Vaktskiftet

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Lisbeth og kollega Stian sitter framoverlent ved det hvite bordet på vaktrommet med penner og pasientlister. Kveldsvakt Linda Johansson har satt seg ytterst på en av de blå kontorstolene og er i gang med å gi nattevaktene informasjonen de trenger:

En pasient har vært urolig og lei seg i kveld. En annen har falt tidligere på dagen, men er oppe og går og ser ikke ut til å ha fått skader. En tredje skal ha antibiotika i løpet av natten.

Linda ser ned på papirene og leser, monotont, men tydelig, mens Lisbeth og Stian noterer.

Utenfor har høstmørket lagt seg over byen. Lisbeth er godt vant til å jobbe når andre er i drømmeland, men før nattevakta i går, er det lenge siden hun sist var på jobb. I mars fikk hun den alvorlige beskjeden. Hun har kreft.

Det er godt dokumentert at kvinner som går nattvakter er mer utsatt for visse typer kreft. Lisbeths lege har imidlertid forsikret om at hennes diagnose ikke har noe med nattevaktene å gjøre.

Sykepleieren er glad for å være tilbake i jobb, men går fortsatt på tabletter og følges opp jevnlig på grunn av diagnosen sin.

Og hun tenker at tida som nattvakt kanskje nå snart skal erstattes av noe annet.