Klokka var rundt halv to om natta da telefonen ljomet i det mørklagte soverommet. Det var fra politiet, en av få etater og institusjoner som har nummeret til Laila Kruse. Politiet ba om hjelp i en situasjon der barn var involvert. Laila og en kollega rykket ut. Hun var ikke hjemme før klokka fire neste dag.

– Hæ. Var du borte på natta? sier datteren Anna (14).

Laila Kruse (43)

Kontaktperson i Barnevernstjenesten i Kristiansund kommune

Det er snart leggetid og mor og datter står som vanlig tett foran speilet på badet. Familien på fire har snakket mye om hva mammas jobb i barnevernet kan medføre. Men bortsett fra at arbeidsdagene kan bli lange, blir de skånet for detaljer.

Det er tre år siden Laila gikk fra jobb i barnehage til å bli kontaktperson i barnevernet.

– Første gang jeg hadde vakt var jeg veldig spent på om telefonen ville ringe. Jeg sjekka om lyden var på flere ganger og prøvde å ringe til meg selv. Heldigvis gikk det raskt bedre og etter kort tid ble det naturlig å ha telefonen liggende, forteller hun.

Når Laila atter en gang sjekker ringelyden og legger smarttelefonen på nattbordet, vet hun at det snart er for siste gang. Denne høsten blir vaktordningen erstattet av en interkommunal beredskapstelefon. Da kan alle ringe barnevernet, også etter kontorenes stengetid.

– Dette er faktisk viktig. For da kan barn selv ta kontakt. Det har jeg ofte tenkt at det er behov for, sier Laila.

Hun trekker dyna opp til halsen og slår av lyset. På nattbordet ligger mobiltelefonen taust. Enn så lenge.