TITTI BRUN

titti.brun@fagbladet.no

Sola skinner på store og små i Åros kompetansebarnehage. Det er en god dag, spesielt for Line Lohne og Merete Engestøl. I kveld setter de seg på skolebenken igjen. De gleder seg til å ta fatt på fagskolestudiet «Barn med særskilte behov», på deltid over to år. De føler seg superheldige som får dekket skolepengene.

– Vi har begge lenge ønsket faglig fordypning for å kunne gjøre en enda bedre jobb og ha mer faglig tyngde bak alle valgene vi må ta i løpet av arbeidsdagen, sier Merete, mens lille Olivia smiler fornøyd når storhusken gynger.

SAVNER LOGIKKEN: Anne Grete Reinertsen etterlyser kompetanseløft for alle ansatte.

Kjell Inge Søreide

De fleste fikk nei

Line og Merete får dekket skolepengene. Det er Kunnskapsdepartementet som finansierer plassene: 260 plasser til omkring 20.000 barne- og ungdomsarbeidere. Mange ble skuffet fordi de ikke fikk plass.

– Vi var heldige. Sjefen tipset oss om muligheten og sa at det var et førstemann til mølla-prinsipp. Vi dro på et informasjonsmøte om gratisplassene. Der var det over 30 interesserte, og bare 15 plasser. Derfor logget vi oss inn under møtet og meldte oss på. Jeg skjønner godt at mange ble skuffet da de ikke fikk plass. Jeg hadde ikke hatt råd til å dekke 80.000 kroner over egen lønn, sier Line.

KRIBLER LITT: Det blir spennende å studere igjen, og litt løft også kanskje, undrer Merete Engestøl.

Kjell Inge Søreide

Kunstig skille

I nabokommunen Kristiansand står en dobbeltskuffet barne- og ungdomsarbeider Anne Grethe Reinertsen i skolegården på Havlimyra ungdomsskole. De 260 gratisplassene gjaldt bare for fagarbeidere i barnehagene. Hun fikk ikke søke engang, fordi hun jobber i skolen og SFO.

Hun sliter med logikken. Reinertsen kjenner faget spesielt godt. Hun har undervist i barne- og ungdomsarbeiderfaget, sittet i eksamensnemda og sist, men ikke minst: vært med i Nokut-utvalget som har laget pensum for fagskoleområdet: Barn med særskilte behov.

– Det er uforståelig at ikke skoleansatte fikk søke. Faget dekker barn fra 0–18 år. De fleste diagnoser stilles i skolealder, ikke i barnehagen.

Skolefrafall

– Det er trist at kompetansen ikke videreføres til skolen. Det hadde minsket frafallet. Barns utfordringer slutter ikke i første klasse, mange strever også i ungdomsskolen og videregående. Lærerne har lærerløftet, nå er det viktig å sørge for et kompetanseløft for alle som arbeider med barn og unge helt fra 0 til 18 år, mener Reinertsen.

Fagforbundet mener

En fagskoleplass koster omkring 80.000. I tillegg bruker den ansatte fritida på skolebenken, til å studere pensum og besvare oppgaver.

Staten dekker skolepengene til tekniske fagskoler. Etter årelangt press fra blant annet Fagforbundet, finansierer Helsedirektoratet 13 fagskoleområder i helsefag. Nå jobber Fagforbundet for at også barne- og ungdomsarbeidere skal få tilbud om offentlig finansiert videreutdanning.

Statsråden lover ingenting

2016 er utropt til fagskolenes år av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Men han vil ikke love offentlig finansierte fagskoleplasser til barne- og ungdomsarbeidere. Bare at det kommer en stortingsmelding.

Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en melding om fagskoleutdanningenes plass i utdanningssystemet, skolenes eierskap og organisering.

– Hvorfor finansierer ikke det offentlige fagskoler for barne- og ungdomsarbeidere på lik linje med tekniske fagskoler og helsefagskolene?

– Nå har regjerningen etablert en del statlig finansierte plasser knyttet til barnehagesektoren. Så må man avvente kommende budsjetter for å se om dette eventuelt trappes videre opp, sier statsråden.

Få får plass

Det er omkring 12.000 barne- og ungdomsarbeidere i jobb i barnehager og 8000 i skolen og SFO.

På spørsmål om hvorfor det bare ble finansiert 260 fagskoleplasser til 20.000 potensielle søkere, og bare fagarbeidere i barnehagene kunne søke, viser Røe Isaksen til at disse studieplassene finansieres av Kunnskapsdepartementets budsjett for barnehager.