Vant pris for vernearbeid

Kari Synnøve Tveit stråler om kapp med sola der hun møter oss i skolegården på Omvikdalen oppvekstsenter i Kvinnherad.

Her har hun sammen med rundt 30 kolleger ansvaret for 130 barn i barnehagen og barneskolen.

Tveit er sekretær på oppvekstsenteret, og har vært verneombud siden 2007. Nå er hun priset for sin langvarige innsats.

På HMS-tinget i mai i år ble hun tildelt prisen som «Årets verneombud» (se fakta), en pris hun deler med Kim Kvalvik som er hovedverneombud i Tolletaten.

Fellesskap

– Som verneombud skal du være en pådriver for det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet, men dette er ikke en jobb du gjør alene, understreker prisvinneren beskjedent. Hun vil heller snakke om det gode fellesskapet på arbeidsplassen, og om rektors betydning som motivator for de ansatte.

Uansett hvem som skal ha æren for det, har oppvekstsenteret gode resultater å vise til. Sykefraværet de siste åtte årene ligger på 5,1 prosent, nesten to prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i oppvekstsektoren. At gjennomsnittsalderen for de ansatte på Omvikdalen oppvekstsenter er høy, gjør i realiteten tallene enda bedre.

Trim og trening

– Å jobbe i skole og barnehage er fysisk krevende, så for at de ansatte skal klare å stå i jobbene sine, er det nødvendig å holde seg i god fysisk form, sier Tveit og framholder fellestrimmen Trasketråkken som et viktig tiltak.

I regi av Trasketråkken arrangeres trim to ganger i uka, og de som deltar i gratistilbudet er også med i trekningen av flere pengepremier. Neste høst skal de ansatte ha en fjelltur med overnatting.

– På fjellturen skal vi bruke en fridag og en planleggingsdag, og de aller fleste ansatte blir med. Det er viktig å gjøre ting i lag som får oss til å fungere som ei gruppe, framholder verneombudet.

Femårsplan

Et godt arbeidsmiljø krever jevn og kontinuerlig jobbing over lengre tid, sier Tveit. I Omvikdalen er arbeidsmiljø viet stor plass i oppvekstsenterets femårsplan 2013–2018. Her står det i klartekst hvilke forventninger det er til de ansatte, og disse kommunikasjonsreglene, som Tveit kaller dem, hentes fram igjen og igjen.

– Det handler om teambygging, om stresshåndtering og hvordan vi skal løse konflikter. Hvert år får vi jevnlige drypp om disse og andre temaer.

Ett eksempel på gjennomførte arbeidsmiljøprosjekter dreier seg om luftkvalitet. Målinger viste at CO2-nivået i klasserommene lå for høyt. Nå er det installert ventilasjonsskap som har gjort lufta sunnere å puste i for både barn og voksne.

Ergonomi i barnehagen har vært et annet prosjekt, og terskelen er lav for å få prosjekter i gang, forteller Tveit.

– Vi snakker sammen – ansatte, verneombud og ledelse – og er vi enige om at det er gode tiltak, så blir det et prosjekt. Vi gjør det så enkelt og uformelt som mulig.