Psykiatri: Jan Åge hjelper andre på rett spor

FLAUT: – Folk som ruser seg, mister mye av ungdommen. En av turkameratene mine skammet seg over at han aldri hadde klatret i et tre. Så da kom vi oss opp i dette treet.

FLAUT: – Folk som ruser seg, mister mye av ungdommen. En av turkameratene mine skammet seg over at han aldri hadde klatret i et tre. Så da kom vi oss opp i dette treet.

Eivind Senneset

Han var stemplet som håpløs allerede som åtte-åring. Nå hjelper han andre som har gitt opp.

2015032512000020150325124152

karin.svendsen@fagforbundet.no

– Jeg er veldig glad for at du kom deg på beina.

Helge Lie lener seg bakover og ser godt på gutten som nå er blitt mann. De har ikke sett hverandre på 35 år. Etter den første omfavnelsen tørker de begge øynene. Men smilene blir sittende.

– Du var som en far for meg, sier Jan Åge Olsen.

I 1978 kom han som åtte-åring med ADHD, angst og lærevansker til Osheim behandlingsheim for barn. Her møtte han Helge Lie, mannen som ifølge Jan Åge selv reddet den nedbrutte gutten. Av sin biologiske far hadde han allerede fått sitt første slag. Han hadde også vært innlagt på Barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus.

– Der var jeg bura inne, alene, på et nakent rom. Jeg spiste av metalltallerken og drakk av metallkrus. Jeg ble bundet på hendene før jeg fikk knotter på hodet som skulle undersøke hjernen min, forteller Jan Åge.

– Uten noen forklaring, legger han til med indignert mimikk og intens stemme.

Gutten var vettskremt, og med beskjed om at det var noe galt med hodet hans, kom han til Osheim uten snev av selvtillit.

– Du tok tak

– Jeg var knust da jeg flyttet til Osheim. Full av angst og medisiner. Ved frokostbordet satt jeg bare og slevet, minnes Jan Åge.

– Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg, slår han fast.

Helge Lie og behandlerteamet ønsket å erstatte medisinene med fysisk aktivitet. Barnevernspedagogen, som også er gymnastikklærer, dro Jan Åge med ut på joggeturer og fylte på med andre positive opplevelser.

– Gutten var høyt og lavt. Han måtte få sjansen til å utfolde seg og vokse, sier barnevernspedagogen, som alltid har vært opptatt av fysisk fostring, og som i en alder av 72 år fremdeles er fysisk aktiv flere ganger i uka.

Osheim hadde både egen fotballbane og motorbåt. Ungene som bodde her, sparket fotball, de gikk på skøyter og dro på ski- og fisketurer.

– Urolige barn fikk bekreftelse på at de kunne lykkes i noe. De fikk ros i stedet for kjeft, forteller Helge Lie.

– Endring tar tid

Men den sindige barnevernspedagogen mener det aller viktigste for å få trygge barn er gode relasjoner.

– De trenger voksne som de kan stole på, og som klarer å stå i det som er vanskelig, sammen med barna.

Nå har Helge Lie vært pensjonist i noen år.

Etter den nye sykehusreformen i 2002, kjempet han mot nedleggelse av det som hadde vært et godt tilbud for barn med store psykiske vansker helt siden 1964. Behandlingsplassene på Osheim er nå overført til Barnepsykiatrisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

– Endring tar tid. Barna bodde på Osheim gjennomsnittlig mellom ett og to år. Nå er tilbudet mer kortvarig, noe som etter min mening og erfaring kan føre til flere svingdørpasienter.

Livet snudde

Heldigvis var det flere som så og verdsatte Jan Åge i årene som fulgte.

– Lærere på andre skoler så meg og betraktet ADHD-en min som en ressurs, forteller han.

Som 12-åring ble han oppdaget av fotballaget Varhaug. Siden spilte han på Fyllingen og andre lokallag.

– Det ga selvtillitt, sier han.

Nå er han blitt 45 år, han er utdannet kokk, har hatt mange jobber, men også vært utsatt for to alvorlige arbeidsulykker. Den verste var da han i 2005 falt seks meter fra et stillas. Før han landet, traff han en truck. Resultatet var en alvorlig skadet kropp med sterke smerter og flere lammelser.

Den gangen var det en psykomotorisk fysioterapeut som reddet Jan Åge. Han kom seg på beina igjen, og etter fem års behandling var han ekspert på egen kropp. Han hadde trent seg opp, og han hadde lært en del metoder for å holde kroppen frisk.

Men med smertene og funksjonstapet fulgte også en periode med depresjon, angst og pillemisbruk.

– Det er helt utrolig hvordan andre medmennesker har hjulpet meg, sier han takknemlig og tenker på mannen som var som en far for ham da han vær barn, lærere og fysioterapeuten. Men også på de fire barna sine som åpnet øynene hans. For det var forholdet til dem som tvang ham til å få slutt på pilleavhengigheten.

– Og så kan jeg takke idretten – og meg selv, smiler han stolt.

Aktiv for livet

Jan Åge Olsen kom seg ikke bare ut av pillemisbruket. Han har lært å bruke aktivitetsnivået til å skaffe seg kondis som en hest og overskudd til å støtte andre som skal opp av stolen og ut av ensomheten. Han var derfor et naturlig valg som prosjektleder da flere organisasjoner i Bergen gikk sammen om prosjektet Aktiv for livet. Nå er han aktivitetsleder på Amalie Skrams hus i halv stilling. I tillegg jobber han som frivillig på nærmest full tid. I løpet av uka sparker han fotball med Psykiatrialliansen, løfter vekter med Røde kors, går på tur med brukerne av Amalie Skrams hus og utfordrer dem som vil, til mer aktivitet.

Huset som for 14 år siden ble etablert av Terje Lerøy, en mann med bipolar lidelse, er brukerstyrt. Viktige beslutninger blir tatt på allmøter, eller i styret hvor brukerne har flertall.

Inger Simonsen, nestleder i Stiftelsen Amalie Skrams hus, sier målet med det brukerstyrte huset er at alle kan være seg selv.

– I motsetning til samfunnet utenfor hvor mange til tider føler seg nytteløse. Her lager vi mat selv, og vi har felles måltider. Folk blir oppfordret til å bidra, men det er frivillig, og alle jobber i eget tempo.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy