Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Det er mørkt på scenen i Myra kulturhus i Vestnes. Salen summer i lavmælt forventning, og bak scenen venter sju ungdommer som om et øyeblikk får rampelyset rettet mot seg. Det er nå det gjelder, det er nå de skal levere alt de har jobbet for de siste månedene. Om tre sekunder har årets skolerevy premiere.

Så står de plutselig der i lyset – og det viser seg at de gestalter gamle kjenninger. Det er selveste Grevinnen og hovmesteren, lillejulaftenunderholdningen framfor alle som nå utspiller seg rett foran oss. Med Vera og Ole Magnus i rollene som Mrs Sophie og James. De imaginære middagsgjestene er også de samme som vi kjenner fra før; Sir Toby, Admiral von Schneider og herrene Pommeroy og Winterbottom er benket rundt langbordet.

Ole Magnus har full kontroll på detaljene i rollen som hovmesteren. Han skjenker, super og snubler i isbjørnskinnet akkurat som på TV – og akkurat slik publikum forventer. Latteren og jubelen fra salen står i taket.

Lever drømmen

De sju ungdommene som er med i forestillingen er mellom 16 og 26 år, og har ulike former for hjelpebehov. Aktivitetsleder og lærer i kulturskolen, Mette Mjelve, har trukket i noen tråder for å få skolerevyen på plass, men understreker at forestillingen fullt og helt er ungdommenes eget verk.

– Her er det ingen belæring. Det handler i hovedsak om at vi må slippe dem til så de får lage revyen på sin egen måte.

– Hver enkelt av dem du har sett på scenen er med fordi de har en drøm, ofte inspirert av ting de har sett på TV, på serier, underholdning, Idol, The Voice. På scenen kan de leve ut denne drømmen, sier Mette Mjelve.

Det fineste

Deltakerens drømmer er like sammensatte som livet selv. De spiller scener fra TV 2s Karl og Co, synger karaoke med Vassendgutane som backing og bringer luftgitarspill til nye høyder så latteren runger i rommet.

Plutselig er de over i en annen rytme, med roligere musikalske innslag, og når Vera tar scenen i rød kjole og synger Hellbillies-låten «Det finaste eg veit», må du ha et hjerte av stein for ikke å bli blank i øynene.

Knockout

Rosen sitter løst når forestillingen er over:

– Dere slår knockout på alle andre avslutninger på kulturskolen, sier fungerende rektor Hege Haugen.

Knockout ble det også for en av deltakerne som må legge seg rett ut på scenegulvet for å samle seg.

Og så er det tid for å feire, det er store smil og rosa champagne i høye glass til alle som har vært med.

Aksjonslæring

Mette Mjelve har lang erfaring i arbeid med elever med ulike hjelpebehov. Hun er utdannet hjelpepleier i vernepleie med tilleggsutdanning i blant annet musikk, drama og kulturformidling, og har i mange år jobbet i kulturskolen og med å få elevene fram i scenelyset. Men måten hun jobber på, har endret seg mye det siste året:

– Tidligere var det litt slik: Jeg sa at nå skal vi lage revy. Så satte vi ansatte i gang ut fra det vi mente passet best for gruppen, det var i stor grad styrt ut fra hva jeg kunne som fagperson, hva som var mitt repertoar.

Studiet i Aktiv omsorg (se fakta) som Mette Mjelve tok for et år siden, fikk henne inne på et annet spor:

– Nå jobber jeg helt motsatt: Jeg starter med en kartlegging. Snakker med den enkelte. Spør dem: Hva er din innerste drøm?

– Ved å jobbe på denne måten, føler alle deltakerne at de eier sin rolle. Jeg er lærer på deres premisser, og de faglige verktøyene jeg har med meg fra studiet, er utrolig nyttige, sier Mette Mjelve.

Bare finpuss

Selv om hun kjenner mange av elevene godt gjennom mange år, har hun oppdaget nye sider ved den enkelte etter at hun begynte å jobbe på en annen måte.

– Nå bygger vi på den enkeltes ønsker, enten det er teater, animasjon eller sang. Når de blir tatt på alvor, greier vi å skape så mye større aktivitet enn om de bare sitter og tar imot.

– Jeg går bare inn og finpusser. Min oppgave er å fullføre drømmen deres.