Neste år må alle kommuner tilby øyeblikkelig hjelp
STORTRIVES: – Vi var alle ferske da vi startet for litt over ett år siden. Det var spennende å skape nye og gode rutiner både administrativt og medisinsk, sier sykepleierne Astrid Tegle Sande og Oddleiv Harbakk.
Bente Bolstad
Fra neste år må alle kommuner tilby øyeblikkelig hjelp som et døgntilbud til alle med avklarte lidelser og kjent behandling. Fire kommuner på Jæren har tjuvstartet, og har nå mer enn ett års erfaring med 12 sengeplasser.
tips@fagforbundet.no
De fire Jær-kommunene Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal med til sammen 117.000 innbyggere har et tilbud til de pasientene som har en kjent diagnose, som krever øyeblikkelig hjelp og som de vet hvordan de skal behandle. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen at kommunene pålegges å gi et slikt døgntilbud. Dette skal bidra til mindre press på sykehusene og gi tilbud om behandling nærmere der pasienten bor.
– Det er fastleger og legevaktleger som legger inn pasienter på avdelingen. En av de største utfordringene har vært å få legene til å endre sine vaner, og benytte vår avdeling til de pasientene som er tiltenkt å være her. Det er krevende å bygge et helt nytt nivå i Helse-Norge, sier Elbjørg Audenby Myrene. Hun er seksjonsleder for Jæren øyeblikkelig hjelp, som har en stab på 27 fast ansatte fordelt på 17 årsverk.
Tomme senger
Myrene og den fast ansatte legen har brukt mye tid på å reise rundt og informere fastleger og andre berørte instanser. Hun har stor tro på tilbudet, men innser at de ikke er i land med informasjonen ennå. Trolig må de bruke mange runder, særlig med legene som tross alt henviser.
Utfordringen er å fylle sengene. Uka før Fagbladet var på besøk, var belegget 85 prosent, det er seksjonslederen godt fornøyd med. Men uka etter var belegget nede i 40 prosent.
Hun peker på at det alltid vil være variasjoner i belegget på en avdeling som har en øyeblikkelig hjelp-funksjon. Sammenliknet med tilsvarende tilbud greier de seg godt. Myrene forteller at noen steder er beleggstallet helt nede i 20–30 prosent.
Høyt kvalifisert personell
Myrene tror en årsak til at Jæren har godt belegg, er at de har prioritert å ha en lege på heltid, og de har utelukkende ansatt sykepleiere. Mange søkte på stillingene, så de kunne velge sykepleiere med lang erfaring, mange også medvidereutdanning.
– Dette er helt bevisst. Vi ønsker å legge den faglige lista høyt. Noen ganger må vi håndtere folk med uavklarte sykdommer. Vi er opptatt av at pasienter og pårørende skal oppleve tilbudet som trygt og forsvarlig, og vi jobber hardt for å unngå å gjøre feil, sier seksjonslederen.
De fleste pårørende og pasienter har gitt uttrykk for at de har følt seg godt ivaretatt på avdelingen.
– De er våre beste ambassadører, sier Myrene.
Ingen dager er like
Astrid Tegle Sande og Oddleiv Harbakk er sykepleiere, begge med erfaring fra sykehus. De tror dette er et veldig godt tilbud for de rette pasientene.
– Innen en halvtime får vi gjort det som tar mange timer på sykehus, sier Harbakk.
– Pårørende er veldig fornøyd. Det å ha sine syke nærmere hjemme føles trygt, sier Sande.
De forteller om kronikere som kommer igjen og igjen, og blir godt kjent med tilbudet og de ansatte.
På Jæren øyeblikkelig hjelp er ingen dager like. De har et vidt spekter av diagnoser. De følger pasientene tett, og de tilstreber å ha en form for primærsykepleier for den enkelte pasient. Typiske diagnoser kan være kols, lungebetennelse, nyrebekkenbetennelse, smertebehandling etter brudd og korrigering av medisiner.
God oversikt
De ansatte kommer fra hjemmesykepleien, fra sykehjem eller fra sykehus. Til sammen har de et godt overblikk over helsetjenesten.
De syns også det er en stor fordel at alle er sykepleiere. Det gjør hverdagen lettere. Det er uproblematisk å bytte skift, og de syns også det gir faglig trygghet. På nettene er de to på jobb.
– Hvis det oppstår noe på kveld eller natt, hviler det et stort ansvar på oss. På dagtid har vi lege til stede, men om kvelden må vi tilkalle beredskapslege eller legevaktlege, sier Sande.
– Vi har også opplevd at den diagnosen som fastlege har oppgitt, ikke stemmer. Da gjelder det å være våken og kompetent, sier Harbakk.
Sande og Harbakk har ikke mye negativt å melde, men de har merket seg at yngre pasienter har reagert på å bli innlagt i samme hus som et sykehjem, og de ser fram til å få nye lokaler i tilknytning til legevakten i Sandnes.
Et robust tilbud
Rådmann Ivar Undheim i Klepp kommune er fornøyd med at de fire kommunene har gått sammen om et felles tilbud.
– Skulle vi laget et eget tilbud bare for Klepp, måtte vi ha opprettet en til to sengeplasser. Det ville blitt for smått og sårbart. Med 12 sengeplasser har vi et robust tilbud som blant annet tillater oss å ha en lege på heltid, forteller Undheim.
Jæren øyeblikkelig hjelp blir i dag finansiert med halvparten av midlene fra Helsedirektoratet og halvparten fra Stavanger Universitetssykehus. Når dette blir et obligatorisk tilbud fra 1. januar 2016, vil midlene komme som rammetilskudd til kommunene.