Miljøarbeider May Iren gjør alt hun kan for å skape et hjem for mindreårige flyktninger

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Guttene er alene, uten foreldre, og de er unge. Da er det godt med en voksen å snakke med og en skulder å lene seg på når hverdagen er tung.

Miljøarbeider May Iren Guldvik startet å jobbe i bofellesskapet halvannen måned før guttene som skulle bo der, flyttet inn.

– Vi var tre stykker som malte, handlet møbler og fylte guttenes rom med ulike ting. Vi trålet bruktbutikker og nettet etter møbler og annet interiør for å gjøre det så hyggelig som mulig både på rommene og i fellesområdene. Veien har blitt til mens vi har gått den.

Fagbladets julekalender: Finn bokstavene og vinn Flax-lodd

Klare, tydelige voksne

Først kom tre gutter som hadde bodd sammen på et mottak, så to til. Fire av dem kommer fra ulike deler av Afghanistan, og en er fra Syria. De afghanske guttene snakker tre ulike språk: dari, usbekisk og pashto. Den syriske gutten snakker arabisk.

Alle fem hadde bodd et drøyt år i Norge før de kom til bofellesskapet. Guttene er flinke i norsk og opptatt av skolegangen sin. Miljøarbeideren syns til tider det er utfordrende å kunne svare klart og tydelig og helt korrekt på alle spørsmålene de har. Mange av spørsmålene handler om økonomi. Hva får de dekket, og hva må de bruke lommepengene på? Får de dekket busskortet, og må de betale deodoranten selv?

– Når de spør om noe, må jeg vite at jeg svarer riktig. Eller jeg må svare at jeg ikke vet. Noe dekkes og noe må de spare til selv. Lommepengene skal bidra til at de lærer seg å spare.

Kjøring hit og dit

– Når guttene er på skolen, er det en helt vanlig hverdag for meg hvor jeg rydder, vasker, støvsuger og handler inn mat. Vi prøver å lage en ukeplan med middager etter alles ønsker, men det er ikke alltid så enkelt å få til, ler Guldvik.

Så snart guttene kommer hjem, går de rett inn på kjøkkenet for å sjekke hva det er til middag og for å ta seg en frukt. Deretter legger de seg på senga og hører på musikk eller taster på mobile og pc.

E – I helgene er de med og lager mat. Da blir det ofte afghansk mat. Vi prøver å spise felles middag, men er dagen for travel, prøver vi i hvert fall å få til felles kveldsmat.

Miljøarbeideren tilbringer også en del av arbeidstida bak rattet. Guttene er med på mange aktiviteter og skal kjøres til fotball-, judo- og håndballtrening. De skal til lege og tannlege, og de skal kjøres til og fra kamerater.

Lyst og velkomment

– Om kveldene sitter jeg og strikker, og vi har fred og ro til gode samtaler. Dette er jo hjemmet deres.

Innerst i gangen, forbi kontoret, vaskerommet og dørene inn til guttenes soverom, ligger stua med åpen kjøkkenløsning. På veggen tikker veggklokka og stearinlys brenner. Gardinene er lyse, og i vinduskarmene er det grønne planter. Guttenes rom er store.

– Når vi sitter og ser tv om kveldene, kan de godt legge hodet på skulderen min. De er små, og de er alene uten familie. Så snakker vi om hvordan dagen har vært. Om det er noen beskjeder.

Guldvik jobber turnus med tre dager på og sju dager fri, deretter fire dager på og sju dager fri.

Motstand utenfra

Guldvik forteller at det var en del motstand mot å etablere bofellesskapet. Kanskje spesielt fra eldresenteret vegg i vegg. De hadde sett for seg scener med steinkastende ungdom og ungdom som hopper ut av vinduene.

Kommunens gatediakon arrangerte mandagskaffe, bofellesskapet stilte med afghansk mat, mens eldresenteret serverte lefser.

– Heldigvis fikk guttene både julegaver og julekort etter dette, og nå er naboene oppgitt over hvor stille det er her, ler Guldvik.

Å utvikle et nettverk utenfor bofellesskapet er en viktig del av jobben til miljøarbeiderne. Kamerater kommer på besøk, foreldrene til kameratene har også vært innom, og beboerne på eldresenteret kommer med kake.

Denne saken ble første gang publisert i Fagbladet nummer 4/2017

Les også:

Miljøarbeider i Oslo-skolen: «Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag»

På denne skolen er antallet miljøterapeuter og miljøarbeidere doblet

Zohreh fikk fast jobb etter 14 år