Hvor langt går arbeidsgiverens styringsrett?
Ansatt kvinne ble tvangsflyttet og fikk 22 mil lenger reisevei. Det hadde staten som arbeidsgiver ikke lov til
Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte
Staten som arbeidsgiver tapte rettsak. Nå får kvinnen dekket ekstra reisekostnader, og arbeidsgiveren må betale erstatning.
per.flakstad@fagbladet.no
Kvinnen ble tvangsflyttet så hun fikk 22 mil ekstra reisevei fram og tilbake. Hun er medlem i Fagforbundet, og LO tok saken for henne.
Bakgrunnen for tvangsflytting var en arbeidskonflikt i den statlige etaten på Sørlandet der kvinnen jobbet.
Den endte med at hun ble beordret til å skifte arbeidssted. Det ga henne en ekstra reisevei fram og tilbake hver dag på drøyt 22 mil og en reisetid på nesten tre og en halv time.
Kvinnen har nå fått en ny jobb, men vil likevel ha dekket ekstrautgiftene i den perioden hun måtte langpendle. I tillegg ville hun ha en erstatning fra arbeidsgiver.
Styringsrett
Staten mente de kunne omplassere den ansatte i kraft av styringsretten, mens kvinnen og hennes LO-advokat mente at en slik tvangsflytting gikk langt utenfor arbeidsgivers styringsrett.
Hun ble også tilbudt full lønn for 70 prosent arbeidstid for å kompensere ekstra reisetid, og ifølge staten innebar ikke 22 mil ekstra reisevei og nesten tre og en halv times ekstra reisetid noen vesentlig ulempe for kvinnen.
Det mente derimot Fagforbundet og LO. I perioden hun måtte jobbe langt hjemmefra måtte hun stå opp klokka 04.30 for å rekke morgenvakter, og når hun gikk fra senvakter til dagvakter måtte hun overnatte på arbeidsstedet langt hjemmefra.
LO opprettholdt i tingretten kravene om at hun skulle få dekket reiseutgiftene hun hadde hatt pluss at hun skulle få en erstatning fra staten for ulempene ved å bli omplassert.
Fikk erstatning
Tingretten er kommet til at staten som arbeidsgiver ikke kunne gi kvinnen et varig pålegg om å skifte arbeidssted i kraft av styringsretten.
Retten peker på at reiseavstanden var for stor, og at kompensasjonen for reisetiden med 70 prosent arbeidstid var midlertidig, mens omplasseringen var varig.
Retten mente dette førte til usikkerhet for kvinnen. I tillegg har retten lagt vekt på at økt reiseavstand medførte en vesentlig økonomisk merbelastning.
Staten som arbeidsgiver ble derfor dømt til å erstatte reiseutgiftene hun har hatt med 85.000 kroner. Hun ble også tilkjent en oppreisningserstatning på 20.000 kroner.
I tillegg må staten betale sakskostnadene hennes på 358.505 kroner.
Fordi saken bunner i en arbeidskonflikt med flere involverte og har vært en stor belastning for medlemmet, har Fagbladet valgt å anonymisere henne og ikke bruke nøyaktige stedsnavn i saken.