Forskjellsbehandler elever
Line og Merete i Søgne jubler. De er blant de 260 barne- og ungdomsarbeidere av 20.000 som har fått gratis fagskoleplass. Mange står skuffet igjen.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sola skinner på store og små i Åros kompetansebarnehage. Det er en god dag, spesielt for Line Lohne og Merete Engestøl. I kveld setter de seg på skolebenken igjen. De gleder seg til å ta fatt på fagskolestudiet «Barn med særskilte behov», på deltid over to år. De føler seg superheldige som får dekket skolepengene.
– Vi har begge lenge ønsket faglig fordypning for å kunne gjøre en enda bedre jobb og ha mer faglig tyngde bak alle valgene vi må ta i løpet av arbeidsdagen, sier Merete, mens lille Olivia smiler fornøyd når storhusken gynger.

De fleste fikk nei
Line og Merete får dekket skolepengene. Det er Kunnskapsdepartementet som finansierer plassene: 260 plasser til omkring 20.000 barne- og ungdomsarbeidere. Mange ble skuffet fordi de ikke fikk plass.
– Vi var heldige. Sjefen tipset oss om muligheten og sa at det var et førstemann til mølla-prinsipp. Vi dro på et informasjonsmøte om gratisplassene. Der var det over 30 interesserte, og bare 15 plasser. Derfor logget vi oss inn under møtet og meldte oss på. Jeg skjønner godt at mange ble skuffet da de ikke fikk plass. Jeg hadde ikke hatt råd til å dekke 80.000 kroner over egen lønn, sier Line.

Kunstig skille
I nabokommunen Kristiansand står en dobbeltskuffet barne- og ungdomsarbeider Anne Grethe Reinertsen i skolegården på Havlimyra ungdomsskole. De 260 gratisplassene gjaldt bare for fagarbeidere i barnehagene. Hun fikk ikke søke engang, fordi hun jobber i skolen og SFO.
Hun sliter med logikken. Reinertsen kjenner faget spesielt godt. Hun har undervist i barne- og ungdomsarbeiderfaget, sittet i eksamensnemda og sist, men ikke minst: vært med i Nokut-utvalget som har laget pensum for fagskoleområdet: Barn med særskilte behov.
– Det er uforståelig at ikke skoleansatte fikk søke. Faget dekker barn fra 0–18 år. De fleste diagnoser stilles i skolealder, ikke i barnehagen.
Skolefrafall
– Det er trist at kompetansen ikke videreføres til skolen. Det hadde minsket frafallet. Barns utfordringer slutter ikke i første klasse, mange strever også i ungdomsskolen og videregående. Lærerne har lærerløftet, nå er det viktig å sørge for et kompetanseløft for alle som arbeider med barn og unge helt fra 0 til 18 år, mener Reinertsen.