PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Selv om Follo-kommunen mente kvinnen var vikar, ble dette aldri formidlet til henne på en ordentlig måte. Kommunen sørget heller ikke for å lage en skriftlig arbeidskontrakt der premissene for ansettelsen var avklart.

Ifølge Follo tingrett har kommunen ikke oppfylt sin bevisbyrde for at ansettelsen av kvinnen var som vikar. Hun fikk derfor medhold i at hun er fast ansatt i 50 prosent stilling. I tillegg ble kommunen dømt til å betale henne en erstatning på 170.000 kroner.

Trives godt i jobben

– Jeg gikk til Fagforbundets tillitsvalgte fordi jeg ikke hadde fått noen arbeidskontrakt og trodde det bare var en formalitet som vi skulle ordne opp i. Derfor var det et stort sjokk da jeg i stedet fikk beskjed om at kommunen ville avslutte arbeidsforholdet, sier kvinnen til Fagbladet.

Hun forteller at hun trives svært godt i jobben som hun hadde hatt i mange år og at også kollegene hennes var glade for at fikk medhold av tingretten og at hun nå er tilbake på arbeidsplassen med arbeidskontrakt som fast ansatt.

– Alle har krav på arbeidsavtale

BEVISBYRDE: – Når kommunen ikke hadde sørget for skriftlig arbeidsavtale som vikar, var det også kommunen som hadde hele bevisbyrden på at dette ikke var noe annet enn en midlertidig stilling, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Per Flakstad

– Alle som er i arbeid har krav på en ordentlig arbeidsavtale, og dette er arbeidsgivers ansvar. Når det ikke er gjort, ligger også hele bevisbyrden på kommunen, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som prosederte saken.

– Kvinnen har også jobbet i kommunen i mange år. Og selv om de første årene var et tiltak delvis finansiert av Nav, viser det likevel at kommunen har hatt og har behov for den jobben hun har gjort. Det styrker etter min mening hennes sak, noe som tingretten også er enig i, sier Rønning-Aaby.

– Har ikke lenger behov for deg

Kvinnen er 50 prosent uføretrygdet og fikk i 2012 praksisplass med tilskudd fra Nav i enheten for «fellestjenester» i Follo-kommunen. Dette tiltaket ble avsluttet i 2017. Likevel fortsatte hun å jobbe i enheten med forefallende oppgaver innenfor post, journalføring, arkiv og liknende på lik linje med de fast ansatte i enheten, men uten at det ble inngått noen skriftlig arbeidskontrakt mellom kommunen og henne.

Da Fagforbundets tillitsvalgte i februar i fjor forsøkte å avklare arbeidsforholdet hennes, ble hun innkalt til et drøftingsmøte der kommunen opplyste om at den ikke lenger hadde behov for vikar eller ekstrahjelp og at arbeidsforholdet hennes derfor måtte avsluttes.

Da kvinnen ikke godtok dette, endte saken i retten.

– Viktig for meg å være i jobb

– Det betyr veldig mye for meg å være i arbeid, sier hun.

– Det var en veldig tung periode for meg å ikke ha en jobb å gå til, forteller kvinnen.

– Jeg blir sykere av å bare gå hjemme uten å ha noe å gjøre. Hvis jeg hadde blitt gående for lenge uten å ha noe å gjøre, er jeg også veldig redd for at veien tilbake til arbeidslivet ville blitt vanskeligere og vanskeligere.

– Jeg har fått svært god hjelp av Fagforbundets rådgiver og advokat, og min tillitsvalgte har vært en veldig god støtte for meg.

Jeg er veldig glad for at denne vanskelige perioden er tilbakelagt og at jeg nå kan konsentrere meg om å gjøre en god jobb for kommunen, sier hun.

Ingen dokumentasjon

Kommunen har forklart at grunnen til at hun fikk fortsette etter at Nav-perioden var over, var at den hadde et høyt sykefravær i fellesenheten og at enhetslederen var omdisponert til et bestemt arkivprosjekt.

Kommunen har hele tiden ment at arbeidet hennes var midlertidig. Men dette ble ikke formidlet videre. I retten klarte ikke arbeidsgiver å legge fram e-poster, skriftlige meldinger eller interne dokumenter som viser at kommunen så på arbeidet som midlertidig.

Retten bemerket også at sykefraværet ikke var markert høyere da Nav-tiltaket ble avsluttet og kvinnen fikk fortsette i 2017, og at fraværet faktisk var høyere på det tidspunktet kommunen ville avslutte arbeidsforholdet fordi det ikke lenger var behov for henne.

170.000 i erstatning

Follo tingrett kom derfor fram til at kvinnen er fast ansatte i 50 prosent i kommunen og at kommunen ble dømt til å betale henne 170.000 kroner i erstatning. Dette er dels erstatning for tapte lønnskostnader og dels en oppreisning siden det er kommunen som etter rettens mening har opptrådt klanderverdig mens kvinnen selv har vært uforskyldt i den situasjonen som førte til rettssak.

Dommen er ikke anket og dermed rettskraftig.