Voksne som gjør en forskjell

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

For 150 år siden var den gule verftsbygningen opplagsplass for seilskuter, jakter, galeaser og slupper som transporterte råstoff til klippfiskindustrien. I dag er det ungdom som ikke trives i vanlig skole, som skaper liv i de fredede bygningene.

Den alternative læringsarenaen har fått navnet Levende Vågen, og der er Linda Nilsen lærer. Hun har tommestokken godt plassert i baklomma og de obligatoriske verneskoene på beina.

https://www.youtube.com/watch?v=mry9qpKcA24

Linda Nilsen

Lærer, 43 år

Med hetta godt over hodet tusler de to femtenåringene Henrik og Theodor inn i garderoben for å ta på seg arbeidsklær.

På dagens timeplan står det: lage tradisjonelle øsekar i tre.

Fagarbeider Geir Ove Vangen tar fram ørepropper, hørselvern og beskyttelsesbriller. Sikkerheten må være i orden.

Theodor går for det minste øsekaret. Det bør være enkelt, mener han. Henrik klarer ikke helt å bestemme seg.

– Husk at det er dere som er sjefen over tappejernet, formaner Geir Ove og skyver redskapen forsiktig gjennom treverket.

Blir du for ivrig, sprekker nemlig arbeidet opp. Og jo mindre øsekar, jo mer pirk og problemer.

Theodor er litt for kjapp med tappejernet, så øsekaret får en liten sprekk.

Heldigvis vet Geir Ove hvordan små og store arbeidsuhell kan fikses.

Linda titter på Henrik. Han glir ned fra benken. Han har endelig bestemt seg. Det blir det minste øsekaret på han også.

– Jeg ser når nok er nok, og når det er behov for en pause, sier Linda og følger etter unggutten med vernebrillene.

Etter en stund blir Henrik sjef over jernet og jobber med rolige bevegelser. Øsekaret tar form.

– Han er nøye. Det gir best resultat. Perfekt. Linda prater og skryter, smiler og ler.

Henrik forteller at målet hans er å bli mekaniker. En gang i uken skrur han på motorsykkel i metallverkstedet. Drømmen er en Bugatti.