Tar grep mot dårlig norsk i eldreomsorgen: – Det kan bli litt klabb og babb innimellom

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Foto: Werner Juvik

Davinder Kaur (30) setter fra seg brettet med kaffe og småkaker på bordet, vender seg mot 97 år gamle Elna Kristensen og møter blikket hennes. Den eldre damen som bor på Fjell bo- og servicesenter i Drammen, takker med et vennlig smil. Det er ikke alltid de forstår hverandre, men de prøver så godt de kan.

– Vi har ikke gått i tottene på hverandre enda, sier Elna.

Davinder ler. Hun begynner å snakke om noe annet. Det viser seg at pleieren egentlig ikke forstod så mye av det den gamle sa. Når den ene har snakket norsk i nesten hundre år og den andre bare i seks, er det kanskje ikke så rart det oppstår forvirring.

– Det kan bli litt klabb og babb innimellom, smiler Elna.

Stort problem

Davinder og Elna er ikke de eneste som har vanskeligheter med å forstå hverandre.

Allerede i 2009 kom det en undersøkelse som viste at Helsetilsynet lenge hadde vært bekymret for at helsepersonell snakket for dårlig norsk. Seks år senere ble det gjort en ny undersøkelse blant sykepleiere som viste at 90 prosent av de som svarte, opplever språkproblemer i helsevesenet.

B2: Davinder Kaur (30) kom som au pair fra India i 2012. Hun fikk dekket norskopplæring av dem hun bodde hos, men fikk aldri fullført nivå B2. Det vil hun gjøre nå.

Werner Juvik

I Drammen mottok kommunen i flere år tilbakemeldinger fra pårørende om at ansatte i helse- og omsorgssektoren snakket for dårlig norsk. Mange eldre og pårørende hadde problemer med å forstå hva som ble sagt. Derfor innførte kommunen i 2016 språkkrav for helsepersonell.

Davinder, som opprinnelig kommer fra India, er blant de 145 helsearbeiderne som var ansatt før kravet kom. Etter jul skal hun og de andre få ekstra opplæring.

– Språk helt avgjørende

Hvis en ansatt snakker for dårlig norsk, kan det oppstå misforståelser som igjen kan være en fare for pasientsikkerheten. Det mener Edith Roth Gjevjon, studieleder for bacheloravdelingen ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Hun mener språk er helt avgjørende for helsepersonell.

– Du må forstå informasjonen om pasientens tilstand, og pasienten må forstå hva du sier og hvorfor du sier det, sier Gjevjon.

– Vi trenger pleiehendene, men vi trenger først og fremst ansatte som kan utføre helsehjelpen av høy kvalitet. Dårlig språk kan ikke utfordre pasientsikkerheten, legger hun til.

Flere faller utenom

Nettopp av hensyn til pasientsikkerheten innførte norske myndigheter i 2017 nye krav til helsepersonell fra land utenfor EU for at de skal få norsk autorisasjon.

Dette gjelder for faste ansatte og vikarer som tok utdanning etter 1. januar 2017. I kravet ligger det blant annet at du må være på språknivå B2 for å få jobb i Norge. Det vil si at du kan kommunisere med en norsk person uten problem. Kanskje bruker du noen feil ord, men du vil lett kunne oppklare eventuelle misforståelser. Det finnes til sammen seks språknivåer, der A1 er det laveste nivået og C2 er det høyeste. Imellom har du A2, B1, B2 og C1.

Dette er språkkravene i helse- og omsorgssektoren

Men mange faller utenfor kravet. Det gjelder for eksempel ikke for dem som tok utdanning utenfor EU før 1. januar 2017, og det gjelder ikke for dem som kommer fra EU. Kravet gjelder heller ikke for ufaglærte vikarer siden de ikke har autorisasjon.

Språkkrav i barnehager

I barnehager har myndighetene derimot innført nasjonalt språkkrav. Fra 1. august 2018 må alle som ønsker å jobbe i barnehage og som snakker et annet språk enn norsk eller samisk, være på nivå A2 i skriftlig og nivå B1 i muntlig.

Det er mange minoritetsspråklige ansatte i barnehager, men det er det også i helsesektoren. Så hvorfor er det ikke innført nasjonale språkkrav for helsepersonell? Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen (H) mener det er arbeidsgivers ansvar.

– Det er selvfølgelig viktig at helsepersonell kan tilstrekkelig norsk, men det er primært arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har språkkunnskapene som skal til for de oppgavene som skal gjøres.

POSITIV: Avdelingsleder Tone Bolstad ved Fjell bo- og servicesenter er positiv til språkkravet i Drammen kommune. - Det vil bedre kvaliteten hos oss og i hele kommunen, sier hun.

Werner Juvik

Språkkrav

Det er med andre ord opp til hver enkelt arbeidsgiver hvor mye de skal satse på de ansattes språkferdigheter. I Oslo kommune begynte de med dette for over ti år siden.

Siden 2010 har det vært et krav at alle som søker på både faste- og deltidsstillinger som helsefagarbeider i Oslo kommune, skal ha norsk på B2-nivå, altså høyere mellomnivå. Sykehjemsetaten har samme språkkrav til de ulike stillingskategoriene i etaten uansett etnisk bakgrunn.

Anita Lund, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo, er fornøyd med språkkravene i Oslo, i hvert fall på papiret.

– Med mangel på gode fagfolk og en hektisk hverdag med mange uforutsette hendelser er det fort gjort å ta noen snarveier. En leder som mangler ansatte, vil kanskje ikke bry seg med det muntlige bare papirene er i orden, sier hun.

I Oslo kommune må helsefagarbeidere ha norsk på B2-nivå. Det er for strengt, mener Kompetanse Norge

Kjærkomment

Tilbake på Fjell bo- og servicesenter venter Davinder Kaur på svar om hvilket språklig nivå hun ligger på etter kartleggingen. Hun har allerede bestått nivået som kommunen krever av henne. Likevel ønsker hun å fullføre B2 slik at hun kan ta sykepleierutdanning og bli enda bedre i norsk. De som ikke tilfredsstiller kravene etter kartleggingen, beholder likevel jobben.

– Da må vi i så fall vurdere om det skal iverksettes ytterligere tiltak som for eksempel mer norskopplæring, sier Lisbeth Bakken, utviklingsleder i Drammen kommune.

BEHOV: - Språk er det viktigste verktøyet vi har i omsorgsyrket. Det er gjennom språket vi kan fange opp behovet til de eldre, sier avdelingsleder ved Fjell bo- og servicesenter Lill Irene Solheim.

Werner Juvik

Avdelingslederne ved Fjell bo- og servicesenter, Tone Bolstad og Lill Irene Solheim, mener språkkravet i kommunen var kjærkomment, og de er glad for at ansatte nå kartlegges.

– Vi har sett behovet for dette lenge, men vi har kanskje ikke vært tydelig nok på det oppover i systemet, sier Solheim.

Hun tror at noen av de som fikk ansettelse før språkkravet kom, kanskje ikke hadde fått jobben med det nye språkkravet.

Uten dette dyttet fra kommunen, hadde ikke sykehjemmet hatt ressurser til å hjelpe de ansatte til å bli bedre i norsk.

– Derfor hadde vi nok ikke gjort mer enn å forsikre oss om at alle de nye vi tar inn, er innenfor språkkravet.