Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

MER: Slik kjemper de mot mobbing

I Dambråtan barnehage i Lier kommune omgås daglig 85 barn og 24 ansatte. En grønn stripe lyser når lydnivået er akseptabelt. Heves stemmene, lyser et gult felt, og ved roping varsler et rødt lys at støynivået er for høyt.

– Det er lite skrik og skrål i denne barnehagen, forsikrer styrer Gunn Sorknes Bogerud.

– Det røde lyset er et fint signal om at det snakkes for høyt. Vi har flyttet lydøret rundt og brukt det i ulike rom. I perioder legger vi det vekk, det gir bedre effekt enn om vi bruker det hele tida.

LES OGSÅ:

Barnehage vant Akanprisen

Realfag lekende lett i barnehagen

Først ut med lydøre

Så har de også lang og god erfaring med bruk av støydempende tiltak og bevisstgjøring av de ansatte. Dambråtan var blant de første som tok i bruk et såkalt lydøre, en støymåler som Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) delte ut for noen år tilbake.

Hun mener støymåleren er et godt hjelpemiddel og dessuten er det morsomt for ungene.

– Av og til roper vi litt for å se om det lyser rødt, eller prøver forskjellig volum på stemmene våre for å få fram de ulike fargene. Det er ikke farlig om det lyser rødt innimellom, men det bør ikke være rødt over lengre tid.

LES MER

Riktig med fotoforbud i barnehagen?

Språkbråk i barnehagen

Sol og måne i taket

Etter en ombygging i 2009 er barnehagen også utstyrt med fysiske lyddempende tiltak. Det vil si plater på vegger og tak. Barnevennlig utformet som skyer, sol og måne. Dessuten deler de alltid barna inn i små grupper, og er nøye med å møblere slik at det blir kroker for ulike aktiviteter. Det skjermer også for lyd. Like viktig er hvordan de voksne opptrer overfor barna. De ansatte har snakket mye om dette og er veldig bevisste.

– Vi har alltid hatt fokus på å bruke innestemmer og snakke rolig med barna. Det er ikke lov å rope tvers gjennom rommet eller ute for den del. Med lavere stemme må du gå bort til dem det gjelder, sier styreren, som vet av erfaring at unger roper om de voksne roper. På samme måte aper de lave stemmer, sier Sorknes Bogerud.

– Hvisker du til barn, svarer de med å hviske tilbake.

Nedsatt hørsel

Mange arbeidsfolk bruker hørselvern på jobben. Grensen for arbeidslivets krav om hørselvern går ved 85 desibel. Ifølge HLF kan barneskrik måle hele 115 desibel. Arbeidstilsynets undersøkelser i barnehager viser at 75 prosent av barnehageansatte er utsatt for plagsom støy, og 25 prosent har nedsatt hørsel. HLF påpeker at når målingene viser at det er for høyt støynivå i barnehagene og at de voksne får hørselsskader, vil dette også gjelde barna. De viser til at svenske undersøkelser har avdekket at ett av åtte barn har øresus som følge av støy.

Det er nylig foretatt hørselsmåling på ansatte i Dambråtan barnehage, men testen viste at de aller fleste var innenfor normalen. Og de få som fikk påvist nedsatt hørsel, hadde det før de begynte i barnehagen.

Rimelig forebygging

– Det sies at folk får nedsatt hørsel av å jobbe i barnehage, men det er det ikke belegg for her iallfall, påpeker Sorknes Bogerud, som er opptatt av at de forebyggende tiltakene handler mest om barns oppvekstmiljø. Samtidig vil naturligvis alle ha et rolig arbeidsmiljø.

Hun mener det er noe alle barnehager kan oppnå. Det handler først og fremst om å være bevisst, snakke like rolig til barn som til voksne, og sørge for noen enkle, fysiske tiltak som ikke koster all verden

HLF har laget en informasjonspakke myntet på barnehager med brosjyre til de ansatte og plakater. Brosjyren inneholder blant annet forslag til aktuelle praktiske tiltak. Det er også utviklet en nettside – God lyd i barnehagen – for å spre informasjon om lydvett og tilby praktiske øvelser. Der finner du blant annet Skriketrollet, et lite troll som elsker bråk. I barnehagen kan man bruke historiene om trollet for å bevisstgjøre barna om støy, og hva som skal til for å få det til å forsvinne.

Få flere nyheter gjennom Fagbladets nyhetsbrev