Kofferten med pakistanske klær stod ferdig pakket i flere år hjemme hos familien Rehman. Men etter enda flere år i Norge, hadde også hjertet immigrert. Derfor er faren til Shabana Rehman gravlagt i Oslo.

Shabana Rehman har entret mange scener de siste 20 åra. Mest kjent er hun for mullah-løftet – da hun hjalp Krekar til et mindre fryktinngytende image. Denne uka besøkte hun Fagforbundets integreringskonferanse. Hun fortalte med humor og alvor om sitt liv som «Norges mest integrerte pakistanske kvinne».

Da Mette Aas Henriksen, AU-medlem i Fagforbundet, ønsket velkommen til vel 100 av forbundets medlemmer som arbeider med integrering, sa hun at majoritetsbefolkningen risikerer å lære mye om seg selv i møtet med mennesker som har røtter et annet sted enn i Norge.

– Det er de nye innflytterne som speiler oss og samfunnet vårt best.

Gjorde som gutta

Akkurat det hadde Rehman noen eksempler på. Da hun begynte som stand up-komiker på 1990-tallet, var scenene befolket av unge menn fra Oslo vest. De vitset om helgefyll og one-night-stand. De moret publikum med hverdagsfenomen.

– Det gjorde jeg også. I min familie spiser vi ikke gris. Men på scenen kom jeg ut av skapet som grisespiser.

Noen lo av henne. Men mange ble sinte. Noen ble så sinte at de sa de skulle få hunden sin til å spytte på henne og voldta henne.

– Det første som slo meg var hvordan de hadde klart å lære hunden sin å spytte, smiler hun.

Samtidig undrer hun seg over at det er så mye mer provoserende at en pakistansk kvinne tuller med tabuer enn at norske menn gjør det. For det er ikke mange komikere som har mottatt så mange hatmeldinger som henne.

Politisk rumpe

Det har vært stunder da Shabana Rehman har lurt på om hun skal forlate scenen, begynne å studere eller bli usynlig.

For eksempel da hun som en kommentar til en film viste rumpa. Etterpå falt det 18 skudd mot restauranten til søstera hennes.

– Journalister spurte om jeg virkelig måtte provosere. De hadde sett alt, men ble provosert av ei pakistansk rumpe, av ei politisk rumpe.

Stuntet var en kommentar til en film som viste, uten innvendinger, omvendt integrering. En norsk gutt lot seg omskjære og skrev under på at den pakistanske svigerfaren kunne drepe ham hvis han ville skilles. Ingen ord kunne tydeligere enn den bare rumpa fortelle hva Rehman mente om denne oppskriften på sameksistens.

Pakkiser på Holmlia

Foreldrene til Shabana Rehman og hennes seks søsken pyntet seg i pakistanske klær når de skulle spise middag. Faren arbeidet mye, men laget tradisjonell mat og sang høyest av alle i barnas bursdager. En nabo ble lei alt bråket, ringte på og ba dem ta det litt piano.

– Nei, her har vi ikke piano, svarte faren. De to mennene ble bestevenner. Naboen spurte en gang hvorfor alle pakkiser har så mange barn.

– Da må du forklare hvorfor alle norske barn har så mange foreldre, foreslo mor i huset.

Hjertets immigrasjon

Far til Shabana Rehman døde da han var 52 år gammel. Han hadde vært så stolt av Norge, og han ønsket å bli gravlagt i norsk jord.

– Da skjønte jeg hva hjertets immigrasjon betyr. Hva er immigrasjon hvis ikke hjertet også følger med? Norge er hjemlandet vårt nå. Her gikk jeg mine første skritt, og her satt jeg i fars kiosk da pappa smilte til meg og til framtida.

Uansett hva familien reiste fra, er det nå i Norge Rehman er hjemme.

– Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering, sa hun til Fagforbundets om lag hundre integreringsarbeidere.

Inspirert til integrasjonsarbeid

Konsentrasjonen var 100 prosent under Rehmans historiefortelling.

– Shabana utfordrer kulturelle stereotyper på en morsom og intelligent måte, sier Kristin Skogli, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

Hun snakket med flere konferansedeltakere som etter Rehmans opptreden var dypt berørt over den pakistanske familiens historie.

– Mitt inntrykk er at deltakerne ble inspirert til i enda større grad å se hvert enkelt menneske og hver enkelt familiehistorie, sier Skogli.

Integreringskonferansen blir arrangert av Organisasjonsenheten, Seksjon kirke, kultur og oppvekst og Seksjon helse og sosial i Fagforbundet.