Han byttet ut kveldsjobbing bak rattet med en sju til tre-jobb i grøfta. Med karrierekone og tre barn gikk ikke familielivet rundt.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dypt nede i et hull i veien finner vi Rune Kvalvaag. Gata er stengt, fotgjengere og biler må finne andre veier, for her skal kommunens oransjekledde menn skifte ut eldgamle kloakkledninger.
Rune skal tilbringe mye tid her, blant pukk, stein og grus. Han og kollegaene har allerede holdt på litt for lenge. Det ble kluss da kart og terreng ikke stemte overens, og arbeiderne kom borti høyspentledninger og fiberkabler som ikke skulle være der. Derfor ble det overtid kvelden før. Heldigvis for Rune skjer ikke det så ofte.
Rune Kvalvaag (43)
Fagarbeider på anlegg
Han har nemlig tatt et viktig valg i livet: å gå fra å kjøre ekspressbuss med arbeidstider sent og tidlig, til jobb med arbeidsdag fra sju til tre. Pulsen gikk ned og familielivet ble enklere.
Med en legekone som sjelden vet når hun er ferdig på jobb, er det Rune som må ta ungene etter skoletid.
– Det er da arbeidsdagen starter, er det ikke det da?
Med en funksjonshemmet datter krever det mer av Rune som far. Noen ganger må han være borte i perioder, men det legger jobben i kommunen til rette for.
– Hadde jeg jobbet i en privat bedrift, hadde det vært mindre populært, tror Rune.
Alt av stein og jord som graves ut i den trange gata, må kjøres vekk jevnlig. Det tar tid, men Rune og gjengen stresser ikke. Stress og sprenging av vei er heller ikke den beste kombinasjonen.
– I kommunen tar vi oss tid til å sikre. Jeg tror en privat bedrift tar flere snarveier.
Arbeidsdagen er snart over. Mens Rune ser på at gravemaskina lesser stein oppi lasteplanet, står to karer nede i grøfta med hendene langs siden. Med regnet som avtok, fant mannfolka hvilepulsen. Kanskje like greit. Om en time er det tid for å hente unger.