KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Ikke ett menneske passerer Inger Amundsen uten en raus omfavnelse. Her er ikke rom for tvil: Lederen på Lunden senter for demensomsorg er virkelig glad i hver eneste ansatte, pårørende og frivillige. Og takknemlig for innsatsen deres.

– Tjenesten blir aldri bedre enn det som skjer mellom pleier og pasient. Det er disse fantastiske pleierne som utfører arbeidet, og jeg kan ikke få takket dem nok, sier hun.

Tøff gjeng i tøff jobb

Avstanden mellom leder og ansatt er ikke stor. Inger Amundsen vet godt at arbeidet er tøft ute på avdelingene. Dag og natt er farget av fortvilelsen til mennesker som er rammet av demens. Pleierne må hele tida forholde seg til pasienter som har mistet uutholdelig mye, og som av og til ikke holder det ut. Ikke uten deres hjelp.

Den innsatsen de ansatte gjør for at dagen og natta skal bli levelig, gjør sjefen både myk og ydmyk.

Gode medisiner

Lederen på Lunden får det litt vanskelig når hun blir spurt om hva som er viktigst for pasienter med en demenssykdom.

– Den viktigste medisinen er kunnskapen som ligger i personalgruppa, slår hun bestemt fast.

– At alle ansatte på avdelingene tar vare på hverandre, tar ansvar og vil hverandre vel, sier hun like bestemt.

Og så mener hun det er viktig at hun som leder ser hver enkelt.

– Jeg møter dem der de er, og de er jo mange plasser i livet. Erfaring viser at personalet uansett ikke har det vanskelig på likt. De fleste kan få hjelp, og løsninger fins.

En av de mange som stikker innom sjefen og henter en klem og noen oppmuntrende ord en tilfeldig formiddag, er Tove Franses Ness. Hun hevder det er sjefen sjøl som skaper det gode arbeidsmiljøet på Lunden.

– Hun har kjærlighet til alle, forteller omsorgsarbeideren.

Mange historier

Tove Franses Ness er ett av Lunden-lederens mange funn. Omsorgsarbeideren kom til Lunden etter å ha slitt seg nesten ut i en annen jobb. Nå skal hun debutere som veileder.

– Jeg har en sterk tro på at det fins noe flott i alle, sier Inger Amundsen. Det er første ingrediens i oppskriften på godt arbeidsmiljø og gode tjenester. Neste er å se hva hver enkelt er god på og gi dem ansvar deretter.

Amundsen tror noen mennesker trenger Lunden for å komme videre i livet. Lunden har for tida tre unge uføre fra Nav. Omsorgssenteret samarbeider også med Kriminalomsorgen og tar imot personer som skal sone samfunnsnyttig.

– Hvis noen er skeptisk til å ta imot for eksempel en person via kriminalomsorgen, sier jeg at det kunne vært min eller din datter, forteller hun, og legger til at personalet tar seg av dem, respekterer dem og gir dem verdifulle verdier med på veien videre i livet.

– Jeg er så stolt av dem, utbryter hun.

Lederen på Lunden har mange solskinnshistorier, historier som viser at det ikke er så dumt å tro på folk selv om de har kommet skjevt ut. Hun forteller om en tidligere rusmisbruker som hadde lite tro på seg selv da hun kom til omsorgssenteret.

– Men omgitt av rause og trygge ansatte som gir av seg sjøl, ble hun den flinkeste av dem alle.

Men historien ender ikke her.

– Jenta satte seg på skolebenken, fullførte og ville ta fagbrev. Og hun klarte det. Fagprøven besto hun med glans. Tror du vi grein, eller?

– Vi har alle et liv

Blant alle de 120 ifølge sjefen flotte, trygge og ansvarsfulle ansatte på Lunden, er pleierne på korttidsavdelingen. Denne ble opprettet i 2006 etter at kommunen flere ganger hadde erfart at de ikke hadde et godt tilbud til pasienter med demens som kom i en akutt krise. Nå er personalet her alltid klar til å ta imot mennesker i en slik situasjon.

– Av og til har pårørende strukket seg for langt over lang tid, og plutselig går det ikke lenger. Det kan også være hjemmeboende eller beboere på sykehjem som får et akutt tilfelle av delir, ofte i forbindelse med en somatisk sykdom, forklarer avdelingsleder Monica Reistad.

Hun sier slike situasjoner krever at personalet bruker andre sider av seg selv enn de fleste kan regne med når de er på jobb.

– Vi har pasienter som kan være dypt deprimert. Når en pasient ligger i armene mine og gråter av fortvilelse fordi alt er kaos, kan jeg ikke jobbe på overflaten. Det ville vært respektløst.

Kollegene Hilde Jansen og Katrine Taraldsen, begge helsefagarbeidere, er enige.

– Derfor er det så viktig at vi har et miljø hvor alle kjenner alle og en kultur for åpenhet, sier den ene.

– Her er det trygt å si at noe er vanskelig, supplerer den andre.

– Alle har et liv, slår avdelingslederen fast, og legger til at det derfor kan være krevende å ta seg av en pasient som trigger pleierens egen sårbarhet.

Skapt for jobben

De tre kollegene på korttidsavdelingen er overbevist om at folk som arbeider på en slik avdeling, må ha en spesiell innstilling. For pasienter som har mistet så mye, mister også fotfestet på enkelte områder periodevis eller hele tida. Pleierne er derfor utsatt for tilnærmelser av både seksuell og voldelig art.

Da kommer det godt med å hige etter utfordringer.

– Jeg liker best å arbeide med pasienter som kan bli litt sinte, sier Hilde Jansen. Hun liker å bryne seg for å nå et mål, for eksempel å gjennomføre et stell.

– Får jeg det ikke til første gang, vrir jeg hue for å finne nye måter å jobbe på, forteller hun.

Vurdering med respekt

En viktig og tidkrevende del av jobben er vurdering av samtykkekompetanse til hjemmeboende og pasienter både fra egen og andre avdelinger. Dette er pasienter som allerede har opplevd mange tap, og Monica Reistad syns absolutt ikke det skal være enkelt også å frata dem sjølråderetten.

– Vi er opptatt av å gjøre riktige vurderinger om en pasient er i stand til å ta beslutninger om egen helse, sier hun. Avdelingslederen forteller at hun aldri gjør en slik vurdering alene, men at hun henter inn synspunkter fra flere kolleger som også har kontakt med pasienten.

– Det er veldig alvorlig å beskrive et annet menneske på denne måten. Det jeg skriver, blir oppfattet som en sannhet selv om det aldri kan være den hele og fulle sannhet. Derfor henter jeg inn kolleger med et annet blikk og kanskje en annen tolkning før jeg konkluderer.

Lederen på Lunden mener mange har noe å lære av kortidsavdelingens respektfulle håndtering av pasientenes samtykkekompetanse.

Mye deltid

Inger Amundsen er storfornøyd med pleierne på omsorgssenteret, og hun syns det er ubehagelig at hun ikke kan gi, spesielt nyutdannet ungdom, heltidsstillinger. Patric Hagen,

nyutdannet helsefagarbeider, passerer og blir sjeleglad når han hører at han har fått en fast helgestilling på 4,33 prosent.

– De som har noe fast, jobber mye mer, og stillingen vil øke, forklarer hun.

Lunden-lederen avbryter seg selv for å omfavne en ung mann på full fart ut. Melquie Epelipcia er ferdig for dagen. Nå skal han besøke en tidligere beboer som har flyttet inn på et annet sykehjem.

– Du fortjener virkelig en klem, slår hun fast.