PER FLAKSTAD

– Barna er det mest verdifulle vi har, og det er svært viktig at foreldre skal kjenne seg hundre prosent trygge når de overlater til oss å ta vare på barna deres. Men jeg håper ikke overgrepssaken som ble avdekket i en privat barnehage i Tromsø i mai overskygger det positive ved å ha både kvinnelige og mannlige barnehageansatte, sier Kristian Meyer.

Han er hovedtillitsvalgt for barnehager og skoler i Bergen, jobber én dag i uka som assistent i Lyngfaret barnehage, og er leder for barnehageansattes faggruppe i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Med over ti års erfaring som mannlig ansatt i barnehage, mener han både kvinnelige og mannlige ansatte bidrar til at arbeidsmiljøet blir bedre, og at det også er positivt for barna.

– I tillegg har jeg fått mange reaksjoner fra foreldre som sier de er glad for at barnehagen har mannlig ansatte, forteller han.

Bredere miljø

– I forbindelse med samliv og samlivsbrudd har det de siste årene vært mye fokus på at barn trenger tid og samvær også med far. At barna helt fra de er små skal få et naturlig forhold til menn som oppdragere og grensesettere, er også noe vi har tatt inn i barnehagen, sier Kristian Meyer.

– Selv om vi har det samme faglige grunnlaget i bunnen, så er det likevel en liten forskjell på hvordan kvinner og menn takler trøst og oppmuntring av barna. I mange tilfeller kan det også være slik at menn tar med seg litt andre interesser inn i barnehagen. Uten at vi nødvedigvis skal sette et slags maskulint preg på barnehagedagen, mener jeg at en balanse mellom kvinnelige og mannlige ansatte skaper et bredere miljø som både er berikende for de ansatte og for barna, sier Meyer.

Økt bemanning

I etterkant av overgrepssaken i Tromsø er det kommet flere innspill på hvordan barnehagene kan bli enda tryggere – fra åpne løsninger og glassvegger, som gjør at det ikke er mulig å stikke seg vekk, til enda strengere ordning med politiattester.

Kristian Meyer mener ett virkemiddel vil fungere bedre og mer effektivt enn noe annet: Grunnbemanning som gjør at de alltid kan være to ansatte sammen på småbarnsavdelingenes soverom og stellerom.

– Hvis dette blir normen, vil det heller ikke være mistenkelig at de ansatte ikke får lov til å være alene med barna i bestemte situasjone. Da blir det en del av de daglige rutinene.

– Men for å klare dette, må vi ha flere ansatte i forhold til barn. Personlig er jeg skeptisk til glassvegger og helt åpne løsninger. Barna skal få lov å ha intimsoner, og slippe å bli stelt og skiftet på mens det raser folk forbi utenfor som har fritt innsyn.

– Selv har jeg alltid døra åpen når jeg steller, men det blir likevel noe annet enn en helt åpen løsning.

Politiattester kan etter Meyers mening bli bedre og mer gjennomført. Men han advarer mot å tro at dette alene vil være en fullgod løsning for en trygg barnehagehverdag.

– Det vil alltid være noen som klarer å passere under radaren uansett hvor strenge vi blir. Økt grunnbemanning, som sørger for at vi alltid er to og to, vil det derimot være umulig å snike seg unna, mener han.

Dagens regjering har videreført intensjonen fra den forrige om en ansettelsesnorm i barnehagene fra 2020. Det er for sent, ifølge Kristian Meyer.

– Det er ingen grunn til å vente med dette, mener han.

Ønsker styringsmuligheter overfor private

Også barneombudet har oppfordret politikerne til å innføre en forpliktende bemanningsnorm, og mener saken i Tromsø har aktualisert spørsmålet om barnas sikkerhet i barnehagen.

– I tillegg må det være god kompetanse blant de voksne i barnehagen slik at de er i stand til å fange opp ting som kan være feil, både i barnehage og hjemme hos barna, sier barneombud Anne Lindboe til NRK.

Kommunenes interesseorganisasjon KS avviser ønskene om nasjonale retningslinjer.

– Vi ønsker at kommunene skal kunne stille krav til barnehagene ut fra lokale forutsetninger. Vi er imot en nasjonal norm, og mener det bør være opp til kommunene selv å bestemme hvor mange ansatte det bør være i barnehagen. Men det betyr ikke at vi er imot høyere bemanning i barnehagene, sier spesialrådgiver Katrine Stegenborg Teigen til Kommunal Rapport.

Derimot ønsker KS at kommunene skal kunne pålegge privae barnehager å delta på kompetansesatsinger, for eksempel om vold og seksuelle overgrep. I dag er kommunenes myndighet over private barnehager begrenset til tilsyn, noe som etter Teigens mening gir svært begrensede sanksjonsmuligheter.