En fjerdedel av alkoholen drikkes i tilknytning til arbeidsplassen:

Opplever du drikkepress på jobben?

KOLLEGASAMHOLD: Å møte kolleger i uformelle sammenhenger styrker båndene på tvers av avdelingene, mener Vegvesen-ansatte Niklas Eriksson, 
(til venstre) Henriette Utklev og Michelle Andersson.

KOLLEGASAMHOLD: Å møte kolleger i uformelle sammenhenger styrker båndene på tvers av avdelingene, mener Vegvesen-ansatte Niklas Eriksson, (til venstre) Henriette Utklev og Michelle Andersson.

Monica Larsen

20 prosent av korttidsfraværet og 40 prosent av éndagsfraværet har sammenheng med drikking.

2015120909314620151214125704

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst).»

Fra boka Manda’ morra rus

sidsel.hjelme@fagbladet.no

LES: Barn skal slippe å forsørge familien

Smilene er brede, latteren sitter løst, og stemningen er god rundt langbordet på Kulturhuset i Oslo sentrum. Det er fredag og lønningsdag, arbeidsuka er over, og gode kolleger fra Statens vegvesen nyter ettermiddagen og det som for de fleste av dem føles som en velfortjent lønningspils.

– Det er sosialt og hyggelig å gå ut med kolleger en gang i måneden, sier Lise-Lotte Holm Bjarnadottir, og det nikkes i unison enighet rundt bordet.

Har du vært borte fra jobben dagen derpå?
Ja
Nei
Vet ikke
Poll Maker

LES MER:

Rapporterte om full kollega - mistet jobben

Barnehage vant Akanprisen

Lønningspils med tradisjoner

Lønningspilsen er godt forankret i store deler av norsk arbeidsliv. Mange gleder seg til en avslappet ettermiddag med gode kollegaer, men forskningen viser at en slik alkoholkultur også kan forsterke problemene for dem som sliter med alkoholen.

På den andre siden underslår ikke forskerne alkoholens gleder. Slik førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag fra Universitetet i Stavanger uttrykte det i forbindelse med lansering av boka «Alkohol + arbeidsliv = sant?»:

– Alkoholen har også positive sider. Om bruken er moderat og fornuftig, kan den bidra til at vi bygger gode kollegiale relasjoner.

Abonner på Fagbladet nyhetsbrev her

Ikke drikkepress

For gjengen rundt langbordet på Youngstorget like før jul i fjor er det bare smørsida som råder. En etter en, uansett hva de har i glassene, sier det samme: Her er det absolutt ikke noe drikkepress. Og dessuten er ikke dette lønningspils, presiserer de. Det er lønningstreff. Ordbruken er viktig; den signaliserer at dette er for absolutt alle.

Ingunn Hillestad har valgt vann i glasset denne gangen.

– Er det noen som spør hvorfor du drikker vann?

– Nei, det har jeg aldri opplevd. Det er absolutt ikke noe drikkepress her.

Pekefingrene er borte

Andre ser bare moralske pekefingre når det er snakk om å takke nei til alkohol. Dette har ikke minst de som driver Akan-arbeid på arbeidsplassene fått erfare. Men pekefingeren har ingen plass i Akan-arbeidet, understreker en entusiastisk gjeng rundt møtebordet på rådhuset i Fauske. Her er kommunens Akan-utvalg samlet, og pågangsmotet og gløden for arbeidet har fått et kraftig løft det siste året:

– Vi var gode på enkeltsaker, men systemet for det hele manglet. Nå har vi endret fokus fra reparasjon til forebygging, sier personalsjef Ingrid Alterskjær.

Fra å ha hatt en litt tilbaketrukket rolle, går Akan-utvalget nå aktivt ut. Før jula ringes inn, skal hver eneste arbeidsplass i kommunen ha hatt besøk av «sin» Akan-representant på personalmøte i enheten.

– Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekefingeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier Irene Lund Rothe, som blant annet har barnehagene som ansvarsområde.

Egne filmer

Tre egenproduserte filmsnutter har også bidratt til å løfte Akan-arbeidet opp fra traurige og gamle arbeidsmåter:

– Om vi bare kommer med de gamle retningslinjene, så blir det bla bla. Nå har vi filmene og nye plakater, og det er mye lettere å prate og å få diskusjonene i gang, sier Irene Lund Rothe.

Mannen bak filmene, musikklærer Ørjan Olsen, legger spøkefullt til:

– Folk tenker ikke lenger at Akan-arbeidet handler om totalavhold. Alle vet jo at jeg liker å ta meg en øl.

De eldste uteblir

Åpent for alle og frivillig er nøkkelord for lønningstreffet for kollegene fra Statens vegvesen. En fast kjerne sørger for plakater ved kaffemaskinene, og for at én ansatt får spesialbehandling:

– Vi henger alltid opp plakat på kontordøra til Øivind!

Øivind Luke påberoper seg å inneha en uslåelig rekord.

– Jeg har vært med i 28 år, smiler Luke, som fyller 60 år om ei uke, og dermed er en generasjon eldre enn de aller fleste rundt bordet.

– Problemet er at mine egne jevnaldrende er blitt så satte, sier han med et skjelmsk smil. – Men egentlig tror jeg ikke det er alderen i seg selv som er problemet, men mer at folk er sjenerte, at de ikke føler at de kjenner folk.

– Det er hyggelig å treffes på en uformell måte, og vi diskuterer også mye fag når vi sitter her. I dag har for eksempel mange vært på en stor plankonferanse, så vi har diskutert den rundt bordet her. Ellers er det mange aktuelle temaer som luftes. Statsbudsjettet og budsjettforhandlingene er selvsagt noe vi som jobber i Vegvesenet er opptatt av.

– Vi har mange gode diskusjoner på jobben også, men det er mer spøkefullt og avslappet her, sier Øivind Luke.

På tvers av kulturer

At alkohol står på bordet i mange jobbrelaterte situasjoner, fører til at mange takker nei til å delta. For mange bunner dette i kulturelle eller religiøse holdninger som gjør det vanskelig å omgås berusede kolleger.

I andre tilfeller kan den uformelle og avslappede stemningen over en øl bidra til å styrke båndene på tvers av andre skillelinjer. Vegvesen-ansatte Sabrina Bayer har for lengst merket seg at nordmenns drikkekultur skiller seg fra den tyske som hun kommer fra.

– I Tyskland er det ikke så vanlig at folk drikker seg fulle, men tyskere drikker til gjengjeld oftere enn nordmenn. Vi går oftere ut etter jobb, men da også for å spise, ikke bare drikke som her i Norge, sier hun.

Kollega Tamara Lakic, som opprinnelig kommer fra Serbia, er hjertens enig:

– For meg er lønningstreffene en fin måte å bli kjent med nordmenn på, og en mulighet til å praktisere norsk på en annen måte enn i fagsjargongen vi bruker oss imellom på jobben.

Gråsoner i arbeidslivet

Dessverre opplever ikke alle lønningstreffet eller julebordet like uproblematisk som kollegene rundt bordet på Kulturhuset. Arbeidsrelaterte gråsoner der det drikkes alkohol blir stadig flere.

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst). (...) Arbeidsliv og alkohol hører sammen. Norsk arbeidsliv har en ruskultur,» skriver forfatterne av boka Manda’ morra rus.

Men hvilket ansvar har arbeidsplassene for å øke bevisstheten om alkoholbruk i jobbsammenheng? Og tar de dette ansvaret?

Nei, ifølge forfatterne er det bare unntaksvis at norske ledere og ansatte sammen har definert hva som er konstruktive nivåer av alkoholbruk, og at det fins et arbeidsreglement som også omhandler alkohol i arbeidsrelaterte gråsoner.

Og selv om det fins et reglement, legges det ofte i skuffen så snart det er vedtatt. Men ikke i Fauske.

– Dere må ha gjort noe riktig for å få opp entusiasmen og engasjementet i Akan-arbeidet. Hva har dere gjort?

– Da vi var nyvalgt høsten 2013, dro vi samlet til Oslo på tre dagers Akan-kurs. Ved å dra sammen, fikk vi relevant og samme kunnskap, vi fikk gode råd, og ikke minst: Vi fikk røsket opp i egne holdninger og økt bevissthet om jobben vi må gjøre, sier Ingrid Alterskjær, og får støtte av alle i Akan-utvalget. Og med denne erfaringen i bånn er det ikke tvil om hva andre arbeidsplasser som vil komme på offensiven i Akan-arbeidet bør gjøre:

– Start der vi startet, med å skape felles forståelse ved felles opplæring.

Alkohol og jobb

• En av ti arbeidstakere har et risikofylt alkoholforbruk.

• I fire av fem norske bedrifter drikkes det alkohol i forbindelse med sosiale aktiviteter.

• Nesten en firedel av all alkohol som drikkes i Norge, drikkes i tilknytning til jobb: julebord, sommerfest, lønningspils, kick-off, kurs, reiser.

• En av fire arbeidstakere syns det drikkes for mye i jobb­sammenheng.

Akan

• Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

• Skal forebygge rus- og avhengighetsproblemer.

• Skal bidra til at ansatte med rus- og pengespillproblemer får tilbud om hjelp.

• Skal gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i, og ansatte til tidlig å ta opp, risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd.

Når det drikkes blant kolleger

Mange opplever den jobbrelaterte norske alkoholkulturen som vanskelig. Følelsen av drikkepress fører til at mange unnlater å delta på sosiale arrangementer på jobben.

Her er noen kjøreregler:

• Ikke spør hva andre drikker, eventuelt hvorfor de ikke drikker. Gi heller en kompliment.

• Dans mye!

• Hvis det leveres ut bonger; ikke gjør kollegaen en bjørnetjeneste og gi bort bonger du ikke bruker.

• Gi deg i tide!

• Har du en konflikt på jobben, så ikke ta den opp i lystig lag.

• Bruk alkovett, tenk deg om på forhånd hvor mye du vil drikke.

Alkohol og sykefravær

• En av ti arbeidstakere sier de har vært borte fra jobben «dagen derpå».

• 20 prosent av korttidsfraværet (maks 3 dager) og 40 prosent av éndagsfraværet har sammenheng med drikking.

• Dette sykefraværet gir et tap for norsk arbeidsliv på ca. 15 milliarder kroner hvert år.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy