KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagforbundet.no

H un nølte ikke med å si ja da hun ble spurt om å være med i tv-programmet om selvmord. Borghild Spiten Mathisen mistet eldstesønnen i selvmord for tre år siden.

– Jeg må bare være med når det gjelder noe så viktig, sier hun. Resten av familien støttet henne.Hun er sikker på at også Ole Morten ville ha vært enig.

Hver søndag siden september har TV Agder sendt Helse-studio 1, et tv-show med psykiske lidelser eller mellommenneskelige utfordringer som tema. Programmene blir produsert av Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) i Kristiansand og når ut til 40.000 seere i Agder-fylkene.

– Jeg tror vi er tidlig ute, sier Gro Anita Kåsa Poulsen, en stolt og trygg prosjektleder. Verken hun eller kollegene blir skremt i møtet med nye mennesker eller ny teknikk.

– Vi er åpne for nye muligheter og bruker dem gjerne for å øke åpenheten omkring psykisk helse, sier hun. Abup har derfor en hjemmeside med stor og allsidig
aktivitet og mange bidragsytere. Her ligger også lenker til alle tv-programmene.

Beveger og lærer

Etter ti år med månedlige talkshow på utestedet Kick i Kristiansand, dukket ideen opp om å overføre konseptet til fjernsynsformat. Overlege og leder for Abup, Karl Erik Karlsen, er fast programleder og intervjuer.

Både på Kick og tv kommer gjester som har eller har hatt psykiske lidelser, enten selv eller i familien.

– Det er viktig at vi alltid har med oss mennesker med personlige erfaringer. Det treffer publikum, og seerne kjenner seg kanskje igjen, sier Gro Anita Kåsa Poulsen. I tillegg til musikk og underholdning stiller Abup med fagfolk som informerer om det aktuelle temaet.

Blant mange modige deltakere i programserien Helsestudio 1, er Borghild Spiten Mathisen. Temaet den søndagen hun deltok, var forebygging av selvmord. Hun mistet den eldste av tre sønner i selvmord for tre år siden. Ole Morten var innlagt på avdeling for voksenpsykiatri flere ganger fra han var 17 år og fram til han døde ni år senere. Det var også her han avsluttet livet.

– Når jeg kjører hit langs elva, kan jeg ikke la være å tenke på at han bada i Otra tre ganger den dagen han døde. Han forsøkte nok å skylle vekk vonde tanker og følelser i det novemberkalde vannet.

Døra står alltid åpen

Som brukerrepresentant i ledergruppa på Abup er Borghild Spiten Mathisen likevel ofte på vei til og fra sykehuset. Hun er ikke blitt mindre aktiv som pårørende etter at hun mistet sønnen. Hun er leder i Vest-Agder LPP (Landsforeningen for pårørende innenfor psykisk helse) og arbeider full tid som frivillig.

– Jeg er så heldig at jeg blir kontaktet av pasienter som syns det er vanskelig å snakke med familien, forteller hun. Døra inn til kontoret hennes står alltid åpen.

– Folk kan ta kontakt med meg når som helst og uten avtale, sier hun.

Og hun blir kontaktet – av mennesker som vurderer å ta sitt liv, av foreldre til ungdommer som er syke, men som vegrer seg for å få lagt inn barnet sitt, og av familiemedlemmer som ikke klarer å snakke om det de frykter mest.

– Jeg har vært med på mange fine livsreiser. Det største er når pasient og pårørende får nytt håp. Og det er det jo ofte grunn til, for muligheter for god behandling blir
stadig bedre. Nå vet vi for eksempel at tidlig intervensjon øker muligheten for et godt liv også for pasienter med psykose.

Skyld og skam

Framfor alt prøver mamma Borghild Spiten Mathisen å motivere foreldre til å ha et liv ved siden av rollen som omsorgspersoner for et barn som sliter. Det har hun selv klart å bevare.

– Hver morgen bestemmer jeg meg for at jeg skal ha et greit liv. Og det har jeg. Jeg er heldigvis ikke laget for
bitterhet, sier hun.

Hun bærer ikke nag til noen selv om sønnens død resulterte i en tilsynssak. Hun anklager heller ikke seg selv.

– Jeg har sikkert gjort mange feil, men det kommer ikke noe godt ut av å piske seg selv.

Det er også en holdning hun prøver å formidle til pårørende som oppsøker henne.

– Vi snakker mye om skyld og skam. Det er følelser både foreldre og søsken plages av, sier hun.

Prosjektleder Gro Anita Kåsa Poulsen tar umiddelbart tak i temaet.

– Skyld og skam kan kanskje bli tema på neste samling for pårørende, tenker hun høyt.

– Det dukker stadig opp nye temaer som er viktige å belyse. Da utvikler vi dem videre, enten til vårens faste samling for pårørende, som månedens tema på nettsida vår eller på et talkshow på Kick eller tv.

Grenser for åpenhet

Som prosjektleder er Gro Anita Kåsa Poulsen takknemlig for alle som tør å stille opp i programmer eller på nettsida til Abup.

– Men vi er forsiktig med hvem vi spør. En slik publisitet er ikke for alle. Det kan fort bli større sak enn vi hadde forutsett. Plutselig kan en pasient eller pårørende havne på riksavisenes forside, og det kan bli overveldende, sier Gro Anita Kåsa Poulsen.