Trykkeren Kenneth omskolerte seg til bussjåfør

Tekst: Ola Tømmerås

Ferske sjåfører begynner med høye skuldre. Det tar noen år å komme inn i dette, sier Kenneth Bekkenes. Vi er med ham på en rolig runde en times tid etter et hektisk morgenrush i Drammen.

Ruta er nøye planlagt sekund for sekund, så også arbeidstid og spisepause. Skiftet hans skal vare i nøyaktig syv timer og 24 minutter og avsluttes fire minutter over halv to.

Fagbladets julekalender: Finn bokstavene og vinn Flax-lodd

Eksperter på logistikk og effektivitet har regnet ut tidsbruken på hvert gatehjørne, hvert kryss, hver strekning og hver busstopp. De vet hvordan man skal vinne anbud med de mest effektive kjøreplanene, men har ikke nødvendigvis sittet bak rattet på en buss selv.

Det kan gjøre en sjåfør med godt humør ganske stressa.

Jobb én: Kjør trygt

På nettbrettet får Kenneth kontinuerlig melding om hvordan han ligger an. Vi er noen sekunder foran skjema.

– Sjåførene må lære seg en ting: Uansett hva som skjer, jobben er først og fremst å bringe bussen trygt gjennom trafikken, å få passasjerene fra A til B. Og folk må få tid til å gå både av og på bussen, selv når det tar lengre tid enn hva ekspertene har beregnet, sier Kenneth. Han illustrerer:

– En sjåfør gjør feil med billettmaskinen. Samtidig som problemet ordnes informerer meldingssentralen om forsinkelsen kontinuerlig, sekund for sekund. Når forsinkelsen passerer ett minutt varsles avvik. Da blir man litt stressa når den viser 54 sekunder over.

Det er når sjåføren innser at jobben er å få bussen trygt fram, fortrinnsvis til riktig tid, men først og fremst trygt fram. Det er da skuldrene kan senkes, forteller Kenneth.

Liker å omgås folk

En eldre mann hilser gjenkjennende på Kenneth når han går på bussen. Det er en av mange gode sidene ved bussjåførlivet, slik Kenneth og kollegaer beskriver det.

– Du må like å omgås folk og prate med folk, og ikke minst, så må du like å hanskes med store biler. Dette er noe annet enn langtransport. En rutebuss skal noen ganger tres mellom knappenåler i et boligfelt, sier Kenneth.

En mekanisk stemme annonserer neste stopp.

– Gudskjelov at vi slipper å gjøre det manuelt, sier Kenneth. I henhold til de opprinnelige anbudet skulle det vært spart inn på automatisk annonsering, men da sa Fagforbundet lokalt stopp.

– Jo flere ting som forstyrrer oss i den egentlige jobben, å kjøre bussen, jo mer stressa blir vi.

Effektivitet teller mest av alt

Over 80 prosent av busstrafikken i Norge er i dag på anbudskonkurranse, men bussjåførene vunnet fram med krav om virksomhetsoverdragelse ved hvert nytt anbud. Sjåførene beholder dermed rettighetene med ny arbeidsgiver, men får stadig sterkere krav til effektivitet, det er det leverandørene kan konkurrere på.S

– Her i Drammen er både pauserom og alt på stell, men vi hører om voksne kolleger andre steder som har pissa på seg under vakta i mangel av tid og fasiliteter. Det er rett og slett for dumt, mener Kenneth.

I dag er det Nettbuss som har anbudet for Drammensregionen. Ved forrige anbudsstart ble rutene kasta om nok en gang. Kenneth har vært fire år på denne ruta, som er en ganske annen enn da han starta i 2009.

Lær deg vikeplikt

Kenneth manøvrer bussen over Bragernes torg i Drammen sentrum, der mange småbiler møter de store. Tålmodighet må til. Små personbiler har det travelt, presser seg fram, uansett hvor mye vikeplikt de egentlig har for bussen som skal ut.

– Du har alltid vikeplikt for buss på vei ut av busslomma i hastighetsgrenser på 60 eller lavere, alltid. Jeg skulle ønske folk lærte seg det, sier Kenneth. Høyt oppe i bussen ser og avverger sjåførene situasjoner hver eneste dag. Førere i små personbiler gambler på at bussjåføren rekker å stoppe, enten de har retten på sin side eller ikke.

– For eksempel, bussen kjører uvanlig sakte og bilistene bak vil forbi. Det enkelte ikke tenker på, er det er en grunn til at det går sakte. Vi kjører ikke sakte for moro skyld. Det kan for eksempel være en syklist foran bussen. Dermed får vi straks en farlig situasjon når forbikjørende skal inn igjen. Dessuten, om man mener å ha retten på sin side, så husk at bilen vår veier mange tonn. Vi stopper ikke på centimeteren.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fagbladet 1/2018.

Les mer

Kollektivtransport skal være mobbe- og rasismefri

Bussjåfør fikk morgentrøtte passasjerer til å smile

Kan selvkjørende bussser få oss til å parkere bilen?

Bil mot buss – slik skal du kjøre

• I områder med 60-sone eller lavere har du alltid vikeplikt for buss som skal ut av busslomme.

• Vær obs på fotgjengere. Ikke alle passasjerer venter til bussen har kjørt før de krysser veien.

• Kjør ikke forbi en buss som kjører irriterende sakte. Det er som oftest en grunn til det.

• Det kan være dumt å stå på krava i møte med bussen. Den veier mange tonn og har lang stopplengde. Du taper.