JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

50 praksiselever på Oslo universitetssykehus

Skole + sykehus = sant

PRAKSIS: Elev Fozia Omar fra Hersleb videregående skole sitter i resepsjonen på Oslo universitetssykehus.

PRAKSIS: Elev Fozia Omar fra Hersleb videregående skole sitter i resepsjonen på Oslo universitetssykehus.

Christian Vassdal

Hersleb skole tok grep da sykehuset klaget på lavt faglig nivå blant nyutdannede helsesekretærer.

2016021214143720230821171436

vegard.velle@fagbladet.no

Helsesekretær-elevene ved Hersleb skole får nå en bedre og mer praksisnær utdanning enn tidligere. I samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS).

Elevene var ikke oppdaterte

Tidligere klaget sykehuset over det faglige nivået på nyutdannete helsesekretærer, som de mente var for lavt. Men sykehuset gjorde ikke noe med saken selv. Avdelingene sa de ikke hadde tid til å ta imot elever i praksis. Svært få helsesekretær-elever fikk dermed praksisplass, og resultatet ble at nyansatte måtte få unødvendig lang opplæring på sykehuset.

– Nyutdannete helsesekretærer manglet grunnleggende kompetanse, forteller Monique Renée Bennett, spesialrådgiver i direktørens stab, ved OUS.

Elevene var rett og slett ikke oppdatert på de omfattende og komplekse behovene ved et stort sykehus, og skolen kunne ikke erstatte med teori det praksis ville gitt elevene.

Redd helsesekretæren skulle dø ut

Den ufullstendige læringen frustrerte også Marit Buøy, avdelingsleder i helse- og oppvekstfag ved Hersleb videregående skole. Til slutt følte hun at det fikk være nok. Hun kontaktet kontorfaglig nettverk ved Ullevål sykehus og ba om et møte. Og sammen ble skolen og sykehuset enig om at sykehuset skulle ta inn 50 praksiselever fra vg2 helseservice og vg3 helsesekretær.

I dag oppsummerer sykehuset, skolen og elevene selv den nye praksisopplæringen som en kjempesuksess.

– Vi var bekymret for at helsesekretærfaget skulle dø ut. Utdanningen svarte ikke til våre behov, og vi var nødt til å gjøre noe, forteller Monique Renée Bennett.

Også lærerne har lært

– Arbeidsflyten på sykehus er svært kompleks. Elevene lærer best av å være til stede og bli rettledet av faglige forbilder. I tillegg går sykehusene gjennom en rivende utvikling, og teorien på skolen klarer ikke formidle hele bildet. Eleven må se og erfare det, forteller Marit Buøy.

Hun er overrasket og glad over de raske og positive ringvirkningene ved Hersleb skole.

– Endringer skjer raskt i sykehusene, og elevene snapper det opp før lærerne. Samarbeidet har rettet søkelyset mot de svake punktene ved skoleundervisningen. Lærerne ved Hersleb skole har skjønt at de er nødt til å oppdatere seg oftere for å kunne henge med i svingene, forteller hun.

Sykehuset tilbyr nå hospitering for at lærerne skal få oppdatert kunnskap.

Høyt tempo

Elevene lærer også helt andre ting enn Hersleb skole hadde mulighet til å lære bort. For eksempel har elevene blitt satt inn i helsesystemet Dips – et pasientadministrativt system som elevene ikke har tilgang til på skolen.

Dessuten blir elevene kastet ut i en realistisk arbeidssituasjon med høyt tempo, frister og prioritering av oppgaver.

Henvisninger skal for eksempel vurderes, og innkallinger må sendes ut innen ti dager, ikke tretti, slik det var før endringen i pasient- og brukerrettighetsloven. Også den medisinske terminologien er lettere å lære i en praksissituasjon.

– Vi ber veilederne ha høye ambisjoner og gi elevene utfordringer. Vi er stolt av at de blir tatt på alvor, forteller Buøy.

Også veilederne lærer

Også på sykehuset har veilederne blitt mer bevisst på arbeidsoppgavene sine gjennom oppfølgingen av elevene.

– Veilederne reflekterer mer over faget sitt og har fått vekket sovende perspektiver på egen praksis. Det har blant annet ført til at vi er blitt bedre til å kommunisere med pasientene, mener Bennett.

Fraværet gikk ned

Etter at den nye sykehuspraksisen kom i gang, har søkertallet til helse- og oppvekstfag økt betraktelig.

Fraværet har gått betraktelig ned, først og fremst fordi elevene lærer mye av praksisen og ser nytten av den. Er elevene borte uten gyldig fravær fra sykehuset når de har praksis, blir det raskt fulgt opp.

– Vi holder elevene i hånda og sier til dem at de er representanter for skolen og yrket. Og ikke minst seg selv. Derfor må de skjerpe seg, forteller Marit Buøy.

Lærer hygiene og taushetsplikt

På skolen snakker de om rollen og ansvaret elevene har som medarbeidere. Temaer som blir diskutert er hygiene, taushetsplikt, fagterminologi, om å gå tjenestevei og forventninger til arbeidstakeren – som å delta i lunsjen, møte presis og være med på møter.

På sykehuset gjennomfører elevene varierte oppgaver; de koder behandlingene, tar imot henvendelser, sørger for god pasientflyt og skriver journaler etter diktat.

Får ta blodprøver

– Vi ser at praksisen er lagt til rette ulikt for ulike elever. Noen avdelingsledere er flinkere til å la elevene få prøve seg. For eksempel får noen elever ta blodprøver, mens andre ikke slipper til, forteller Buøy.

Helsesekretæren er gjerne den første og siste som pasientene har kontakt med på sykehuset. Helsesekretæren vet når Olsen og Hansen er ventet til sykehuset, kjenner til avdelingens behandlingstilbud og sørger for at innkallingene er i orden.

Færre klager enn noensinne

– Vi har aldri hatt så mange praksiselever ved sykehuset som nå. Samtidig har vi heller aldri hatt så få klager. Det virker som elevene er bedre forberedt, sier Monique Renée Bennett.

Ved karaktersetting blir sykehuset og veilederne tatt med på råd. I praksis betyr det at evnen til å kommunisere med pasienter og kolleger er blitt en viktigere del av vurderingen enn før.

– Elevene kan i større grad enn før vise hvem de er. Karakterene dreier seg ikke lenger bare om prestasjonene på skolebenken, forteller Buøy.

De to håper at flere sykehus og flere videregående skoler i Oslo blir inkludert i samarbeidet. Målet er å bli landets beste utdanning for helsesekretærer.

Motiverende praksis på sykehuset

– Det er noe helt annet å ta blodprøver på pasienter enn å ta den på hverandre. Pasientene kjenner vi ikke på forhånd, og vi vet ikke hvordan de vil reagere, sier Esra Duran.

Sammen med Sarah Jensen tar hun vg3 helsesekretær på Hersleb videregående skole i Oslo. Teorien får de på skolen, men praksisen har de på Oslo universitetssykehus to ganger i uka. Skolen og sykehuset forventer at de skal møte presis, overholde taushetsplikten, vise interesse og være aktive og seriøse.

Lærer fortere

– Praksisen gir oss økt motivasjon og lyst til å lære mer, så vi henger med alt som skjer på jobben, forteller Sarah Jensen.

– På sykehuset må vi for eksempel bruke medisinsk terminologi på morgenmøtene. Da ser vi nytten av de ukentlige gloseprøvene i medisinske termer på skolen.

Elevene kastes ut på dypt vann, men faste veiledere tar godt vare på dem. I ekspedisjonen tar de imot pasienter, ordner med betaling, skriver prosedyrer og diagnosekoder. På kontoret skriver helsesekretæren epikriser ut fra lydfiler fra legene.

Mye kontorarbeid

– Da jeg gikk andreåret, vg2, måtte jeg observere mange av prosedyrene som jeg får praktisere nå på tredjeåret. forteller Esra Duran. I fjor var hun på kirurgisk poliklinikk, i år er hun på akuttmedisinsk.

– I år gjør jeg mindre kontorarbeid. Fra klokka 7.30 til 12 tar jeg blodprøver og EKG. Mellom 12 og 14.30 skriver jeg logg.

Både Esra og Sarah har måttet lære seg pasientstyringsprogrammet Dips, og de syns det er fryktelig mange knapper og valg der.

Skryter av skolen

– Jeg er veldig fornøyd med Hersleb videregående skole. Skolen har hjulpet meg og sørget for at jeg er kommet så langt som i dag, forteller Esra.

Nå har også flere av vennene hennes startet på skolen. Og de angrer ikke, forteller hun.

Men en ting kan skolen bli flinkere til – på forhånd å fortelle hvor elevene skal ha praksisen sin, slik at de kan begynne å gjøre seg klar tidligere, mener Esra og Sarah.

– Hadde jeg fått vite hvilken avdeling jeg skulle hatt praksisen min ved tidligere, ville jeg besøkt den på forhånd, sier Esra.

Begge syns også det kunne være fint med mer varierte arbeidsoppgaver. Noen av praksiskandidatene er nesten bare på kontoret og får ikke ta blodprøver, EKG eller være i laboratoriet. Men etter at sykehuset har fått øynene opp for hva elevene kan bidra med, er det blitt lettere å slippe til i praksis der også, tror de.

Helsesekretærer

• Helsesekretærene arbeider ved legekontorer, sykehus, bedriftshelsetjenester, helsesentre (helsestasjon, helsehus, vaksinasjonskontor) og Nav.

• Vanlige arbeidsoppgaver er sekretær- og kontorarbeid, laboratoriearbeid og serviceytelse overfor pasienter.

• 445 helsesekretærer ble autorisert i 2014.

Samarbeid skole–sykehus

• Oslo universitetssykehus tar imot 50 helsesekretærelever fra vg2 og vg3 på Hersleb videregående skole.

• Samarbeidet involverer rundt 95 personer, inkludert elever, lærere og veiledere.

• Til sammen 34 ansatte ved sykehuset er veiledere for elevene.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy