TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

– Det er noen som ikke har sett tre-tallet i år. Det gjelder de ansatte i private institusjoner, sa Fagforbundets leder Mette Nord på LOs representantskapsmøte tirsdag formiddag.

Da Teknisk Beregningsutvalg for Inntektsoppgjørene (TBU) la fram sine tall mandag viste det seg en svært jevn lønnsutvikling, snittet lå på i overkant av 3 prosent og det var ganske lik fordeling mellom de ulike gruppene. Kommunesektoren lå under de fleste andre grupper. Forklaringen som ble gitt var at lærerstreiken gjorde at virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret ble seinere på året. Det gir en lavere årslønnsvekst.

Ikke hele forklaringen

Men Mette Nord mener at dette ikke er hele forklaringen.

– Vi har en utvikling innen kommersielle institusjoner som gjør at de blir hengende etter, sier Nord.

– Det er viktig for oss at våre medlemmer ikke sakker akterut. Vi må ha en lønnsutvikling for våre medlemmer som gjør at de får en utvikling i kjøpekraften, sier hun til LO-Aktuelt.

Garanti i protokollen

Ved oppgjøret i fjor ble det skrevet i protokollen «at dersom rapporten ‘Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015’ fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014, skal differanse legges til et troverdig anslag for lønnsveksten 2014-2015 i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.»

Rapporten det vises til er den som ble lagt fram i går, og den viser en lønnsvekst på rundt 0,25 prosent lavere lønnsvekst i kommunen enn i frontfaget.

7000 mindre i måneden

– Det skal vi ta hensyn til når vi setter oss til forhandlingsbordet, sier Nord. Men hun er mer opptatt av hva som skjer med de som er ansatt i kommersielle institusjoner. LO-Aktuelt og frifagbevegelse.no har skrevet en lang rekke artikler om dette.

Ellen ble lønnstaper etter privatisering

Hun taper grovt på å jobbe på privat sykehjem

Elias (41) tjener mindre enn enåringer på McDonalds

Nord trekker fram artikkelen om ekteparet med lik jobb og lik ansiennitet, hvor kona tjener 7000 kroner mindre i måneden enn mannen.

Eierne tar pengene

– Men dette er politikk, og hvor blir det av pengene? Bevilgningene som blir gitt til de kommersielle institusjonene tar jo høyde for lønnsøkning, men hvor blir de av når de ikke går til de ansatte?

Nord svarer selv:

– I lomma på eierne.

Men hun tror ikke det går an å få gjort så mye med dette i mellomoppgjøret. Da er det stramme rammer og lite rom for reformer.