Skole + sykehus = sant

Helsesekretær-elevene ved Hersleb skole får nå en bedre og mer praksisnær utdanning enn tidligere. I samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS).

Elevene var ikke oppdaterte

Tidligere klaget sykehuset over det faglige nivået på nyutdannete helsesekretærer, som de mente var for lavt. Men sykehuset gjorde ikke noe med saken selv. Avdelingene sa de ikke hadde tid til å ta imot elever i praksis. Svært få helsesekretær-elever fikk dermed praksisplass, og resultatet ble at nyansatte måtte få unødvendig lang opplæring på sykehuset.

– Nyutdannete helsesekretærer manglet grunnleggende kompetanse, forteller Monique Renée Bennett, spesialrådgiver i direktørens stab, ved OUS.

Elevene var rett og slett ikke oppdatert på de omfattende og komplekse behovene ved et stort sykehus, og skolen kunne ikke erstatte med teori det praksis ville gitt elevene.

Redd helsesekretæren skulle dø ut

Den ufullstendige læringen frustrerte også Marit Buøy, avdelingsleder i helse- og oppvekstfag ved Hersleb videregående skole. Til slutt følte hun at det fikk være nok. Hun kontaktet kontorfaglig nettverk ved Ullevål sykehus og ba om et møte. Og sammen ble skolen og sykehuset enig om at sykehuset skulle ta inn 50 praksiselever fra vg2 helseservice og vg3 helsesekretær.

I dag oppsummerer sykehuset, skolen og elevene selv den nye praksisopplæringen som en kjempesuksess.

– Vi var bekymret for at helsesekretærfaget skulle dø ut. Utdanningen svarte ikke til våre behov, og vi var nødt til å gjøre noe, forteller Monique Renée Bennett.

Også lærerne har lært

– Arbeidsflyten på sykehus er svært kompleks. Elevene lærer best av å være til stede og bli rettledet av faglige forbilder. I tillegg går sykehusene gjennom en rivende utvikling, og teorien på skolen klarer ikke formidle hele bildet. Eleven må se og erfare det, forteller Marit Buøy.

Hun er overrasket og glad over de raske og positive ringvirkningene ved Hersleb skole.

– Endringer skjer raskt i sykehusene, og elevene snapper det opp før lærerne. Samarbeidet har rettet søkelyset mot de svake punktene ved skoleundervisningen. Lærerne ved Hersleb skole har skjønt at de er nødt til å oppdatere seg oftere for å kunne henge med i svingene, forteller hun.

Sykehuset tilbyr nå hospitering for at lærerne skal få oppdatert kunnskap.

Høyt tempo

Elevene lærer også helt andre ting enn Hersleb skole hadde mulighet til å lære bort. For eksempel har elevene blitt satt inn i helsesystemet Dips – et pasientadministrativt system som elevene ikke har tilgang til på skolen.

Dessuten blir elevene kastet ut i en realistisk arbeidssituasjon med høyt tempo, frister og prioritering av oppgaver.

Henvisninger skal for eksempel vurderes, og innkallinger må sendes ut innen ti dager, ikke tretti, slik det var før endringen i pasient- og brukerrettighetsloven. Også den medisinske terminologien er lettere å lære i en praksissituasjon.

– Vi ber veilederne ha høye ambisjoner og gi elevene utfordringer. Vi er stolt av at de blir tatt på alvor, forteller Buøy.

Også veilederne lærer

Også på sykehuset har veilederne blitt mer bevisst på arbeidsoppgavene sine gjennom oppfølgingen av elevene.

– Veilederne reflekterer mer over faget sitt og har fått vekket sovende perspektiver på egen praksis. Det har blant annet ført til at vi er blitt bedre til å kommunisere med pasientene, mener Bennett.

Fraværet gikk ned

Etter at den nye sykehuspraksisen kom i gang, har søkertallet til helse- og oppvekstfag økt betraktelig.

Fraværet har gått betraktelig ned, først og fremst fordi elevene lærer mye av praksisen og ser nytten av den. Er elevene borte uten gyldig fravær fra sykehuset når de har praksis, blir det raskt fulgt opp.

– Vi holder elevene i hånda og sier til dem at de er representanter for skolen og yrket. Og ikke minst seg selv. Derfor må de skjerpe seg, forteller Marit Buøy.

Lærer hygiene og taushetsplikt

På skolen snakker de om rollen og ansvaret elevene har som medarbeidere. Temaer som blir diskutert er hygiene, taushetsplikt, fagterminologi, om å gå tjenestevei og forventninger til arbeidstakeren – som å delta i lunsjen, møte presis og være med på møter.

På sykehuset gjennomfører elevene varierte oppgaver; de koder behandlingene, tar imot henvendelser, sørger for god pasientflyt og skriver journaler etter diktat.

Får ta blodprøver

– Vi ser at praksisen er lagt til rette ulikt for ulike elever. Noen avdelingsledere er flinkere til å la elevene få prøve seg. For eksempel får noen elever ta blodprøver, mens andre ikke slipper til, forteller Buøy.

Helsesekretæren er gjerne den første og siste som pasientene har kontakt med på sykehuset. Helsesekretæren vet når Olsen og Hansen er ventet til sykehuset, kjenner til avdelingens behandlingstilbud og sørger for at innkallingene er i orden.

Færre klager enn noensinne

– Vi har aldri hatt så mange praksiselever ved sykehuset som nå. Samtidig har vi heller aldri hatt så få klager. Det virker som elevene er bedre forberedt, sier Monique Renée Bennett.

Ved karaktersetting blir sykehuset og veilederne tatt med på råd. I praksis betyr det at evnen til å kommunisere med pasienter og kolleger er blitt en viktigere del av vurderingen enn før.

– Elevene kan i større grad enn før vise hvem de er. Karakterene dreier seg ikke lenger bare om prestasjonene på skolebenken, forteller Buøy.

De to håper at flere sykehus og flere videregående skoler i Oslo blir inkludert i samarbeidet. Målet er å bli landets beste utdanning for helsesekretærer.