NØDHJELP: Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Bahar leverer nødhjelpspakker til internt fordrevne familier i Aleppo-provinsen. Pakkene inneholder basisvarer som ris, olje, bønner og te, og skal dekke behovene til én familie i én måned.
Julie Strand Offerdal
I flyktningleiren Kawrgosk, et stykke utenfor Erbil i Kurdistan i Irak, er livet fredelig. Kvinnene som går langs grusveiene, bærer på matvarer eller klesvask. Barna løper fritt, spiller ball og leker.
– Her er det ingen eksplosjoner. Når jeg lukker teltduken, kjenner jeg meg trygg, sier «Sanaa» (30), en kvinne fra den kurdiske delen av Syria. Hun vil ikke oppgi sitt virkelige navn.
140.000 er drept
Tre år etter at den voldelige konflikten brøt ut i Syria, har krigen utviklet seg til den største humanitære krisa i vår tid. Det fins ikke lenger offisielle statistikker for hvor mange som har mistet livet. De siste rapportene fra den opposisjonsvennlige eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights sier at over 140.000 er drept. Over 6 millioner er på flukt inne i landet, og 2,5 millioner har kommet seg over landegrensene til naboland som Irak, Libanon, Jordan og Tyrkia.
Flere byområder i Syria er blokkert av regimets styrker, slik at verken mennesker eller varer kommer inn eller ut. Utsulting og utmattelse brukes som våpen i krigen, og målet er å få de sivile til å presse opposisjonsstyrkene ut av området.
Ikke penger til mat
Også i områder som ikke er beleiret, har samfunnet og økonomien stoppet opp. For Sanaa og de to barna hennes, som bodde i Al-Qamishli i Syria, ble det stadig vanskeligere å få tak i penger til mat.
– Prisene ble bare høyere og høyere, og jeg tjente ikke nok, forteller hun.
Til slutt ga Sanaa opp, og bestemte seg for å dra. Som mange andre, flyktet hun fra sulten like mye som fra voldshandlingene.
– Jeg måtte. Det var ingen mat, ingen skole, ingen lege, ingen medisiner, sier hun.
Skjør resolusjon
I slutten av februar ble FNs sikkerhetsråd enig om en resolusjon som skal sikre nødhjelp til sivile inne i Syria. Tre tidligere resolusjonsforslag har blitt nedstemt ved at Russland og Kina har brukt sin vetorett.
– Resolusjonen som nå er vedtatt, er et skritt i riktig retning, og vi håper at dette fører til reell og bred tilgang for de humanitære hjelpeorganisasjonene, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Hun besøkte flyktningleiren Kawrgosk i november i fjor, sammen med Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.
Leiren drives av den kurdiske regjeringen i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. 14.000 mennesker bor her, og livet er vanskelig.
– Vi får ikke forlate leiren uten de rette identitetspapirene, og vi har ikke nok mat. Heller ikke her er det leger eller nok medisin til alle, men jeg føler meg i alle fall trygg, sier Sanaa.
De som kan vise til at de har funnet jobb, får arbeidstillatelse. Det gjør livet lettere.
– Forholdene i leiren er ikke noe å skryte av, men det er mye verre inne i Syria der flyktningene kommer fra. Det er utrolig viktig at vi får hjelpen inn i Syria, slik at færre behøver å flykte, sier Stein Guldbrandsen.
Vanskelig å få inn nødhjelp
I den palestinske flyktningleiren Yarmouk, sør for Damaskus, har mer enn 18.000 syriske og palestinske flyktninger levd under beleiring i mange måneder.
Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Aidoun er en av de få organisasjonene som har nådd fram med nødhjelp, sammen med FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Voldelige sammenstøt og blokader gjør distribusjonen svært utfordrende.
– Vi har fått inn små pakker av mat med høyt næringsinnhold til rundt 6000 familier. Nå forbereder vi flere leveranser med mat og medisiner til flyktninger inne i Yarmouk, og dessuten til folk som har rømt fra leiren, forteller Norsk Folkehjelps landdirektør i Libanon, Wafa Yassir.
Nødhjelpen blir distribuert ved hjelp av et bredt nettverk av lokale partnerorganisasjoner. Nord i Syria er innsatsen rettet mot internt fordrevne i de hardt rammede områdene Aleppo, Raqqah og Hassaka.
– Dette arbeidet gjøres under svært vanskelige forhold. I begynnelsen av januar var partnerorganisasjonen vår Bahar de eneste som nådde fram til familier i Aleppo, sier Sarah Al-Amri, viseprogramsjef for nødhjelpsprogrammet for Syria.
Hun forteller at nye nødhjelpsleveranser er på vei i de tre provinsene, både til flyktningleirene og til internt fordrevne i mindre grupper.
Støtte fra fagbevegelsen
Nødhjelpen er finansiert av bidrag fra fagbevegelsen, private givere og norsk UD. Under nødhjelpsstafetten i 2013 samlet Fagforbundets medlemmer inn over 700.000 kroner til nødhjelp i Syria. I år arrangeres en tilsvarende stafett, hvor målet er å nå 820.000 kroner innen utgangen av mars. Det er nok til å støtte 2000 syriske familier i én måned.
– I Syria er det millioner av mennesker som lever i et rent helvete, og det er lett å føle seg maktesløs. Men hjelpen når fram, og våre bidrag er av enorm betydning for dem de når, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundet.
Borgerkrigen i Syria
15. mars 2011 startet et folkeopprør i Syria med sivile demonstrasjoner inspirert av opprørene i andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika. Demonstrantene ble møtt med massearrestasjoner og omfattende brutalitet. Etter to måneder utviklet demonstrasjonene seg til et væpnet opprør, og det er i dag full borgerkrig.
Det har blitt gjort gjentatte forsøk på fredsforhandlinger mellom president Bashar al-Assads regime og de ulike opposisjonsgruppene. Opposisjonen er splittet, og består av demokratiske grupper, lokale råd, eksilgrupper og islamistisk orienterte militsgrupper. Bare deler av opposisjonen i eksil har deltatt i fredsforhandlingene.
Humanitær katastrofe
• Mer enn 140.000 mennesker er drept siden konflikten i Syria startet i mars 2011.
• 2,5 millioner mennesker har flyktet ut av Syria, 75 prosent er kvinner og barn.
• 6,5 millioner mennesker er drevet på flukt inne i Syria.
• Rundt 9,3 millioner mennesker (40 prosent) trenger akutt humanitær hjelp.
• 50 prosent av Syrias 525.000 palestinske flyktninger er på flukt.
• Sivilbefolkningen utsettes for rå overgrep, voldtekt, mishandling, drap, massearrestasjoner og grov tortur.
Kilde: Syrian Observatory for Human Rights
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com