Hva kan barnehagene gjøre for å utjevne barnas språkforskjeller?

RETT TIL TILBUD: Kommunene bør ha som mål å tilby alle familier rett til et tilbud til deres førskolebarn, ikke bare rett til barnehageplass, mener Fafo-forsker Beret Bråten.

RETT TIL TILBUD: Kommunene bør ha som mål å tilby alle familier rett til et tilbud til deres førskolebarn, ikke bare rett til barnehageplass, mener Fafo-forsker Beret Bråten.

Per Flakstad

Den store ulikheten i språkferdighetene hos dem som skal begynne på skolen, følger dem gjennom hele skolegangen. Kan barnehagene og kommunene gjøre mer for å utjevne forskjellene?

2014110712000020141107115809

per.flakstad@fagforbundet.no

Tre ferske Fafo-rapporter har tatt for seg problemstillingen med språkferdigheter i barnehagen, og en del av resultatene ble presentert og diskutert på et seminar i september.

Flere i barnehage – mange utenfor

– Mange flere barn går i barnehage nå enn for bare ti år siden. Dette gjelder også barn som kommer fra familier som ikke har norsk som morsmål. I aldersgruppa fra tre til fem år går 91,5 prosent i barnehage. Men det betyr også at det er 2450 barn som kanskje har dårlig grunnlag for norsk som ikke har et barnehagetilbud, og det er mange barn, sier Fafo-forsker Beret Bråten.

Han er opptatt av at spesielt fremmedspråklige familier skal ha rett til et tilbud til barn i førskolealder – uansett om tilbudet er en barnehageplass, mulighet for å gå i åpen barnehage eller noe annet som kan stimulere barnas språkutvikling.

Refleksjonsverktøy

Seks barnehager har brukt refleksjon som metode i språkarbeidet. Refleksjonsverktøyet består av en arbeidsplan og hjelpemidler som skal bidra til å reflektere over barnehagens praksis i språkarbeidet.

– Dette handler både om bevisstheten rundt det å være gode språklige voksenmodeller for barna, og engasjementet for å hjelpe dem som i utgangspunktet har et dårligere språkgrunnlag enn mange andre, sier Fafo-forsker Hedda Haakestad som står bak denne rapporten sammen med Beret Bråten.

– Kunnskap sitter ikke bare i hodet, men i ryggmargen og kroppen ellers. Refleksjonsarbeidet handler om å løfte fram den «tause kunnskapen», bruke den mer bevisst og dele den med andre, sier hun.

Å løfte fram denne kunnskapen kan skje både individuelt og kollektivt gjennom å bruke et vurderingsskjema som hjelpemiddel, der det er samlet 55 påstander om hvordan barnehagene bør drive språkarbeidet sitt.

Etter at forskere har fulgt slike prosesser i seks barnehager, fant de at dette har bidratt til å kanalisere kollektive drøftinger inn i konkrete mål og tiltak. Refleksjonsverktøyet fungerer med andre ord etter hensikten, ifølge rapporten.

Bruke språket bevisst

– Å tro at barnehagebarn er like og skal gå i takt, er urealistisk. I løpet av de siste årene har også mange barnehager fått inn barn med større forskjeller i det språklige utgangspunktet enn tidligere, sier styrer Thomas H. Lund ved Sjalgstova barnehage i Sola kommune.

– For oss er det viktig å tenke over hvordan vi bruker språket, og vi må bruke det aktivt og bevisst, og sette ord på alt vi gjør og beskrive alle gjenstandene vi bruker slik at barna kan lære av oss.

– De pedagogiske lederne har en nøkkelrolle i dette arbeidet. De er tett på det daglige arbeidet i tillegg til å være en del av ledergruppene. De må være inspirerende forbilder og spre kunnskap til de øvrige ansatte, sier Lund.

Mål og mening

Mål og målstyring i barnehagene har vært heftig diskutert, og statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, mener at målstyring er nødvendig i en moderne barnehage.

– Målstyring betyr jo at det skal være mål og mening med arbeidet. Men det betyr ikke at alt skal dokumenteres og rapporteres som måloppnåelse.

Jordahl er også opptatt av balansen mellom statlig styring av barnehagearbeidet og de ansattes profesjonskunnskap.

– Vi må ha noen overordnede mål, men det er viktig ikke å underkjenne og frata de barnehageansattes profesjonelle kunnskap, sier hun.

Kompetanse

Torgeir Knag, som er SVs talsperson i barnehagesaker, understreker barnehagenes rolle i språkarbeidet med barn.

– Det er åpenbart at jobben som blir gjort i barnehagene er et viktig bidrag til sosial utjevning.

– SV sto i spissen for å få på plass barnehagene som et tilbud til alle. Men det var bare den første av flere mål. Neste mål må være å heve kompetansen i barnehagene og å etablere solide fagmiljøer. Vi må anerkjenne at det pedagogiske arbeidet i barnehagene er en særegen pedagogikk, ulik fra skolens, og sørge for utdanningsmuligheter og videreutdanning i tråd med det, sier Torgeir Knag.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy