«Sparekonto har jeg aldri hatt. Det var aldri noe å spare»

SIDSEL HJELME (tekst) LARS ÅKE ANDERSEN (foto)

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Beate Jensvoll låser seg inn i sokkelleiligheten i Måløy med en bunt flyttekasser under armen. Bak henne bader byen og Stadthavet i strålende sol. Inne er det oppbrudd. Nakne vegger, kasser og kofferter, stabler med tøy.

• Les 17 historier om ulikhet i Norge

Beate er klar for en ny fase og en nytt liv. Men først skal hun bare nyte friheten noen måneder.

Hun er født og oppvokst i Tromsø, får sitt første barn når hun er 20. Nummer to noen år seinere. Hun er eneforsørger og har pengebekymringer som fast følge. Hun jobber i kantine, på kontor og på sentralbord, men usikkerheten henger alltid over henne: Hvor lenge har hun jobb denne gangen?

– Jeg har bare grunnskole, og når vikariatene tok slutt, ble det aldri noe fast. De ville alltid ha en med mer utdanning enn det jeg kunne skilte med.

NY LEILIGHET: Gevinsten satte Beate i stand til å kjøpe leilighet.

Lars Åke Andersen

• Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

• Kommentar: Derfor er vi opptatt av ulikhet

Økonomien gikk ikke i hop

Flere ganger må Jensvoll låne penger for å få det til å gå rundt, og uten fast eiendom som sikkerhet, er det dyre lån. Gjelda øker. Utsiktene til å betale tilbake blir dårligere og dårligere.

Det verste med dårlig økonomi er at det går ut over barna. At hun ikke kan gi dem det samme som andre foreldre. Sportsutstyr, aktiviteter, ferier.

– Jeg ville at guttene mine skulle ha det som andre barn, og brukte de siste kronene jeg hadde på sykkel. Men økonomien gikk ikke i hop.

Beate er ikke alene om å slite økonomisk. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse har én av fem enslige forsørgere problemer med å få endene til å møtes.

Hver lørdag øyner Beate et håp om at lottokupongen skal redde henne ut av den onde sirkelen. Men hver lørdag skjer det samme: Når sju rette og milliongevinstene kunngjøres i TV-ruta, sukker Beatefor seg selv:

– Åh, jeg skulle ønske det var meg!

Ny bil er luksus for Beate.

Sidsel Hjelme

Enslige forsørgere sliter

Forskjellene på fattige barnefamilier og «alle andre» er godt dokumentert gjennom ulike levekårsundersøkelser. Enslige forsørgere sliter med å dekke løpende utgifter, mange er uten jobb eller i midlertidige jobber, de er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, og om vaskemaskinen ryker, så har de ikke penger til å kjøpe ny.

– Hva tenkte du om forskjellene på dere og de andre familiene da du sto midt oppe i det?

– Jeg så jo på de andre og hva de gjorde. Tenkte mye på at jeg skulle ønske at vi også kunne reise. Men det var ikke mulig.

– Syntes du det var urettferdig at du hadde så lite?

– Nei. Men jeg tenkte mye på det. Spurte meg selv igjen og igjen: Hva om jeg ikke hadde blitt mor så tidlig? Hva om jeg hadde tatt utdanning? Ville jeg hatt et annet liv da?

– Jeg har jo overlevd, men heller ikke mer. Jeg skulle gjerne hatt bedre råd, eid min egen leilighet så vi hadde sluppet å flytte så mye som vi har gjort. Men jeg ville jo ikke vært uten de gutta, sier hun og smiler.

FOTTBALLINTERESSER: Det er ingen tvil om hvilket fotballag som bor i Heidis hjerte.

Lars Åke Andersen

Ingen ferier

Ferie er noe alle andre har. Beate og barna holder seg hjemme i Tromsø. Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2014 viser at bare én av fem barnefamilier med lav inntekt har råd til en ukes ferie. (levekårsundersøkelsen EU-SILC 2014).

– Min første ferie hadde jeg for fem å siden, da vi var på Kreta. Før det hadde jeg vært en gang i Sverige. For andre er det kanskje en selvfølge å reise til Syden. Det har det aldri vært for oss.

Flyttet fra barna

I 2014 bestemmer Beate Jensvoll seg for å ta grep om tilværelsen. Første mål er å bli kvitt gjelda.

Hun får tilbud om å bo nesten gratis hos moren og stefaren i Måløy. Men det har sin pris: Sønnene må bli igjen hjemme i Tromsø. Den eldste i omsorgsbolig, den yngste hos en slektning.

– Det var tøft å reise fra gutta, men det var det beste alternativet jeg hadde.

– Jeg solgte det jeg hadde, både møbler og en del personlige ting og reiste sørover.

Dermed starter en systematisk opprydding. Hun får tatt opp et lån på 170.000 kroner så hun kan innfri alle dyre smålån. Avtalen er så romslig at hun også kan ta tak i enda et problem: De dårlige tennene.

Tannbehandling kan karakteriseres som velferdsstatens siste hull. Til tross for en rekke støtte- og tilskuddsordninger for tannbehandling, viser den årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) en klar sammenheng mellom lav inntekt og dårlig tannhelse.

– Tenner hadde jeg ikke hatt råd til å prioritere, og de var veldig dårlige.

Beate smiler bredt når hun forteller, og det hvite smilet dokumenterer at ting nå er på stell.

Fast deltidsjobb

Muligheten for jobb viser seg også å være bedre i Måløy enn hjemme i Tromsø.

Det går ikke lang tid før hun tar sin første vakt på Kulatoppen omsorgssenter. Siden har hun vært der. Fast annenhver helg og tilkallingsvikar ellers.

– Det varierer hvor mye jeg jobber, men i perioder er det både 100 prosent og mer.

Telefonen fra Hamar

Første helg i det nye året har Beate helgevakt. Det er 7. januar, ute blåser det friskt og det er meldt storm til natten. Tidligvakten er over. Nå vil Beate nyte lørdagskvelden i sofakroken før hun skal på kveldsvakt neste dag.

Som vanlig følger hun med på Lotto-trekningen, registrerer at heller ikke denne gang har den faste rekka gått inn.

– Jeg reiste meg fra sofaen, tok tobakkspakka for å ta meg en røyk, men så ringte telefonen.

Nummeret er ukjent. Beate registrer at klokka er 19.53.

– Jeg fikk ikke med meg hva dama het, men hun spurte om det var Beate Jensvoll, og det bekreftet jeg jo. Så spurte hun om flere ting om min person, så jeg lurte på hvorfor. Dama svarte at hun måtte være helt sikker på at hun snakket med riktig person.

– Så sa hun: Du er den heldige vinner av 7.395.650 kroner.

– Du tuller, sa jeg, men dama insisterte.

LYKKE: Her er beviset på kjempegevinsten.

Lars Åke Andersen

Skummelt å vinne/«Kommer du hjem da mamma?»

Med dama fra Hamer på øret løper Beate opp trappa og roper: «Mamma, mamma!»

– Hun kom styrtende, trodde det hadde skjedd noen i familien noe.

– Jeg har sju rette i Lotto, ropte jeg.

Utover kvelden hamrer spørsmålene gjennom hodet: Hva skal jeg gjøre? Hva skjer nå?

– Det føltes virkelig skummelt å vinne så mye penger. Hadde det vært én million, hadde det kanskje gått an å ta det inn over seg, men nesten sju og en halv - det var umulig.

– Jeg måtte inn og sjekke på nettet, flere ganger, for å forsikre meg om at det stemte.

Så snart hun får munn og mæle tilbake, ringer Beate sønnene i Tromsø. Begge kommer spontant med samme kommentar:

«Kommer du hjem da, mamma?»

På jobb som vanlig

Dagen etter telefonen fra Norsk Tipping går Beate Jensvoll på jobb som vanlig. Å droppe vakta fordi hun var blitt Lottomillionær, var ikke i tankene hennes.

– Er du på jobb, var det mange som sa. Men jeg var jo ikke syk. Skulle jeg være borte fra jobben fordi jeg hadde vunnet i Lotto?

Mandag ettermiddag er pengene på kontoen.

– Det var vanvittig mye penger, tenkte jeg. Jeg var jo vant til at kontoen var tom, eller at det bare var et par hundrelapper igjen. Jeg måtte alltid sjekke om det var dekning før jeg la inn regninger til betaling. Ofte måtte jeg utsette betalingen fordi jeg ikke hadde penger.

– Sparekonto har jeg aldri hatt. Det har aldri vært noe å spare.

GIR TIL FORSKNING: Møtet med ALS-syke Svein Ove Falkevik har gjort stort inntrykk på Beate. Deler av Lotto-gevinsten er av den grunn gitt til ALS-forskning

Sidsel Hjelme

Gir penger til ALS

Ifølge Norsk Tipping bruker fire av fem lottomillionærer pengene til å realisere en drøm. Og de fleste drømmer om å betale lån, dele pengene med familie, reise på ferie og kjøpe bil.

Beate passer godt inn i dette bildet. Lånet til stefaren er innfridd, billetter til Australia-ferie med familien venter. I oppkjørselen står enda en drøm parkert, en skinnende ny Toyota RAV4.

Men en av de første hun tenkte på da gevinsten var et faktum, var ALS-syke Svein Ove Falkevik, som ble pasient på Kulatoppen for ett år siden.

– Jeg er blitt godt kjent med Svein gjennom jobben min, og vil gjerne bidra til mer kunnskap om ALS. Derfor har jeg gitt 200.000 til ALS-forskning.

Flytter hjem

To dager etter vårt møte i Måløy setter Jensvoll seg bak rattet og setter kursen mot nord. Nå skal hun hjem til guttene sine, til venner og familie.

Hele livet har Beate bodd i leide leiligheter. Det dyreste hun har eid var en bil som kostet 28.000. Nå venter en romslig nyoppusset leilighet med utsikt over hele Tromsø. Nye møbler er innkjøpt. Nå ser hun fram til å samle familien igjen. Yngstesønnen på 21 flytter hjem til mor, mens eldstemann på 30 blir boende i omsorgsboligen han har bodd i i mange år.

PLANLEGGING: I Beates nye leilighet er alt planlagt til minste detalj.

Sidsel Hjelme

Vil bli helsefagarbeider

– Men hva nå? Skal den nybakte multimillionæren nå bare leve livet?

– Tanken har jo streifet meg. At jeg bare kunne slippe taket, bare bruke pengene og la det stå til. Men så melder tanken seg: Hva skjer når pengene er oppbrukt? Der har jeg vært. Skal jeg tilbake til slik det var før?

Før hun vant i Lotto var planen å begynne på fagbrev som helsefagarbeider til høsten. Hun regnet med at det ville bli lettere å få en større og fast stilling.

Hun holder fast på planen, og 4. september setter Beate seg på skolebenken, med litt jobbing på si.

Tenker på pensjon

Fortsatt har Jensvoll en god sum igjen av Lottogevinsten. Men hun tenker på framtida, og også litt tilbake:

– Siden jeg har jobbet så lite, regner jeg med å få dårlig pensjon. Derfor vil jeg spare det jeg har igjen til pensjonsalderen.

– Har pengene forandret deg?

– Nei, jeg er den samme som før. Jeg er voksen dame med de samme ønsker, tanker og verdier som før. Fortsatt står jeg på Nille og Cubus og vurderer nøye det jeg har plukket fram. Trenger jeg dette? Svaret er som oftest nei, så da legger jeg det tilbake.

– Men det er klart jeg har også kjøpt ting jeg ikke har bruk for i månedene som har gått.

– Det er valg til høsten. Har du tenkt på hva du vil stemme?

– Jeg har hoppa litt fram og tilbake mellom partiene, men Arbeiderpartiet er det jeg oftest har stemt på. Det er de samme sakene som er viktige for meg nå som da barna var små. Det er skole og barnehage, helse og arbeid. Det er stor sjanse for at det blir Arbeiderpartiet igjen. Eller Senterpartiet.

– At jeg er blitt millionær har ikke påvirket valgene og prioriteringene mine. Skattelette til millionærer har jeg ingen sans for, sier hun og ser utover byen sin.