Alle sekretærene kan få autorisasjon
Nå tilbyr arbeidsgiver kurs og autorisasjon til alle sekretærene på sykehusene i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Dermed står de sterkere dersom sykehuset innfører talegjenkjenning.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sørlandet sykehus tilbyr alle sine sekretærer videreutdanning som skal føre til autorisasjon som helsesekretær. Sykehuset har ennå ikke innført talegjenkjenning ved sine tre sykehus i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord.
– Men det har hengt som en trussel over oss i mange år, forteller Lisbeth Simonsen, helsesekretær på medisinsk poliklinikk i Arendal. Inntil 2004 var hun sekretær samme sted. Etter hvert som hun så hva som skjedde med sekretærene i helsenorge når sykehusene innførte talegjenkjenning, fryktet hun for jobben og skaffet seg autorisasjon som helsesekretær.
Helsesekretærene kan det
Alle de tre sykehusene har fått flere årsverk for leger siste året. Dette betyr mer arbeid for sekretærene som server dem. Lisbeth Simonsen håper de nye legene får bruke tida si på pasientene. Skrivetjenesten jobber i turnus for at pasientjournalen skal være mest mulig oppdatert til enhver tid.
– Legene har som regel ikke noen genuin interesse for rapporter og annet papirarbeid. Når interessen ikke er til stede, kan vi ikke vente at de setter seg grundig inn i rutinene, mener hun.
– Helsesekretærene må uansett kontrollere notatene hvis legene skriver selv og passe på at henvisninger og kopier blir sendt til rette adressat. Vi må også registrere diagnosekoder og behandlingsprosedyrer.
Pasientens sikkerhet viktigst
Lisbeth Simonsen er overbevist om at det mest rasjonelle er å la leger og annet helsepersonell ta seg av pasientene, mens helsesekretærene tar seg av papirarbeidet.
– Vi har jo sett uheldige episoder ved sykehus som ikke har beholdt en tilstrekkelig kontorbemanning, og pasienter som er blitt glemt. Og pasientsikkerheten må komme foran alle andre hensyn.
Vil gjerne lære mer
Medisinsk poliklinikk i Arendal består av onkologisk, hjerte-, gastro-, lunge,- endo-, hematologisk og nyreseksjon. Lisbeth Simonsen og hennes om lag 40 kolleger rullerer mellom ulike oppgaver innenfor kontor og skranke. Hun mener de helsesekretærene som sitter i skranken og tar imot telefoner utenfra, er drevne på å parere henvendelser. De har ingen formell opplæring, men alle sekretærene får årlige tilbud om fagdag med jurist som informerer om lover og regler innenfor pasientrettigheter, organisasjon og taushetsplikt.
– Vi er åpne for enda flere oppgaver dersom vi får opplæring, sier Simonsen. Som eksempel på arbeid som kan være aktuelt, nevner hun å ta imot og klargjøre pasienter for undersøkelser og behandling, ta blodprøver, assistere ved sårskift, ta EKG og måle blodtrykk og blodsukker samt sjekke urinen.
