F ølelsene er problemet, de går det ikke an å argumentere seg bort fra, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt og ser ut av kontorvinduet på rådhuset i Ørland. Det er en drøy måned siden innbyggerne i nabokommunen Bjugn stemte nei til sammenslåing.

– Når ikke vi, som samarbeider om så mye, klarer å bli enige, skal regjeringen få det vanskelig. De har sagt de ikke skal tegne kommunekartet i Oslo, men det blir vanskelig å få mange nok til å slå seg sammen frivillig, fortsetter han.

De to kommunene i Sør-Trøndelag, som begge har rundt 5000 innbyggere, er knyttet tett til hverandre. Det tar et drøyt kvarter å kjøre fra kommunesenteret Brekstad i Ørland til Botngård i Bjugn. Kommunene har interkommunalt samarbeid om de fleste tjenestene – til og med felles personalsjef.

For to år siden vant Ørland kampen om hvor landets kampflybase skal ligge, og fra da av har de to kommunene utredet muligheten for sammen­slåing for å utnytte veksten best mulig. Det er ventet at flybasen vil føre til 2000 nye innbyggere i distriktet.

– Nå blir vi konkurrenter og må kjempe om innbyggerne, mener Grøntvedt.

Strid om kommunesenter

Grøntvedt klarer ikke å skjule skuffelsen. Mens seks av ti i Ørland ga klarsignal om å slå seg sammen med nabokommunen, sa like mange nei i Bjugn.

– Det må da være lov å være lykkelig som liten, sier Bjugn-ordfører Arnfinn Astad.

Han rister oppgitt på hodet over ekspertutvalgets anbefalinger og Telemarksforsknings rapport om fordelene ved å slå sammen Bjugn og Ørland. Han er lei av at folk utenfra liksom skal vite bedre enn bjugningene selv hva de trenger.

Det store stridsemnet var plasseringen av et nytt kommunesenter. Styringsgruppa som bestod av ordførerne og representanter fra begge kommuner, samt fylkesmann og fylkesrådmann, landet til slutt på at Brekstad skulle bli det administrative senteret.

– Da gikk det i svart for Bjugn, sier Grøntvedt og rister på hodet.

– Det kom mange usaklige argumenter, sier ordføreren, som ikke legger skjul på at det blir vanskeligere å samarbeide etter den bitre kommunestriden.

– Usaklig debatt

Unni Steen Torp, hovedtillitsvalgt i Ørland kommune, har tatt turen til Borgen barnehage. Her møter hun fagarbeider Line Minsaas Skanke og Bente Skjærseth fra oppfølgingstjenesten i kommunen. Alle tre stemte ja til sammenslåing.

– Jeg ble skuffet da bjugningene sa nei, men vi skjønte at det var den veien det kom til å gå da vi hørte argumentasjonen fra protestgruppa «Bjugn for framtida», sier Steen Torp.

Halve formannskapet i kommunen var med i denne gruppa.

– Det ble blant annet sagt at det blåser for mye på Brekstad til at kommunesenteret kunne ligge her. Bjugn hadde en sterk leder som var veldig mot sammenslåing, mener Minsaas Skanke.

Savner større fagmiljø

Fagarbeideren mener en større kommune ville gitt et sterkere fagmiljø i barnehagesektoren.

– Vi er to små kommuner som allerede samarbeider mye, og vi kan like godt bli én kommune, mener Minsaas Skanke.

En knapp måned etter at Bjugn stemte nei til å slå seg sammen med Ørland kommune, anbefalte regjeringens utnevnte eksperter at ingen kommuner bør ha færre enn 15.000 innbyggere. I slutten av mai vil regjeringen legge fram kommuneproposisjonen som også omfatter forslag til ny kommunereform.

– Jeg tror mange i Ørland stemte ja til sammenslåing fordi de tenkte at det er bedre å gjøre det frivillig nå enn å bli tvunget til det senere, sier Minsaas Skanke og får støtte av Bente Skjærseth.

– Nå kunne vi valgt å stå sammen og fått bestemt mer selv, sier Skjærseth. Hun er skeptisk til en storkommune på Fosen-halvøya, som i dag består av mange kommuner både i Nord- og Sør-Trøndelag.

– Jeg vil ikke at det skal bli for stort og for lange avstander, sier hun.

Men hva om kommunesenteret hadde blitt lagt til Bjugn? Hadde de tre ja-ørlendingene vært like positive?

– Ja, vi er to små kommuner som samarbeider om det meste, og det er ingen grunn til at vi ikke skal slå oss sammen, fastslår de tre.

– Ofrer ikke kommunen

Et kvarters kjøretur unna, er holdningene stikk motsatt.

Bjugn-ordfører Arnfinn Astad forstår ikke hvorfor to velfungerende forsvarskommuner skal slå seg sammen. Særlig ikke når de allerede samarbeider godt på flere områder.

– Jeg er valgt for å ivare­ta befolkningen i Bjugn. Da kan jeg ikke gi Bjugn bort til en annen kommune, legger ordføreren bestemt til. 75-åringen er inne i sitt 16. år som ordfører i den lille kommunen.

Heller storkommune

På Cafe og litt te i Bjugn sentrum sitter tre nei-bjugninger. Ståle Pedersen jobber som omsorgsarbeider i bofellesskap, Arnhild Berg Hellem sitter på servicekontoret på rådhuset og Bjørn Rosø er driftsoperatør i avløpssektoren.

– Vi følte oss latterliggjort, sier Berg Hellem. Hun var åpen for sammenslåing i utgangspunktet, men uttalelser fra politikere i regionen og signalene fra den nye regjeringen fikk henne til å endre mening.

– Valgprosessen var skitten. Jeg følte at maktpersoner forsøkte å true oss til å stemme ja, tilføyer Rosø.

Driftsoperatøren er for en storkommune på Fosen. Hans nei handlet også om at Ørland ikke skal bli hovedsete i et eventuelt Stor-Fosen.

Signalene fra den blåblå regjeringen om at de ønsker færre og større kommuner kom lenge før ekspertutvalgets rapport ble lagt fram i april. Selv om Bjugn og Ørland slår seg sammen, ligger de fortsatt langt under det foreslåtte befolkningstallet på minimum 15.000.

– Jeg vil ikke starte en kostbar prosess med sammenslåing, nytt kommunenavn, nye stillinger, ny logo, bare for å starte på nytt igjen hvis regjeringen bestemmer at vi fortsatt er for små, sier Berg Hellem.

Pedersen flyttet fra Verdal for to år siden, en kommune med nesten 15.000 innbyggere.

– Alt virket så smått her, og selv om Ørland og Bjugn slår seg sammen, blir det fortsatt smått, sier han.

Bestemmelsen om at kommunesenteret skulle ligge på Ørland skapte uro hos alle tre.

– Kapital og folk trekkes til sentrum. Mange var redd utviklingen i Bjugn sentrum ville stoppet opp, sier Rosø.

De tre presiserer at de to kommunene allerede sam­arbeider godt på flere områder.

Vanskelig balanse

Midt i kaffeslabberaset kommer hovedtillitsvalgt Gunn Karin Olsen i Fagforbundet. Hun representerte de ansatte i styringsgruppa for utredning av kommunesammenslåing, og hun var med på å bestille rapporten fra Telemarksforskning, som konkluderte med at fordelene ved kommunesammenslåing var flere enn ulempene.

Gunn Karin Olsen forsøker å gjøre debatten rundt kafébordet litt mer balansert.

– Hadde det ikke vært enklere med en stor administrasjon? spør hun medlemmene sine, og lister opp flere fordeler ved sammenslåing: større fagmiljø, robust tjeneste­tilbud, større skatteinngang og statlige overføringer for å gå med på å slå seg sammen.

Det de alle er enige i, er at valgkampen var skitten fra begge sider.

Fornuft eller følelser?

Bent Aslak Brandtzæg ved Telemarksforskning var prosjektleder for utredningsarbeidet i Bjugn og Ørland.

Hovedkonklusjonen i hans rapport er at det ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunns­utviklingen å slå sammen kommunene. Han mener det er mye følelser knyttet til kommunestruktur.

– Det er snakk om identitet og tilhørighet. Nettopp derfor er det viktig med gode og åpne prosesser der befolkningen blir bevisstgjort på utfordringer, hva de ønsker framover, og hvordan målene kan nås på en best mulig måte, sier Brandtzæg, som mener at Bjugn og Ørland ikke lyktes i dette.

Ifølge forskeren må en stor kommunereform ha tydelig statlig styring med klare rammer for hvordan prosessen skal foregå, og klare mål for hva man ønsker å oppnå med reformen.

– Tvang kan føre til så store konflikter at fordelene ved å slå seg sammen blir mye mindre.

– Uansett hva regjeringen går inn for i kommunereformen, er det viktig å bevare det lokale folkestyret og la lokalpolitikere og innbyggerne være med på å bestemme, mener Bent Aslak Brandtzæg.

– Kan ende opp med 100 kommuner

Norske kommuner bør i framtida ha minst 15.000–20.000 innbyggere for å klare å løse oppgavene på en god måte, fastslår et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniserings­departementet.

– Utvalgets anbefalinger om kommunestørrelse innebærer at vi kan ende opp med rundt 100 kommuner, sa utvalgets leder og professor i statsvitenskap Signy Irene Vabo da hun la fram rapporten.

Færre kommuner vil redusere bruken av interkommunalt samarbeid, som blir kritisert for å være udemokratisk. Kommunalminister Jan Tore Sanner vil på sin side ikke sette en minimumsgrense for antall innbyggere eller anslå hvor mange kommuner Norge ender opp med.

– Rapporten sier imidlertid noe om hvor store kommunene bør være for å få gode fagmiljøer, sa Sanner.

Hva som vil skje med kommuner som ikke vil slå seg sammen frivillig, vil kommunalministeren ikke si noe om ennå.

I mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen. Der vil Sanner lette på sløret om kommunereformen.

Fagforbundet er bekymret for at avstanden mellom innbyggere og kommune vil bli lengre i store kommuner, ikke bare rent fysisk, men også avstanden mellom beslutningstakere og befolkning.

– Det kan godt tenkes at noen kommuner kan være tjent med å bli litt større, men det bør

avgjøres lokalt, mener Mette Nord, Fagforbundets leder.