JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rus og psykiatri

Tvungent psykisk helsevern setter kommunene under press

Se hvordan psykiateren mener vi bør ta vare på de aller sykeste og mest utagerende pasientene

Her kjemper de sammen for regionale sikkerhetshjem

FELLES KAMP: Psykiater Randi Rosenqvist er glad for at Bodil Bakken Domingos og hennes kolleger i Vennesla har engasjert seg for sikkerhetshjem etter at hun besøkte kommunen. De to møttes og snakket også om temaet på en fagkonferanse nylig.

FELLES KAMP: Psykiater Randi Rosenqvist er glad for at Bodil Bakken Domingos og hennes kolleger i Vennesla har engasjert seg for sikkerhetshjem etter at hun besøkte kommunen. De to møttes og snakket også om temaet på en fagkonferanse nylig.

Kathrine Geard

Psykiater Randi Rosenqvist brenner for at personer dømt til tidsbestemt psykisk helsevern skal bo i sikkerhetshjem. Hun har fått en svoren alliert i Vennesla kommune, som smertelig har erfart at spesialtilbudet trengs.

2022062309453220220623103250

kathrine.geard@fagbladet.no

Randi Rosenqvist er formelt pensjonert psykiater, men hun tar fortsatt oppdrag som rettspsykiatrisk sakkyndig og jobber utrettelig på mange fronter for psykiatriens svake grupper.

Hun er blant annet en etterspurt foredragsholder, framskutt leder av aksjonen for bevaring og videreutvikling av de psykiatriske sykehusene og fagekspert i det offentlig utvalget som skal vurdere endringene i tvangslovgivningen.

– Jeg synes at utviklingen i norsk psykiatri har vært veldig positiv for veldig mange grupper, men de dårligst fungerende – de har tapt, sier Rosenqvist.

{f1}

Fortrenger omsorg

En av hennes fremste hjertesaker er at samfunnet må gi bedre omsorg til dem som ikke evner å leve selvstendige liv.

– Jeg synes det er ille at autonomi er blitt en så viktig verdi at det helt fortrenger omsorg som en etisk verdi.

Rettspsykiateren har tatt kraftig til orde for at det er behov for en ny type sikkerhetsbolig for dem som er så syke og utagerende at kommunene ikke klarer å ta vare på dem. Boligene skal ikke være kommunenes ansvar, for noe omsorg er så krevende at man trenger spesialisthelsetjenestes kompetanse, mener hun.

– Vi må etablere varige boliger på spesialisthelsetjenestenivå og da må vi ha noen nye lovbestemmelser og forskrifter som både kan ivareta samfunnets behov og den enkelte pasients behov.

PÅDRIVER: Psykiater Randi Rosenqvist jobber på mange fronter for at de som er psykisk sjuke og har utagerende atferd skal få livslang omsorg i varige sikkerhetshjem.

PÅDRIVER: Psykiater Randi Rosenqvist jobber på mange fronter for at de som er psykisk sjuke og har utagerende atferd skal få livslang omsorg i varige sikkerhetshjem.

Kathrine Geard

Uverdig situasjon

Rosenqvist får støtte fra fagfolk i kommuner som har førstehåndserfaring med å håndtere innbyggere med rus- og psykiatrilidelser. Ikke minst har Vennesla kommune blitt en svoren alliert av den toneangivende psykiateren.

Arbeiderbygda sliter med rus og psykiatri: Slik jobber Heidi og gjengen for å hjelpe best mulig

– Dagens situasjon er uverdig for pasientene, og samfunnsvernet blir ikke ivaretatt, sier Bodil Bakken Domingos, som er leder for koordinerende og helsefremmende enhet i Vennesla kommune.

Mennesker med rus- og psykiatrilidelser (ROP) finnes i alle kommuner. Men sørlandskommunen har tilfeldigvis betydelig erfaring med at verktøyene de har til rådighet i lokalsamfunnet fungerer dårlig for enkelte i pasientgruppa. Folk med ROP-lidelser har krav på oppfølging i kommunene. Noen kan klare å bo alene, eller i døgnbemannet fellesbolig. Men for andre er ikke et system basert på frivillighet nok. Uten låst dør vil noen ruse seg på nytt, som igjen fører til utagerende atferd og kriminalitet, påpeker Domingos.

– Derfor prøver vi så godt vi kan å nå ut og vinne oppslutning om ideen sikkerhetshjem.

Dette er sikkerhetshjem

Sikkerhetshjem skal altså være permanente boliger for mennesker med ROP-lidelser. Rammene vil være låst dør og følge når de beveger seg ute i samfunnet. Vitsen er at disse personene får verdige boforhold, samtidig som samfunnet blir beskyttet, og pasientene får rettssikkerhet. Dette var tanker som slo an i Vennesla kommune, som har prøvd alle slags tiltak, og brukt store ressurser på pasientgruppa, uten å øyne noen positiv utvikling.

– Vi snakker om mennesker som har alvorlige psykiske lidelser, et omfattende rusproblem og et langt kriminelt rulleblad. De er utilregnelige og kan derfor ikke dømmes til fengselsstraff, og de utgjør en belastning på samfunnet, sier Domingos.

Ny lov i 2016

Bakteppet for pådrivernes engasjement er at det i 2016 kom en ny lov om tidsbestemt særreaksjon. Den innebærer at man kan dømme personer som er utilregnelige på grunn av psykose eller tilsvarende alvorlig sinnslidelse til tvungent psykisk helsevern i tre år. Eller tvungen omsorg. Det siste gjelder fortrinnsvis psykisk utviklingshemmede. Vilkår for overføring til tvungent psykisk helsevern er gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. I Vennesla hadde fagmiljøet tro på at den nye lovbestemmelsen ville ha en god virkning. Før 2016 kunne ikke utilregnelige personer som begikk mindre alvorlig lovbrudd dømmes til straff, og heller ikke til behandling.

– Vi tenkte da at endelig kommer det på plass en ordning som vil ivareta disse syke personene på en bedre måte. Samtidig som det var mulig å verne samfunnet mot kriminelle handlinger, sier Domingos, som påpeker at kriminaliteten og atferden er ille nok for folk flest selv om personene ikke nødvendigvis er farlige.

KREVER ENDRING: – Dagens situasjon er uverdig for pasientene og samfunnsvernet blir ikke ivaretatt, sier Bodil Bakken Domingos i Vennesla kommune.

KREVER ENDRING: – Dagens situasjon er uverdig for pasientene og samfunnsvernet blir ikke ivaretatt, sier Bodil Bakken Domingos i Vennesla kommune.

Kathrine Geard

Vennesla overrepresentert

I fjor fikk 24 personer i Norge en slik dom, og 16 av dem tilhører Helse Sør-Øst, viser SSB-statistikk. Vennesla fikk sin første dømte i 2019 og har siden fått noen til, selv om kommunen teller bare snaut 15.000 innbyggere.

Det hadde ikke fagmiljøet her sett for seg. Dessuten skulle det fort vise seg at ordningen med tidsbestemt særreaksjon ikke gjorde noe forskjell for det kommunale hjelpeapparatet eller pasientgruppa.

De som er dømt til tvungent psykisk helsevern blir først overført til en psykiatrisk enhet. Sykehusene har behandlingsansvar i tre år, men det er bare krav om at domfelte er innlagt i tre uker for å få gjennomført en vurdering av farlighet og voldsrisiko. Lovgiverne har forutsatt at domfelte kan klare seg i egen bolig med oppfølging av behandler eller oppsøkende team etter å ha blitt utskrevet til kommunene.

Men psykiatrien mangler kapasitet og må prioritere de sykeste og farligste pasientene. Det fører til at de som vurderes som mindre farlige raskt er ute i samfunnet igjen. Samtidig er livet i en kommunal bolig, enten alene eller i en fellesbolig, bygd på frivillighet. Og uten tvangshjemler blir veien for noen gjerne kort tilbake til rusbruk, utagerende atferd, småkriminelle handlinger og nye innleggelser.

– Det har vært krevende prosesser med dømte som er kommet ut til kommunen. Rammebetingelsene er de samme som før. Alt er fortsatt basert på frivillighet og dommen i seg selv gir oss ingen mulighet til å bruke tvang i kommunen, sier Domingos og peker på at de ikke kan låse dører, hindre rusbruk eller gå gjennom en persons ting for å se om de finner tjuvgods.

Reduserte tvang

I 2017 kom rettighetsfesting av boliger med heldøgnsbemanning for pasienter med ROP-lidelser. Samtidig ble muligheten til å bruke tvang redusert.

– Eller som jeg sier, økt mulighet for å gå til grunne. Dette gjelder et fåtall personer i landet som ikke vet sitt eget beste. Det handler ikke om unge jenter med selvskadingsproblematikk som samfunnsdebatten ofte dreier seg om når man diskuterer tvang.

I Vennesla har de god oversikt over alle med ROP-lidelser. Ansatte kjenner dem og passer på dem så godt de kan. Men med redusert tvang får de ikke til å legge dem inn før de er blitt ekstremt dårlige. Dessuten er det og politisk bestemt at døgnplassene i psykiske helse skal bygges ned, påpeker Domingos.

– Det virker som de tror at alle pasientene reiste hjem til bolig i egen kommune. Men systemene er ikke sånn.

Psykiatri på anbud

Psykiater Randi Rosenqvist har merket seg at mange kommuner ikke makter å ta ansvaret for en pasient som blir skrevet ut til tvunget psykisk helsevern i heldøgnsbolig. De har verken kompetansen eller ressursene som trengs til en bemannet bolig. Det fører til anbudsrunde og at et privat firma leverer tjenester.

– Da er det gjerne firmaer som har leiet et gammelt hus litt ut på landet hvor de lager en institusjon, ansetter folk i turnus for å passe på den dømte, sier Rosenqvist, som er skeptisk til at slike firmaer klarer å gjennomføre lovet kvalitet og kaller det et lovløst område uten tilstrekkelig tilsyn.

– Noen boliger er sikkert ok, men andre er ikke det. Unge menn ansatt for å passe på at pasienten ikke gjør noe galt, er ikke kvalifisert miljøterapi. Og det kan umulig bygge på informert samtykke. Jeg synes det er veldig rart at kommunene har sluppet unna med dette.

Psykiateren trekker også fram andre aspekter: Private firmaer er dyre, og kommunene må betale. De fører ikke til akkumulering og utvikling av kompetanse i det offentlige, verken i kommunen eller sykehus.

En offentlig oppgave

Det er heller ingen god arbeidssituasjon for ansatte å gå i turnus for å passe på én pasient som er vanskelig å ha med å gjøre.

– Hvis man har sikkerhetshjem der det er flere pasienter og flere kolleger, og mulighet til faglig utvikling og fordypning, og erfaringssamling så gir det en mye mer tilfredsstillende arbeidssituasjon for dem som jobber der, og det gir større rettssikkerhet for dem som bor der, sier Rosenqvist.

Etter hennes syn er det ikke så farlig om noen tjener penger på å passe andre menneskers barn.

– Jeg er mye mer betenkt når noen tjener penger på å ivareta voksne mennesker ved utagering og aggresjon. Det synes jeg er en oppgave for det offentlige helsevesen.

Stigmatisert gruppe

Det kommunale hjelpeapparatet i Vennesla samarbeider godt med spesialisthelsetjenesten og forstår at en nedbygd psykiatri må prioritere de som potensielt kan begå grov vold.

– Men resultatet er at intensjonen i loven om bedre samfunnsvern ikke blir oppfylt. Ideen var god, men det ble ikke slik vi hadde trodd. Kommunene har ikke det nødvendige lovverket for å bruke tvang. Alt er basert på frivillighet og når folk ruser seg fungerer ikke det. De fortsetter bare med masse kriminelle handlinger, bryter vilkårene og blir svingdørspasienter, forklarer Domingos.

I 2020 åpnet Vennesla en ny ROP-bolig som har heldøgnstjeneste for inntil tolv personer med samtidige psykiske lidelser og rus. I forkant var det et enormt engasjement i i lokalsamfunnet mot etablering av boligen. Lokalavisa hadde en rekke oppslag der politikere og folk i nabolaget målbar frykt for bråk og tjuveri og argumenterte mot plasseringen av boligen i et byggefelt og antall leiligheter på ett sted.

PRESSEDEKNING: Bodil Bakken Domingos fortalte om den massive pressedekningen og bråket rundt en ny ROP-bolig på fagkonferansen om helsehjelp og samfunnsvern.

PRESSEDEKNING: Bodil Bakken Domingos fortalte om den massive pressedekningen og bråket rundt en ny ROP-bolig på fagkonferansen om helsehjelp og samfunnsvern.

Kathrine Geard

Gapestokk

Etter at boligen ble tatt i bruk, har lokalpressen hatt en tett dekning av alle typer hendelser knyttet til boligen. Domingos er kritisk til at lovbrudd og detaljer blir brettet ut, og peker på at det er utilregnelige mennesker, som ikke kan stå til ansvar for egne handlinger, som stilles i offentlig gapestokk og enkeltpersoner som diskuteres i kommentarfeltet på Facebook.

– Dessverre har det blitt sånn at personer dømt til tvungent psykisk helsevern har blitt en utfordring for nabolaget. Vi mener det handler om at intensjonen med loven ikke er oppfylt. Flere av de som er dømt til tvungent psykisk helsevern vil ikke klare seg i en kommunal bolig, selv ikke i en moderne og tilpasset bolig for brukergruppen, sier Domingos og legger til: 

– Vi må faktisk tørre å snakke om at vi har noen personer som vi ikke klarer å ivareta slik som det er i dag. Noen er for syke til å ta vare på seg selv. Det som faktisk virker det er låst dør og ingen tilgang på rus. Rammer som kun finnes innen spesialisthelsetjenesten.

Inviterte Rosenqvist

Kommunen arrangerte etter hvert en fagdag om utfordringene de sto i og blant mange inviterte fagfolk var Randi Rosenqvist som introduserte dem for begrepet sikkerhetshjem.

– Vi mener det er godt og dekkende ord for det som mangler. Tanken bak konseptet er at noen av de som dømmes til tvungent psykisk helsevern også kan dømmes til tvungen bosetting i et sikkerhetshjem. På den måten kan pasienten få de nødvendige rammene, bedre livskvalitet og samfunnet vil samtidig bli vernet.

Har spredt ideen

Fagmiljøet i kommunen har allerede arbeidet et par år for å få saken på den politiske agendaen. De snakket blant annet med politikerne og administrasjonen i kommunen, med politikerne på Agder-benken på Stortinget, med Helsedepartementet og med KS.

– Administrasjonen og politikerne i Vennesla har jobbet tett sammen i denne saken for å prøve å løfte den fram, slik at vi kan få til de nødvendige lovendringene.

Selv om Vennesla står på for å etablere sikkerhetshjem, er ikke ambisjonen at det må opprettes i kommunen.

 – Men vi håper på et pilotprosjekt i form av et regional sikkerhetshjem i vårt område Agder, slik at vi får prøvd ut dette. Spesialisthelsetjenesten har allerede de nødvendige lovhjemlene til å gjennomføre et sånt tiltak, sier Domingos og avslutter:

– Kommunen har ikke rammene til å ivareta samfunnsvernet, og spesialisthelsetjenesten har ikke sengeplasser. De domfelte responderer ikke på den dyre sykehusbehandlingen og det er behov for et nytt botilbud. Et sikkerhetshjem.

Positive politikere

Rosenqvist venter at det skjer noe i saken på politisk nivå i denne stortingsperioden. Hun har oppfattet signalene fra blant andre regjeringspartiet Ap som positive.

– Men jeg var ganske provosert da jeg ble invitert til Høyres stortingsgruppe nå i vinter, og de også syntes sikkerhetshjem var en god idé. Tenk om de hadde jobbet med dette mens de var i posisjon! Men Bent Høie har jo ikke hatt forståelse for det. Jeg tror ikke byråkratene, Helsedepartementet og politikerne skjønner hvor syk det går an å være.

{u1}

– Men nå tror du på gjennomslag?

– Ja, jeg har håp om det. Jeg mener man må bevare de psykiatriske sykehusene. Det er der man har kvadratmeter og der man har mulighet til å bygge opp varige sikkerhetshjem for pasienter som ikke klarer seg selv.

Hun har ingenting imot at akuttpasienter som skal være på sykehus i tre–fire dager kan være i somatiske sykehus.

– Folk som synes verden er kjip og depressiv og ikke riktig, vet hva de begynner på når de er ferdig på skolen og kan ha nytte av sju samtaler på en poliklinikk, men de virkelig alvorlig syke – de trenger noe helt annet.

PÅVIRKERE: Randi Rosenqvist og Bodil bakken Domingos håper på politisk gjennomslag for ideen om sikkerhetshjem i denne stortingsperioden.

PÅVIRKERE: Randi Rosenqvist og Bodil bakken Domingos håper på politisk gjennomslag for ideen om sikkerhetshjem i denne stortingsperioden.

Kathrine Geard

Dømt til å gi behandling

For pasienter som trenger langtidsbehandling er det bare de psykiatriske sykehusene som har nok ro, luft og grønne arealer, mener hun.

– Så det at man selger dem for å finansiere de somatiske sykehusene synes jeg er forferdelig urimelig, sier Rosenqvist, som fortviler over at helseforetakene får lov til å gjøre dette.

Hun forstår heller ikke at helseforetaket aksepterer at det ikke er kapasitet til pasientgruppa i spesialisthelsetjenesten, og viser til at domstolen forutsetter at helseforetakene verner samfunnet.

– Men i øyeblikket gjør ikke helseforetakene det de er dømt til. Fordi en særreaksjon er ikke en straff til den enkelte, men helseforetaket er dømt til å gi denne pasienten adekvat behandling og verne samfunnet.

Positiv helseminister

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP) stiller seg positiv til å vurdere sikkerhetshjem.

Ingvild Kjerkol

Ingvild Kjerkol

Jan-Erik Østlie

– Vi vil absolutt delta i diskusjonen om sikkerhetshjem, men har foreløpig ikke jobbet med dette, presiserer helseminister Ingvild Kjerkol til Fagbladet.

– Sikkerhetshjem kan være en av flere løsninger for å håndtere den økte mengden som dømmes etter paragrafen om særreaksjon.

Utredningsoppdrag

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det er gitt et oppdrag for 2022 til de regionale helseforetakene om å utarbeide en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern.

Helse Sør-Øst RHF skal lede arbeidet, og det som særlig skal vurderes, er behovet for langvarig forsterkede botilbud i samarbeid med kommunene, og om det kan være hensiktsmessig å etablere tverrfaglige ambulante team for å ivareta personer som utgjør en sikkerhetsrisiko. Mer generelt skal man se på behovene for endring i kapasitet, innhold, organisering og sammenheng i tjenestetilbudet.

Evaluerer tvangslovgivning

Samtidig er Randi Rosenqvist invitert med i utvalget som skal se på endringene i lov om psykisk helsevern fra 2017. Det innebar blant annet at psykisk syke ikke lenger kan bli innlagt eller behandlet mot sin vilje dersom de har samtykkekompetanse. Et unntak er personer som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

– Det er et eget punkt i Hurdalsplattformen om at vi skal evaluere lovendringen, og den ble skrevet lenge før Kongsberg-drapene og andre hendelser, påpeker Kjerkol.

Etter at loven trådte i kraft, har det kommet tilbakemeldinger om mulige negative konsekvenser som økt tvangsbruk totalt sett – at de aktuelle pasientene er sykere før de kommer til behandling og at politiet i økende grad må bistå helsevesenet med å håndtere personer med alvorlig psykisk sykdom.

– Vi er opptatt av å snakke om riktig bruk av tvang, så vi ser fram til det arbeidet.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2023.

Dette er tidsbestemt særreaksjon

Etter en lovendring i 2016 kan gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art kvalifisere til dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.

Tidsbestemt særreaksjon idømmes for en periode på tre år og kan ikke forlenges. Grunnvilkårene for å idømme tidsbestemt særreaksjon er at den tiltalte har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, at det er at fare for nye lovbrudd og at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.

MEST LEST:
Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Hanna Skotheim

Snart øker trygdene. Se hele lista her

Eivind Senneset

Når Bjørn (70) holder på å gå tom for tobakk, grenser angsten til psykose. – Røyk er faktisk medisin for ham

KRAV OM TILBAKEBETALING: Ifølge tilsynsrapportene fra Utdanningsdirektoratet har eierne av Læringsverkstedet Hans Jacon og Randi Sundby brukt tilskudd og foreldrepenger i barnehagene på kostnader knyttet til oppkjøp av barnehager. Det mener Utdanningsdirektoratet er brudd på barnehageloven. Læringsverkstedet har klaget på vedtaket.

KRAV OM TILBAKEBETALING: Ifølge tilsynsrapportene fra Utdanningsdirektoratet har eierne av Læringsverkstedet Hans Jacon og Randi Sundby brukt tilskudd og foreldrepenger i barnehagene på kostnader knyttet til oppkjøp av barnehager. Det mener Utdanningsdirektoratet er brudd på barnehageloven. Læringsverkstedet har klaget på vedtaket.

Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN / NTB

Brukte tilskudd og foreldrebetaling til å kjøpe opp barnehager

ADVOKAT: Kjetil Edvardsen er advokat for Fagforbundet. Han vant den forrige saka han førte for Fagforbundet. Der blei Stendi dømt til at innleigde sjølvstendig næringsdrivande medlemmar eigentleg skulle ha vore fast tilsette. Stendi måtte etterbetale fleire millionar til medlemmane som retten meinte skulle hatt fast jobb.

ADVOKAT: Kjetil Edvardsen er advokat for Fagforbundet. Han vant den forrige saka han førte for Fagforbundet. Der blei Stendi dømt til at innleigde sjølvstendig næringsdrivande medlemmar eigentleg skulle ha vore fast tilsette. Stendi måtte etterbetale fleire millionar til medlemmane som retten meinte skulle hatt fast jobb.

Werner Juvik

Møtast i ny rettssak: No krevjer 194 omsorgsarbeidarar etterbetaling av feriepengar

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. For noen uker siden fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham ved hjelp av data i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. For noen uker siden fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham ved hjelp av data i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

Anita Arntzen

Hard konkurranse om helsepersonell: Vikarbyrå ville tilby konkurrentens leder vikarjobb som sykepleier

Sånn kan du få masse fri med bruk av få feriedager neste år

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy