravstedet. Og sjekker gravstedet en siste gang. Tråkker litt på bakken rundt. Det blir så fort stygt når bakken er våt.

Vel inne i gravemaskinen, passer hun på å heve og senke grabben for å lage minst mulig spor i den våte plenen.

ESTETIKER: Traktoren er et viktig hjelpemiddel. Plankene som skal sikre at graven ikke raser når de pårørende senker kisten, dobbeltsjekkes.

Til topps

På vei inn i kirken igjen passerer Håkenrud favorittstedet på Norderhov. De to eiketrærne ved inngangspartiet er mellom 500 og 600 år gamle.

– Vi tilkaller en tredoktor når disse trærne skal pleies.

Inne bukserer hun fram en gedigen gardintrapp. Selv om lyspærene ble skiftet dagen før, er det et lys som blinker.

– Lampene er gamle. Pærene ryker hele tida.

Fra øverst på stigen forteller Gro Håkenrud at hun fikk jobben i Ringerike kirkelige fellesråd ved det hun kaller en tilfeldighet. Hun jobbet som badevakt, men to små barn og kveldsjobbing var umulig å kombinere. Så hun sa opp jobben. Denne stillingen ble lyst ut nesten samtidig.

– Jeg var på intervju 13. desember i 2002, og i starten av januar var jeg på plass.

Bakgrunnen hennes da var jobben som badevakt, sommerjobb i parkvesenet mens hun studerte helse- og sosialfag og artium.

– Jeg har delvis tatt kirketjenerskolen og har maskinførerbevis, kurs i praktisk kirkegårdsdrift, sprøytekurs, omsorgskurs og flere andre kurs som er relevant for stillingen.

LUNEFULLE LAMPER: Gamle lamper og nye pærer går ikke alltid så godt overens. Da må den store gardintrappen fram og Gro Håkenrud til topps.

Sans for detaljer

Gro løper en rask tur innom kontoret i kapellet. Hun må sjekke hvor hun skal grave opp et urnehull slik at hun ikke graver der en urne allerede er satt ned. T

De nye kontorene har hun og de andre kirketjenerne snekret selv. Tidligere lå kontoret i kjelleren i det gamle kapellet. Nå har de flyttet opp på det som var galleriet. Gulv er utvidet, og tak og vegger er lagt på nytt.

Håkenrud og kollegaene er enige om at de nå har kontorer som er blant de beste i bransjen. Både badet og kjøkkenet er flislagt.

Etter en rask kikk på datamaskinen og to slurker kaffe, går Håkenrud raskt ned i garasjen for å hente trillebår, urnebor og spade.

PASSER PÅ DETALJENE: Før begravelsen i Norderhov kirke på Ringerike skal lysestaker bæres fram og lysene på alteret ordnes. Gro Håkenrud overlater ingenting til tilfeldighetene.

Pent kledd

Mens hullet bores, forteller hun at hun alltid har vært aktiv. Hun har en norgesrekord i skøyter for jenter 11 år. Den ble ikke slått før Vikingskipet på Hamar var på plass. Dessuten har hun løpt maraton kun for moro skyld.

– Det er greit å være kjent på kirkegården. Det er viktig å vite hvor kistene ligger og i hvilke jordforhold. Det er mye leire her, og da blir det som graves ned nærmest hermetisert.

Trillebåren med jord og spade blir stående igjen ved gravstedet slik at hullet kan fylles når seremonien er over. Urneboret bæres tilbake til garasjen.

Gro Håkenrud forsvinner inn i kapellet igjen og dukker opp i svart dress kort tid etter. Klar for møte med pårørende i sorg.

– Jeg møter pårørende i alle sinnsstemninger. Da vil jeg stille pent kledd.

Denne saken ble første gang publisert i Fagbladet nummer 9/2017

Les også:

Kirketjenere pusser selv opp middelalderkirke med svamp og viskelær

I fjor ble det født sju mennesker i Loppa kommune. 18 personer døde

– Jeg gjør ikke forskjell på folk