Større kommuner førte til bibliotekdød i Danmark

KAN BLI FÆRRE: I Danmark ble mange bibliotek og filialer lagt ned etter kommunereformen i 2007. Det samme kan skje i Norge hvis antall kommuner blir betydelig redusert, men leder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, tror ikke det kommer til å skje. (Illustrasjonsfoto)

KAN BLI FÆRRE: I Danmark ble mange bibliotek og filialer lagt ned etter kommunereformen i 2007. Det samme kan skje i Norge hvis antall kommuner blir betydelig redusert, men leder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, tror ikke det kommer til å skje. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

Kommunereformen i Danmark i 2007 førte til at mange bibliotek ble nedlagt. Leder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, tror ikke det samme vil skje i Norge.

2015091312502720150913125027

– Bliblioteket er det eneste stedet der du kan gå inn og oppholde deg uten at noen spør hva du gjør der, eller at du må kjøpe noe for å få lov å være der.

Mariann Schjeide, Norsk bibliotekforening

per.flakstad@fagbladet.no

– Bibliotekene er sårbare fordi kommunene – uansett hvor store de er – har en lovhjemlet plikt til å ha kun ett bibliotek. Samtidig tror jeg ingen norske lokalpolitikere kommer til å forsvare å slå sammen kommuner med argumentet om at da kan bilblioteker legges ned, sier Mariann Schjeide til Fagbladet.

Mange bibliotek nedlagt

Norsk bibliotekforening har advart mot konsekvensene av den kommunereformen som regjeringen kjemper for å gjennomføre. Nå som det nærmer seg kommunevalg, er den uklar om målsettingen for reformen, men da den ble lansert, mente regjeringen at antall kommuner ideellt sett burde reduseres fra dagens 428 ned mot 100.

I ytterste konsekvens kan det åpne for at lokalpolitikere med trange budsjetter kan legge ned tilsvarende mange biblioteker.

Lagt ned i Danmark

I Danmark er i underkant av 350 biblioteker og filialer lagt ned siden 2006, omkring halvparten av dette har vært en direkte konsekvens av landets kommunereform, ifølge Danmarks bibliotekforening.

Men nedgangen i bliblioteker og filialer startet lenge før. Fra 1988 til 1996 forsvant 425 bibliotek og filialer, ifølge en undersøkelse fra det statlige organet «Styrelsen fort bibliotek og medier», skriver Klassekampen.

Norge har vært gjennom den samme utviklingen. De siste 20 årene er antall bibliotek halvert til dagens 688, ifølge avisa.

Sårbart

– Dette viser alvoret i situasjonen og hvor sårbart bibliotektilbudet er, sier Mariann Schjeide.

– Samtidig tror jeg tilstrekkelig mange lokalpolitikere har forståelse for hvilken rolle bibliotekene spiller i et lokalsamfunn. Da tenker jeg ikke bare på utlån av bøker, men bibliotekenes rolle som sosial møteplass, som et sted der alle kan hente den samme informasjonen uten å måtte betale for den eller abonnere, og som et sted hvor det foregår kulturelle aktiviteter, seminarer og debatter.

– Jeg tror også mange lokalpolitikere har fått med seg at bibliotekene er en av de tjenestene som skårer aller best i spørreundersøkelser om hvilke kommunale tjenester innbyggerne er mest fornøyd med, fortsetter hun.

– Derfor tror jeg lokalpolitikere flest vil kvie seg for å endre bibliotektilbudet på en måte som innbyggerne vil oppleve som dramatisk, sier Mariann Schjeide.

Bekymret for avstander

Lederen i Fagforbundets faggruppe for bibliotekansatte, Randi Lundvall, er bekymret for situasjonen med færre kommuner.

– Dersom konsekvensen er at bibliotek blir nedlagt, så kan det få svært negative følger for blant andre barn og eldre fordi avstanden til nærmeste bibliotek blir for lang, sier hun til Fagbladet.

– Norge er et land med spredt bebyggelse i mange landlige kommuner. Kollektivtrafikken i disse kommunene er heller ikke alltid så godt utbygd. Dermed kan en stor gruppe mennesker miste muligheten til å bruke bibliotekene, sier hun.

Viktig demokratisk rolle

– Bliblioteket er det eneste stedet der du kan gå inn og oppholde deg uten at noen spør hva du gjør der, eller at du må kjøpe noe for å få lov å være der. Slik sett er biblioteket helt unikt, sier Mariann Schjeide.

– Vi vet at mange eldre har det som en nærmest daglig rutine å besøke biblioteket, kanskje for å lese aviser eller blader, eller bare for å møte andre mennesker – kanskje de eneste menneskene de møter den dagen, fortsetter hun.

Klasseskille

I dag snakker vi også om et informasjonsklasseskille mellom de har kunnskap og de som ikke har det. I lokalsamfunn finnes det mange mennesker som skaffer seg mye av den lokalkunnskap gjennom sine bibliotekbesøk; dette kan dreie seg om avislesing, eller om at de på biblioteket har tilgang på offentlige dokumenter som de får hjelp til å finne fram.

– Når vi også vet at biblioteket arrangerer debattmøter og flere steder seminarer om aktuelle lokale saker, så mener jeg vi har dekning for å si at bibliotekene og de som jobber der med å tilrettelegge informasjonen, spiller en viktig demokratisk rolle, mener Schjeide.

Derfor er hun også opptatt av at både bibliotekansatte og innbyggere hele tiden må fortelle politikerne hva bilbiotekene betyr og hvilken viktig oppgave de fyller.

– Vi må levere premissene for debatten og de beslutningene som blir tatt politisk. Hvis mange nok hever stemmen og forteller politikerne hvor viktig biblioteket er, desto vanskeligere blir det å redusere tilbudet, sier Mariann Schjeide.

Større fagmiljøer

Samtidig mener hun det ikke trenger å være entydig negativt å redusere antall små filialer med svært begrenset åpningstid.

– Sammen med færre og større kommuner, kan dette gi større og mer fleksible fagmiljøer i hovedbibliotekene, og det kan gjøre det lettere å tenke nytt. For eksempel kan bokbusser erstatte filialer med bare noen få timers ukentlig åpningstid, og på den måten gi et bedre tilbud til innbyggere, sier hun.

Mer digitalt og mer debatt

Onsdag la kulturminister Torhild Widwey fram en ny nasjonal bibliotekstrategi som skisserer tre hovedområder der Nasjonalbiblioteket skal bidra til å styrke folkebibliotekene:

* Nasjonalbilbioteket skal levere en felles digital infrastruktur gratis til folkebibliotekene, som dermed får frigjort midler til å drive bibliotek.

* Bibliotekene kan få støtte til å tilrettelegge for aktiviteter og arrangementer, slik at de kan utvikles til debatt- og litteraturhus.

* Flere ebøker og mer digitalt innhold skal bli tilgjengelig i bibliotekene.

Formålet med den nye strategien er å utvikle gode digitale tjenester og folkebibliotekene som kultur- og debattarena:

Bibliotek er god butikk

I Danmark har økonomer undersøkt hvilken verdi bibliotekene tilfører samfunnet, og regnestykket viser at bibliotekene årlig øker det danske bruttonasjonalproduktet med 2 milliarder kroner.

Samfunnsgevinsten kommer, ifølge «Copenhagen Economics», som et resultat av at bibliotekene er en av de viktigste ressursene når barnas leseferdigheter stimuleres utenfor skoletiden.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy