Lyden av et ufødt hjerte

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Jordmor Siv Kristin Haugen gnir gele på den runde magen til Helene Iversen Staurset og trykker forsiktig mikrofonen ned i geleen. Gjennom hud og fostervann, forsterket av den lille høyttaleren i det hvite Doppler­apparatet, kommer den litt ulne og romklangaktige lyden av et ufødt hjerte.

Da-dunk, da-dunk, da-dunk.

– Dette høres jo helt fint ut, sier Siv Kristin og smiler.

Helene har lagt seg ned på den
blå benken og dratt opp kjolen. Siv Kristine undersøker magen, stryker og klemmer med bestemte, men nennsomme bevegelser.

– Her er hodet. Det ligger som det skal. Og her er rumpa.

– Hvordan klarer du å kjenne hvor rumpa ligger, spør Helene.

– Jeg har gjort det noen ganger før. Hodet er som en liten ball, og så kan jeg kjenne oppover ryggraden til jeg kommer til enden, svarer jord­moren.

Siv Kristin Haugen

Jordmor ved Sentrum helsestasjon

Det beste med jobben: At jeg får jobbet som veileder for kvinner og familiene deres på veien fra kvinne til mor.

Mange gravide, særlig førstegangs­fødende, er bekymret og redde når de kommer til jordmor for første gang. De tråler internett etter ting som kan gå galt.

Helene skal føde sitt første barn. Hun er av den rolige typen som ikke engster seg, men hun er glad for oppfølgingen fra helsevesenet.

En av Siv Kristins viktigste oppgaver er å informere de mest bekymrede om hva som skal skje og berolige dem slik at graviditeten og fødselen blir en god opplevelse.

– Ved normale svangerskap har vi ni kontroller, og tilbud om ett til to hjemmebesøk etter fødselen. De som trenger mer tid med jordmor, skal få det sier hun.

Da-dunk, da-dunk, da-dunk.

For lyden av et ufødt hjerte som slår, skal være en god og forventningsfull
lyd.