HEKTISK: Bjørg Glærum vasket kopper i 17 år. Hun syns det er bedre å jobbe med klær. Det er ikke like bråkete.
Kathrine Geard
Bjørg Glærum. Fellesvaskeri Kristiansund kommune.
Kathrine Geard
karin.svendsen@fagbladet
Hun rekker knapt å tømme den ene tørketrommelen for tørre håndklær før neste maskin gir fra seg et høylytt pip.
– Jeg er en sjauer, smiler Bjørg Glærum mens hun småhaltende fyker mellom maskinene på vonde bein. At det verker i knærne, ignorerer hun glatt. Hun er nemlig ikke skapt for å sitte stille. Hun får mer vondt av det enn av å jobbe.
https://www.youtube.com/watch?v=zJXAPtWlqCg
Bjørg Glærum
Sjauer på fellesvaskeri
Pensjonstilværelsen har 61-åringen ennå ikke begynt å tenke på. Hun har ikke tenkt å gå av før hun må.
«Tromla» ligger i midten av vaskeriet som tar imot skittent sengetøy i røde sekker fra byens fem sjukehjem og hele hjemmetjenesten. Haugen med skittentøysekker kan måle seg med regnbuen. For hit kommer også håndklær i blå sekker. Gule sekker signaliserer smittefare. Hvert sykehjem har også sin egen farge på pasientenes privattøy.
Bjørg og de tre andre tekstilrengjørerne rullerer mellom tre avdelinger. To dager arbeider de på mottaket, hvor de tar imot og tømmer sekkene med skittentøy og lemper tøyet inn i vaskemaskinene. Deretter følger to dager på «tromla» og fire dager «inne». Her arbeider de to og to med å legge sammen rent tøy, sortere og plassere det i hyller og på hengere.
Bjørg trives best på «tromla».
– Her er jeg min egen herre, mener hun. Men hun er glad for at de rullerer. Hun ville nok blitt lei om hun skulle arbeide bare på «tromla».
Det er 14 år siden Bjørg begynte som tekstilrengjører. Før det vaska hun kopper i 17 år. Jobbskiftet har sine klare fordeler.
– Det er kjekt med klær. De bråker ikke så mye.