Tekst: SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Fireåringene sitter som tente lys. Barna har innledet dagens museumsbesøk på Vitenfabrikken med å hente hånddokka Abeline ut av oppbevaringsboksen, der hun bor når hun ikke har barnehagebesøk.

Nå er det tid for matteleksjon – eller en økt med «Abeline og tallene» som dagens opplegg heter. Barna sitter ved bunnen av den såkalte telletrappa, der trinnene er merket med tallene fra én til ti i stigende rekkefølge.

• Matte med et museklikk

Lærelyst

I møte med barnehagebarn og skoleelever på Vitenfabrikken, kaller museumspedagog Marta Vassbø seg helst fabrikkarbeider. Som ballast har hun blant annet 30 års undervisningserfaring og drama som fag i lærerutdanningen. Nå plasserer hun hånddokka på ett av trinnene i telletrappa.

– Hvor sitter Abeline nå? spør Marta, og små hender skyter i været.

De fleste er enig om at Abeline sitter på fire. Nå vil de videre, og er på spranget når Marta kommer med neste spørsmål:

– Kan noen vise Abeline hvor fem er?

Thomas og Neo spretter opp og hjelper dokka på plass på riktig trinn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYSGJERRIGE: Fireåringene fra Rådhusmarka barnehage lærer matte av museumspedagog Marta Vassbø ved Vitenfabrikken.

Marie von Krogh

• Følg Fagbladet på Facebook

Gode museumsvaner

Vitenfabrikken er en avdeling av Jærmuseet, eid av sju kommuner der den yngre garde vet å sette pris på tilbudet. I 2015 besøkte 40.000 barn og unge Vitenfabrikken, dette er nærmere 60 prosent av det totale besøkstallet.

Et museumsbesøk kan sette varige spor i et åpent barnesinn, mener Marta Vassbø, som hver eneste uke tar imot flere grupper fra barnehager og skoler i regionen. I perioder kan interessen være større enn kapasiteten til å ta imot.

– Etter et besøk på museet er det mange som går hjem og forteller om det de har opplevd, og som senere kommer tilbake med familiene sine. Jeg er sikker på at svært mange av barna blir museumsbrukere senere i livet.

• Realfag lekende lett i barnehagen

Matematisk forståelse

For barna i Rådhusmarka barnehage er Vitenfabrikken en del av det faste opplegget, og de er her en gang i måneden.

– Telling og posisjoner som barna jobber med i dag, er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse, sier fabrikkarbeider Marta. Nå er barna ivrig opptatt med å finne ut hvilke dyr hun har tre av og hvilke hun har fire av i kurven sin.

– Sortering er viktigere enn selve tallrekka. Vi jobber med å skape innhold, finne det som er likt eller felles. Fireåringene som er her i dag, er i ferd med å utvikle mengdeforståelse og begreper for hvor ulike gjenstander er i forhold til hverandre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvor mange pærer...

Marie von Krogh

• Fagbladets nyhetsbrev får du her

Hverdagsmatematikk

Rådhusmarka er Sandnes kommunes «vitenbarnehage» og har valgt matematikk som spesialfelt. I barnehagen utforskes matematikken slik barna oppdager den både i frilek og i tilrettelagte, voksenstyrte aktiviteter. Utforskning og resonnering sammen med barna er en viktig del.

Hverdagsmatematikk, kaller pedagogisk leder Elisabeth Askeland det:

– I barnehagen snakker vi ikke om regnestykker, men om antall, form og rom.

– Antall handler om tall og telling, mens rom kan være alt fra å prøve om en voksen sko passer til små barneføtter til å finne ut hvor mange som kan være i ei lekehytte.

– Når vi jobber med form, knytter vi for eksempel formene opp mot avdelingene i barnehagen som heter Sirkelen, Trekanten, Kvadraten, Rektangelet, Kuben og Pyramiden.

Rådhusmarka barnehage har mange tospråklige barn, og Elisabeth Askeland framhever at tallene også er en metode for å bygge bru mellom språkene:

– Å telle er det samme uansett språk, og kan være lettere å mestre enn det rent språklige. Dette er noe vi også får gode tilbakemeldinger på fra foreldrene til de tospråklige barna.