Realfag lekende lett i barnehagen

UTFORSKER: Assistent Martin Wennberg liker at han selv kan legge opp hvordan leken med realfag skal foregå.

UTFORSKER: Assistent Martin Wennberg liker at han selv kan legge opp hvordan leken med realfag skal foregå.

Kathrine Geard

Matematikk, fysikk, kjemi og biologi er lekende lett for ungene i Heer barnehage. I flere år har realfag vært en del av hverdagen.

2015111714283520151117143023

«Vi har ikke læringsmidler, men bruker og utforsker tingene vi har rundt oss i hverdagen.»

Styrer Anne-Lene Dahl

«Da vi startet fikk jeg en aha-opplevelse.» Barnehagelærer Gunn Karin Barlindhaug

kathrine.geard@fagbladet.no

– Kjenn etter, sier barnehagelærer Gunn Karin Barlindhaug og stryker en rosa liten fjær langs kinnet. To-åringene rundt henne trenger ikke bes to ganger. Fjær i skarpe farger kiler straks mot barnehud.

– Er fjæra tung eller lett?

En balje full av vann plasseres midt i flokken. Tro om fjær flyter?

Det er samlingsstund i Blåbærtua, en avdeling i Heer barnehage i Frogn kommune. Ingen gjør notis av Fagbladets observatør. Her er voksne og barn vant med hyppige besøk. Journalister og fotografer fra NRK, TV 2 og trykte medier har allerede vært innom for å rapportere om barnehagen som målrettet har bakt matte og naturfag inn i lek og aktiviteter.

– Det handler om å se matte i alt. Vi har ikke læringsmidler, men bruker og utforsker tingene vi har rundt oss i hverdagen, sier styrer Anne-Lene Dahl.

Politisk satsing

Dette forklarte hun også for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han var på besøk i fjor for å lære om hvordan realfag i barnehagen kan gjennomføres i praksis. For Heer barnehage har lenge gjort det Røe Isaksens ekspertgruppe har anbefalt og regjeringen nå er i ferd med å gjennomføre. Nemlig å sørge for at barn får mer realfag i tidlig alder. I vår fikk 34 kommuner status som landets første realfagskommuner (se egen sak). Og i midten av august la statsråden fram regjeringens nye nasjonale realfagsstrategi «Tett på realfag». Målet er at norske skolelever skal få økt kompetanse i realfag gjennom å styrke innsatsen i den enkelte kommune, i den enkelte skole og barnehage.

Inspirasjon

Ideen om realfagskommuner er hentet fra Danmark som etablerte 25 «Science-kommuner». Et liknende internasjonalt prosjekt for å øke barns interesse for tall, matematikk og realfag, «Science + Math in Outdoor Learning» (SMOL), har pågått noen år i EU-regi. En rekke barnehager i flere land har fått støtte til å delta i programmet, blant andre Gråtass barnehage i Fredrikstad, som også har hatt besøk av Røe Isaksen. De ansatte i SMOL-barnehagene har delt erfaringer og kunnskap om hvordan aktiviteter utendørs kan øke interessen for matematikk og naturvitenskap.

På egen kjøl

Men Heer barnehage ble en realfagsbarnehage helt på egenhånd. Det var Dahl som sjøl tok initiativet til at de skulle starte med realfag for fire år siden. Hun mente de trengte å gjøre og lære noe nytt. Samtidig signaliserte myndighetene at norske barn måtte bli bedre i realfag.

– Det holder ikke med en engasjert styrer for å gjennomføre ny praksis om resten av staben er lunken, sier Dahl.

Morsomt

Gunn Karin Barlindhaug har arbeidet med barn i 32 år. Hun er svært positiv til prosjektet.

– Det er ufattelig morsomt å gjøre sånne ting. Da vi startet, fikk jeg en aha-opplevelse. En del av det vi gjør gjorde jeg før også, men jeg kalte det ikke matte. Nå er alt matte. Det har vært bevisstgjørende for oss, sier Barlindhaug

Assistent Martin Wennberg har kortere erfaring. Han begynte som vikar i Heer barnehage samme år som realfagsprosjektet ble introdusert.

– Jeg kom rett inn i det og syns dette er utrolig gøy. Det er ingen fast oppskrift, vi står fritt til å gjøre det på vårt vis. Det trives jeg utrolig godt med, sier Wennberg.

Holdningsendring

Dahl mener det har vært avgjørende for prosjektet at folk har engasjert seg og syns det er spennende å ta i mot veiledning og opplæring.

– Formell utdanning er ikke så viktig, men holdningen til matte er viktig. Den måtte vi endre.

For å lykkes må man også gjennomføre endringene i det tempoet personalgruppa trenger.

– Vi har ikke måttet skynde oss, men brukt nødvendig tid for å få praksisen til å sitte.

Inne hos «Rollingene» er det Leanders tur til å velge blant ark i ulike farger og fasonger. Han plukker opp ett blått ark og svarer runding når han blir spurt om formen det har.

– Kan dere et annet ord for runding?

– Sirkel, svarer barna i kor.

Nytt språk

Det første året hadde Heer barnehage mest fokus på matte. Det andre året sto eksperimenter i fysikk og kjemi sentralt. I det tredje året kom biologi inn. Nå er stikkordet IKT samtidig som de pusser på helheten.

Styreren understreker at de legger vekt på førmatematisk forståelse. Det vil si å la ungene møte realfag i hverdagssituasjoner. Verden er full av matte. Det kan være antallet brødskiver til frokost, å dekke på nok glass til alle, eller å teste hvor mange barn det er plass til i en pappeske.

– Det dreier seg mye om å sette ord på det ungene observerer. Før brukte vi et mer estetisk språk. Ting var fine og flotte, sier Dahl.

Nå bruker de heller begreper som beskriver mengde, avstand, størrelse, form eller vekt

– «Oi, den var lett», kan vi si. Det trigger automatisk ungene til å kjenne etter.

Gammelt nytt

Telling og andre enkle former for matte er ikke noe nytt i barnehagen. Det sto på pensum på 90-tallet da Dahl tok sin utdanning.

– Ja da, dette har vi «alltid gjort». Men forskjellen er at vi i denne barnehagen gjør dette helt systematisk.

Før påpekte kanskje de voksne at snøen var kram når de laget en snømann. Nå legger de også vekt på at snømannen består av tre snøkuler, og spør hvor mange de må være for å flytte den største. Slike ting.

– Det setter i gang masse resonnering og refleksjon hos ungene.

– Dere driver ikke med læringsmål, men har dere sett effekter av arbeidet?

– Ungene har iallfall utvidet vokabularet. Vi observerer at de prater med helt andre ord enn før. Foreldrene forteller også at ungene reflekterer og resonnerer på en annen måte enn søsken som gikk i barnehagen før vi startet prosjektet.

Fokus på fag

En mulig framtidig effekt er at det blir lettere for ungene å tilegne seg abstrakte begreper når de kommer i skolealder.

– Men det viktigste er kanskje at vi bidrar til en holdningsendring. At ungene erfarer at matte er spennende og gøy, og ikke vanskelig.

– Har du et råd til barnehagene som nå skal i gang med realfag?

– For oss var det nyttig å legge vekt på kompetanseutvikling hos personalet. Ta det sakte, involver alle og vær fleksibel. Veien blir til mens vi går. Vi leverte ikke ny praksis fra dag én, men det gikk fortere enn jeg trodde. Nå er realfag godt innarbeidet hos alle.

Realfagskommuner skal vise vei

34 realfagskommuner er med i regjeringens nasjonale realfagsstrategi.

– Realfagskommunene skal være viktige forbilder ved å vise hvordan vi i praksis kan løse realfagsproblemet vi står oppi, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han presenterte realfagskommunene i vår.

Nå har arbeidet med å styrke kompetansen og utvikle ny praksis startet i barnehager og skoler.

Bakgrunnen for satsingen er det regjeringen har definert som et «alvorlig realfagsproblem i norsk skole». Nå setter statsråden sin lit til at kommuner med en helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager er en effektiv oppskrift for å heve kunnskapsnivået.

Forbilder

Modell for realfagskommunene er 25 danske «Science-kommuner» som hadde sin prosjektperiode 2008–2011. Ifølge den internasjonale undersøkelsen TIMSS 2011 fikk elevene fra Science-kommunene bedre resultater i matematikk og naturfag enn elever i andre kommuner.

20 millioner kroner ble satt av til å opprette realfagskommuner i 2015. Utdanningsdirektoratet valgte ut 34 kommuner spredt over store deler av landet. Alle fylker, unntatt Vest-Agder der ingen søkte, har fått egne realfagskommuner.

Både kommuner med svake matteresultater blant elevene og kommuner med gode resultater er plukket ut. Ulik størrelse og geografisk spredning er også vektlagt for å samle flest mulige erfaringer.

Fire mål for realfag

Realfagsstrategien har fire overordnede mål. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

For å oppnå målene vil departementet gjennomføre flere grep. Ett tiltak er å gjennomgå og fornye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver for å styrke det realfaglige innholdet i barnehagene. Et annet er å styrke arbeidsmåter og undervisningspraksis i barnehage og skole.

– 97,5 prosent av alle norske 5-åringer går i barnehage. Samtidig vet vi at lek med tall og matematiske begreper i barnehagen gir bedre tallforståelse når barna begynner på skolen, påpekte statsråden.

Regjeringens strategi for økt kompetanse i realfag, «Tett på realfag», gjelder fra 2015 til 2019. Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre og forplikte dem som er tettest på barn og unge: lærere, ledere, andre tilsatte og eiere i barnehager og skoler.

Realfagskommuner

Dette er de 34 realfagskommunene som mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet:

Alta, Arendal, Asker, Bodø, Bærum, Eidskog, Flora, Giske, Gjerstad, Gjøvik, Harstad, Karmøy, Kongsberg, Kongsvinger, Larvik, Leksvik, Moss, Nes, Odda, Oslo, Overhalla, Rana, Rissa, Sande, Sandnes, Sarpsborg, Skien, Steinkjer, Tolga, Trondheim, Tromsø, Ullensaker, Vestre Toten og Vestvågøy.

Heer barnehage

Ligger i Frogn kommune, Akershus fylke.

80 barn i alderen 1–6 år, 21 ansatte fordelt på 17 stillingshjemler. Dessuten en lærling og periodevis elever fra barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Drømtorp videregående skole

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy