I Trondheim klarer Nav å få unge i jobb

NY START: - Jeg trodde jeg skulle få opplæring. I stedet ville bedriften jeg skulle late som jeg var fullt faglært, forteller Rino Halvorsen.

NY START: - Jeg trodde jeg skulle få opplæring. I stedet ville bedriften jeg skulle late som jeg var fullt faglært, forteller Rino Halvorsen.

Thor Nielsen

To av tre som ellers ville falt utenfor, fortsetter på skole eller i jobb etter at Nav med enkle midler klarer å inspirere dem.

2015041612000020150520120903

Ti våkne ungdommer møter i dag opp på Jobbhuset på Heimdal. Yogeswaraw Sivapragasan underviser dem om ernæring og søvn. Rundt halvparten av de påmeldte har møtt opp.

I tillegg til å være veileder på Jobbhuset, jobber Sivapragasan med kvalifiseringsprogrammet til Nav Heimdal.

– Vi er nødt til å ta deltakerne på alvor. Vi spør dem om drømmejobben deres, samtidig som vi vurderer de kortsiktige mulighetene deres, forteller han.

Positivt å oppsøke Nav

Enkelte av ungdommene har meldt seg frivillig. Men de fleste har blitt bedt av Nav om å delta, som en motytelse mot økonomisk sosialhjelp. Da er det Nav-kontoret, som etter en kartlegging, har ment at de kan trenge litt hjelp til å komme i gang med framdriften i livene sine. Målet er at ungdommene får seg jobb og nettverk.

– Det er positivt at de kommer og søker om sosialhjelp, for da kan vi stille krav, mener Jannicke Sundli, også hun er veileder og ansatt ved Nav Lerkendal.

Enkelte blir ikke vurdert som aktuelle, for eksempel om de er svært syke, om de er på jobbklubb eller i arbeidsretta tiltak allerede, eller om de har utdanning og mest sannsynlig klarer seg godt på egen hånd.

Trøtte morgenfjes

– Vår jobb er å motivere deltakerne til å ville skaffe seg en jobb, forteller Sundli. I løpet av de fire ukene kurset varer blir lederne godt kjent med dem

Kurset foregår tre dager i uken, fra klokka 10 til 14, med lunsj midt på dagen som bonus. Blant temaene Jobbhuset tar opp, er CV, jobbsøknad, jobbintervju, hvor finner vi jobbene, ernæring, søvn, fysisk aktivitet og personlig økonomi. Underveis kommer det også arbeidsgivere som forteller om sine forventninger til arbeidstakerne.

– Mange av ungdommene sliter med døgnrytme og stiller med trøtte ansikter på morgenen. De trenger å forstå tidsstyring, forteller Yogeswaraw Sivapragasan.

Noen av ungdommene er forknytt i starten, men tør opp og hever hodet etter hvert. Andre tror de er verdensmestre.

Nedtoner plikt- og maktforholdet

På Jobbhuset starter veilederne med å fortelle ungdommene at de vil bli stengt inne i fire uker. Deretter prøver de å lirke ut av dem hvilke ressurser de har. De prøver å skape en trygg og positiv atmosfære.

Mye av kursingen handler om bevisstgjøring, om at ungdommen selv må finne ut hva han eller hun har lyst til å gjøre. Ofte viser det seg at ungdommene har ferdigheter de selv ikke har tenkt på, som at de mestrer ulike dataprogrammer eller datasystemer fra butikk eller sykehjem.

– Vi prøver å ha minst mulig skole, og vi ønsker ikke å bli oppfattet som moralistiske. Ofte setter vi to og to til å reflektere rundt et tema, som de oppsummerer for gruppa etterpå, forteller Øyvind Spjøtvold, veileder og ansatt ved kvalifiseringsprogrammet til Nav.

– Noen er skeptiske til Nav, som de kan har dårlige erfaringer med fra før. Vi blir kjent med ungdommene på en helt annen måte enn i resten av Nav-systemet. Kontakten har en uformell karakter, og vi nedtoner plikt- og maktforholdet, sier han.

Angst og komplekser

For å styrke den uformelle karakteren, har de valgt å legge Jobbhuset vekk fra det ordinære Nav-kontoret. I lunsjen kan de voksne kurslederne og ungdommene snakke om fritida og hva ungdommene har gjort i helga. Ungdommene hjelper gjerne hverandre med tips og innspill.

De sosiale relasjonene er gull verdt, mener Yogeswaraw Sivapragasan.

Enkelte av ungdommene har skapt seg et kjekt image, som dekker over angst og komplekser og som hindrer dem i å komme seg videre. Den sosiale relasjonen er ikke minst viktig når rådgiverne skal følge opp ungdommene etter kurset. Når de kjenner hverandre fra før, er det lettere å vite hvordan de senere kan hjelpe dem med skreddersydde tiltak.

Ikke sjelden har ungdommen et urealistisk bilde av hvor lett det er å få seg jobb. Derfor trenger de ofte både veiledning og realitetsorientering.

Sliter med uheldig sosial arv

– Det er ikke bare-bare å få seg jobb i en butikk, slik enkelte forestiller seg. Også her stiller mange arbeidsgivere formelle og personlige krav, sier Spjøtvold.

De stedene det er størst tilbud av jobber er for tiden innen salg/dørsalg og som servitør.

En del av ungdommene sliter psykisk og isolerer seg selv foran PCene sine. Enkelte får ingen støtte hjemmefra, andre er overbeskyttet, atter andre sliter med en uheldig sosial arv, der også foreldrene sliter på ulike måter. Flere av ungdommene har mislykkes i skolesystemet. Da får Nav sosiale problemer i fanget, som burde vært tatt tak i tidligere.

Ta ansvar for eget liv

Sivapragasan og de andre kurslederne bevisstgjør ungdommene på at det de gjør i de våkne 16 timene av deres døgn i dag, er avgjørende for hvor de står om noen uker eller måneder.

Resultatene fra kurset taler for seg: To av tre fortsetter i jobb eller på skole. Deltakerne har fått jobb ved Eplehuset, på Big bite, som make up artist, rørlegger eller Harley Davidsen-mekaniker.

– Det stilles krav fra alle kanter, fra skole, venner, familie og ikke minst fra Nav, som kan være litt for flinke til å finne løsninger for folk. Men vi prøver å få dem til å ta ansvar for sine egne liv, sier Sivapragasam.

Han mener at ungdommene tåler å bli presset hvis den gode relasjonen er på plass i utgangspunktet.

Ønsker å tjene penger selv

Rune Breiset (25) gjennomførte fagbrev som isolatør, men fant ut at yrket ikke var noe for ham. Rino Halvorsen (24) var uheldig med arbeidsgiverne.

– Det er ikke noe særlig å mistrives i jobben sin. Jeg fikk etter hvert angst-problemer og tok kontakt med Nav, forteller Rune Breiset.

Aller mest har Breiset lyst til å bli pilot, siden flyging har interessert ham gjennom hele oppveksten. Men det er en dyr utdannelse, så han ser at det henger høyt.

– Akkurat som andre liker biler, blir jeg fasinert av fly, forteller han.

En annen kursdeltaker er Rino Halvorsen (24). Han skulle jobbe som hjelpearbeider for rørlegger, på vei til et fagbrev. Men var uheldig med arbeidsgiverne.

Den første bedriften ble nedlagt etter kort tid. Den neste permitterte de ansatte på grunn av liten aktivitet. Og den tredje satte Halvorsen til å jobbe som om han var fullt utdannet rørlegger, han fikk til og med ansvaret for en lærling. Det gikk ikke bra.

– Jeg trodde jeg skulle få opplæring selv. I stedet måtte jeg late som om jeg var fullt faglært overfor kunder, og skissere kjøkken- og baderomsløsninger, noe jeg ikke klarte. Jeg ringte til sjefene for å få hjelp, men de hadde ikke tid. Til slutt fikk jeg nok og sluttet.

Halvorsen har fremdeles lyst til å bli rørlegger, helst i et større firma.

Begge er fornøyd med hjelpen de får på Jobbhuset.

– Nå ser jeg ikke så mørkt på ting lenger. Det er bra å komme i aktivitet igjen etter sykmeldingen, sier Breiset.

– Jeg ønsker å slippe å være i Nav, men heller tjene penger selv, sier Halvorsen.

Unge uten arbeid og skole er ikke late

Personlige nederlag gjør at unge faller utenfor, konkluderer rapport.

Unge Nav-brukere får ofte stempel som «NAVere», men en undersøkelse gjort av Sintef finner ikke holdepunkter for at disse ungdommene er late og viljeløse.

Sintef publiserte i fjor forskningsrapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag.

Rapporten bygger på intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontor i Sør-Trøndelag, samt en spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere (16–29 år) som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken.

Dårlig mestringsfølelse

Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag.

Minst en av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Sannsynligvis er andelen større, siden de sykeste ofte lar være å svare på slike undersøkelser.

Skolen må være mer aktiv

Forskerne bak rapporten mener de unge må følges opp lenge før de kommer til Nav. De foreslår følgende tiltak:

• Grunnskolen bør utvikles for å gi bedre kompetanse til flere.

• Praksisbrevordningen må styrkes. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift.

• Nav bør bidra med sin kompetanse og erfaring. Nav-kontorene bør i større grad spesialiseres på formidling til ordinært arbeidsliv, for eksempel gjennom et døgnbasert lærings- og mestringstilbud, der Nav samarbeider med kommunene.

• Arbeidsgivere, særlig de offentlige og de store private virksomhetene, bør i større grad komme på banen for unge som trenger arbeidstrening.

Jobbhuset i Trondheim får ros

– At mangel på lærlingplasser gjør at unge havner på Nav, er en enorm ressurssløsing. Det må gis bedre insentiver til arbeidsgivere. Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger og utvikle bedre virkemidler for å få dem til å ta inn flere, sier prosjektleder og seniorforsker ved Sintef, Solveig Osborg Ose, til Aftenposten.

Forskerne ser det som et stort problem at Nav ofte kommer for sent på banen med hjelp til unge som har havnet utenfor. Da må det ressurskrevende tiltak til for å lykkes.

Rapporten peker på Jobbhuset i Trondheim som et godt eksempel på tiltak som fremmer mestringen hos de unge.

Jobbhuset Sør i Trondheim

• Et tilbud til ungdom i alderen 18–25 år som er passive, har avbrutt skolegang, manglende arbeidserfaring, psykiske lidelser eller rusproblemer.

• Alle ungdommer som søker sosialhjelp fra Nav vurderes i forhold til å møte på Jobbhuset. Også personer med arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller uten ytelser kan vurderes.

• Alle ungdommer som søker sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger hos Nav får tilbud om å møte på Jobbhuset.

• Kurset varer i fire uker, tre dager i uken, fire timer om dagen, i alt tolv samlinger.

• Undervisningen er gruppebasert. Blant temaene er CV, jobbsøknad, jobbintervju, hvor finner vi jobbene, ernæring, søvn, fysisk aktivitet og personlig økonomi.

• Startet høsten 2013. Har svært gode resultater. Etter kurset går to av tre videre i skole eller jobb.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy