Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARIT BENDZ

K ommunestyret er svært opptatt av at kommunen satser på lærlinger, og spesielt på ungdommer som er fra kommunen. 16 lærlinger er på plass, selv om Bremanger bare har rundt 4000 innbyggere.

– Vi er blitt stadig mer bevisst på behovet for læringer og ser en stor gevinst i disse. Ikke minst fordi det er generelt høy alderssammensetning i Bremanger kommune, forteller personalsjef Liv Marit Bøen.

– Vi prøver å si ja til alle som søker om å bli lærling, også fra andre kommuner. Vi har ikke noe valg, skal vi klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen.

Øker lærlinglønna med ti prosent

Som et rekrutteringstiltak har kommunen vedtatt å øke lærlinglønna med ti prosent i forhold til det normale. Og det på tross av at kommunen er satt under administrasjon av Kommunaldepartementet, og står på den
såkalte Robek-lista.

Lærlingbudsjettet er blitt doblet siden i fjor og ligger nå på 1,5 millioner kroner. Midlene kommer blant annet fra søknader om stipender og tilskudd til kompetanseheving fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og KS.

Kommunen jobber metodisk med rekrutteringen. Hvert andre år rulleres Kompetanse- og rekrutteringsplanen. Her synliggjør de hva som trengs av arbeidskraft. Og politikerne kan vurdere hva slags kompetanse som trengs og hva som må gjøres for å rekruttere nyansatte. Målet er at kompetanse- og rekrutteringsplanen skal være et levende dokument.

Etterspør helsefagarbeidere

Helsefag er kanskje den kompetansen Bremanger trenger størst påfyll fra i årene som kommer. Kommunene har fått flere helsefagoppgaver med samhandlingsreformen. I tillegg er det mange ansatte som vil gå av med pensjon i årene som kommer. Likevel er det ikke noen overflod av søkere til dette faget.

Bremanger har forsøkt å møte misforholdet mellom behovet for helsefagarbeidere og mangelen på søkere med Prosjekt helsefagarbeider.

Ansatte fra kommunen reklamerer allerede i ungdomsskolen og på førsteåret i videregående skole for helsefagutdanning og sykepleie. Videre satser kommunen på voksne assistenter som ønsker å videreutdanne seg. Disse får full assistentlønn under utdannelsen, som inkluderer fem år med teori og realkompetanse. Målet er at de ansatte skal ha en hundre prosent stilling.

Motiverte instruktører er viktig

Personalsjefen er opptatt av at lærlingene skal ha gode instruktører og veiledere. Instruktørene blir kurset på forhånd, og får som vei¿ledere frisket opp faget sitt.

Som belønning for innsatsen får veilederen et funksjonstillegg på 500 kroner i måneden, på toppen av den ordinære lønna.

– Tillegget viser at vi setter pris på veilederjobben, forteller Ann Kristin Førde, hoved¿tillitsvalgt for Fagforbundet i Bremanger kommune.

Sier gjerne ja til flere

Personalsjefen og Fagforbundets hovedtillitsvalgt syns ikke kommunen er helt i mål med lærlinger.

– Det er ikke for mange som utdanner seg i dag. Hadde vi hatt flere søkere, ville vi sagt ja til flere, forteller de.

Spesielt merker de at lærlinger med tilknytning til kommunen blir boende ved endt utdanning.

Robin Wilson (25) er ferdig som lærling i helsefagarbeid i august 2016.

Han gikk på videregående skole i to år i Førde. Deretter tok han en påbygging som gjorde at han fikk studiekompetanse. Nå tjenestegjør han på Svelgen bu- og servicesenter, senere skal han i hjemmesykepleien og til slutt jobbe med psykisk utviklingshemmede.

– Det begynte med at jeg tok sommerjobber på ulike sykehjem. Da fant jeg ut at jeg likte jobben. Jeg satte pris på responsen fra kolleger og brukere, sier han.

– Underveis fikk jeg mye støtte fra mamma, som støttet meg i valget mitt. Helsefaget trenger absolutt flere menn. Det er ikke et rumpe- og vaskeyrke men er tøft, både fysisk og psykisk, og jeg tror et større mangfold av ansatte på sykehjemmene kan være veldig bra.

Spesielt liker Wilson å jobbe med slagpasienter; hjelpe pasienten til å fungere igjen, med opptrening av funksjoner som å gå, spise, bøye seg, holde balansen og vaske seg.

– Jeg syns det er interessant og liker den raske progresjonen hos slagpasientene. Da føler du at du mestrer noe. Men vi kunne godt brukt mer tid på å snakke med dem. Det er jo en viktig livsfunksjon det også.

Han syns han har blitt godt ivaretatt av veilederne underveis, og har fått råd og tips om hvordan han kan bli en bedre pleier.

– Jeg koser meg på jobb. Jeg liker å være sammen med pasientene og spør hva de trenger, sørger for at de har mat og drikke og at de får nødvendig trening. At det er travelt er bare bra, for da går tidene så mye fortere.

Planen er å fortsette som helsefagarbeider til han er pensjonist.