Ellen Heggestad

redaksjonen@fagbladet.no

Tenk deg at du sitter hos legen og får vite at du har en alvorlig sykdom. Du må ha behandling og ta medisiner. Legen forklarer, men du har likevel tusen spørsmål i hodet og en redd klump i magen. Tenk deg så at du ikke behersker det språket legen snakker. Du forstår kanskje litt, men mye er uklart og du skulle så gjerne fått alt forklart og kanskje stilt noen spørsmål på ditt eget språk.

Mange med minoritetsbakgrunn forstår ikke den informasjonen som gis av det offentlige. Det trenger ikke alltid å være dramatisk, men det kan være viktig likevel, som å forstå et vedtak fra Nav eller en beskjed fra skolen barna går på.

Økt behov for tolketjenester

Behovet for tolketjenester har økt jevnt og trutt siden arbeidsinnvandringen startet for fullt på 1970-tallet. På 80-tallet ble det etablert kommunale og interkommunale tolketjenester i de fleste storbykommuner. Utover på 90-tallet vokste etterspørselen ytterligere, og utdanning og kvalifisering av tolkene ble satt på dagsordenen. I dag er det registrert tolkebehov i over 100 språk.

Med den store etterspørselen etter tolker har det etter hvert også kommet private aktører på banen.

– Anbud er en ulykke

– Anbud har vært en ulykke for tolketjenestene. Fordi det først og fremst konkurreres på pris, blir satsene svært lave. Men hvem er det som tar de aller dårligst betalte oppdragene? Jo, de tolkene som er helt uten kompetanse, sier Nenad Pavlovic ved Tolketjenesten i Oslo kommune.

– Derfor må vi tenke helt nytt. Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus er et bra tiltak, men det er også en ny konkurrent på markedet. Offentlige etater må slutte å konkurrere om de mest kvalifiserte tolkene og begynne å samarbeide, sier Nenad Pavlovic.

Han mener Tolkesentralen bør heves opp på et høyere nivå slik at flere offentlige institusjoner kan nyte godt av den.

Satser på egen tolketjeneste

Da det ble avdekket at 90 prosent av tolkene som ble brukt på sykehusene i hovedstaden ikke hadde formelle kvalifikasjoner, tok Oslo Universitetssykehus (OUS) grep.

De hadde fram til i fjor en avtale med tolkeformidlingsbyrået Noricom. Byrået hadde vunnet anbudsrunden med laveste pris og en påstand om at de hadde kvalifiserte tolker. En evaluering av tjenesten avslørte imidlertid at over 90 prosent av tolkene manglet formelle tolkefaglige kvalifikasjoner.

Sykehuset skjerpet kravene og vil nå kun bruke tolker med statsautorisasjon eller utdanning fra høgskole eller universitet.

Færre liggedøgn

I 2014 ble det ble gjennomført 15.000 konsultasjoner med tolk ved OUS. Dette kostet sykehuset 15 millioner kroner. Selv om Tolkesentralens tjenester er dyrere ut enn Noricoms, mener Hanne Løfsnes, Tolkesentralens leder, at bruk av kvalifiserte tolker kan bidra til å få kostnadene ned på lengre sikt.

– Flere studier fra USA og England viser at når sykehusene bruker kvalifisert tolk, synker antall liggedøgn. Det er også mindre risiko for komplikasjoner og gjeninnleggelse for de pasientene som får tolk, sier hun.

Enklere og mer fleksibelt

– Det er enklere å få tolk nå, og det har blitt mer fleksibelt med den nye Tolkesentralen, sier Idilia Guerra. Hun er sosionom ved Medisinsk klinikk på Ullevål sykehus, en avdeling hvor det ofte er behov for tolk. Hun er også utdannet tolk og vet mer enn de fleste om kommunikasjon via tolk.

– Tolken skal være tolk, ikke en medhjelper. Helsepersonell må lære mer om hvordan de skal bruke tolketjenester, sier Guerra.

Det stilles strenge krav til en tolk, og det er utarbeidet egne retningslinjer for god tolkeskikk. Statsautoriserte tolker er pålagt å følge disse.

Attraktiv oppdragsgiver

Tolkesentralen legger vekt på å skape gode arbeidsbetingelser for tolkene. Fordi sentralen har få tolker, blir det flere oppdrag på hver enkelt. Tolkene får også mer forutsigbarhet ved at oppdragene samles og aldri er kortere enn fire timer.

Lul Hassan Kulmiye er statsautorisert tolk i somalisk og elsker jobben sin. Hun vil ikke ta oppdrag for private formidlingsbyråer.

– Jeg tar oppdrag for Tolkesentralen fordi jeg vil jobbe for noen som står for kvalitet, understreker hun.

Tolkesentralen ved OUS er et forsøksprosjekt som skal evalueres etter ett års drift. Dersom evalueringen er positiv, kan det bli aktuelt å utvide modellen med en egen tolketjeneste til flere sykehus.