Yrker og mennesker i samspill
VEIEN VIDERE: Dagfinn Enerly er mest opptatt av framtida og de små framskrittene. – En dag kommer jeg til å gå igjen, sier den tidligere fotballspilleren som for ni år siden knapt kunne bevege øyelokkene.
Karin E. Svendsen
To dager med sterke inntrykk, viktig viten og god underholdning. Samspillkonferansen 2014 er vel i havn.
karin.svendsen@fagforbundet
Dagfinn Enerly fikk siste ordet på årets Samspillkonferanse for helsefagarbeidere og sykepleiere i Fagforbundet. Takknemligheten for å leve, og for å få til så mye mer enn han kunne like etter ulykken i 2005 fylte rommet.
– Jeg velger å si at jeg har ingenting å klage over, sier den tidligere fotballspilleren.
– Jeg har tak over hodet, mat på bordet og en fantastisk familie. De som har det virkelig ille, er uteliggerne og rusmisbrukerne, mener han.
Enerly var et kjent navn da han debuterte som pasient. Han klager ikke på behandlingen, men han er ikke glad for de fordelene statusen har gitt ham. Han har sett andre pasienter med like store problemer ikke få like god hjelp. Det har vært en av de store utfordringene for ham.
– Jeg syns ikke vi skal gjøre forskjell på folk. Jeg vil ikke ha fordeler fordi jeg er kjent, sier Enerly.
Blant flere tankevekkende foredrag var Hanne Kristin Rohde, tidligere politiinspektør i Oslo, som delte sine tanker om ledelse – hundre prosent basert på erfaring og kjemisk fri for teori.
– En god leder må bevege seg fra posisjon til relasjon. Og mellommenneskelige relasjoner kan ikke effektiviseres, mener hun.
Ledelse var også ett av flere temaer Linda Lai tok opp. Professoren i organisasjonspsykologi og ledelse er spesielt opptatt av kompetanse, mastersyke og målesyke.
– Dårlige ledere måler. I stedet for å måle prestasjoner, bør vi satse på å utvikle ansatte, mener hun. Og da mener hun ikke at det er de som fra før har høyest utdanning og som etterspør mer, skal prioriteres.